Bakagaijin: A Weegie in Japan

torsdag 15. januar 2009.

Ville skrive et siste innlegg, enda sikkert ingen som kommer til å sjekke bloggen nå.

Mandag så møtte jeg Michiyo for å spise suupkare (Hmmm.... oishii!!!), før vi stakk på Gaijin-bar. Der kom Matsui og Kenshin også, som ikke kom på lørdag, grunnet seijinshiki (Coming of age dagen for jentene i Japan) på mandag, så som frisører var det masse hår å style for de. Michiyo ville finne på noe med meg den siste dagen, så vi undret litt på hva vi skulle gjøre. Tenkte såvidt på å dra til Otaru, en litt eldre del av Sapporo som er kjent for glass-kunst og musikk-bokser (klarer ikke å huske det norske navnet, men smykkebokser som lager lyd når man åpner de...). Da viste det seg at Matsui faktisk kommer fra Otaru, så han og Kenshin ville mer enn gjerne ta oss med dit. Hvilket var veldig bra, siden det er et stykke dit og Matsui hadde bil :)

Så dagen etterpå drar jeg med meg kofferten ut av Michiyos leilighet og vi drar for å møte de foran Bikkuri Donkey. Såvidt ute av døren ringer telefonen til Michiyo, og det viser seg å være broren hennes som ringer for å si at moren hennes hadde brukket benet og var innlagt på sykehuset.... Så da måtte jeg dra alene med to japanske menn for å se på glass-kunst og musikkbokser... Ikke kleint i det heile tatt...

Så vi sa hadet til Michiyo og dro av gårde. Vel fremme så vi på fantastiske musikkbokser og glasskunst (Magnor Glassverk, gå og legg deg, liksom!), og var overrasket over at den mest begeistrede over alt dette antakelig var Kenshin...

Vi gikk såvidt innom et fiskemarked, og ble igjen overrasket da det viste seg at en gammel bekjent av Kenshin jobbet der. Så vi fikk ganske god kamskjell, og koste oss, da klokka plutselig var fire... da vi skulle ha vært på Beer Garden og møtt Akiko og en fransk fyr som heter Damien...

Så jeg snakket med Akiko som ventet på oss på Beer Garden, og vi dro av gårde igjen. Sånn rundt halv 5, etter å ha plukket opp Damien, møtte vi Akiko utenfor stedet. Så vi satte oss for å spise kjempegodt lammekjøtt (som Sapporo er kjent for) og koste oss med Nomihoudai. Rundt sju reiste vi til Gaijin-bar så jeg fikk en siste øl der før jeg dro av gårde til hotellet ved Chitose flyplass. Møtte Jeff, en engelsk kokk jeg hadde møtt før som også skulle dra den kvelden, og fikk sagt hadet igjen til Fred, Andrew og Vibes som også kom innom denne kvelden. Jeff dro føre til hotellet, og tilslutt klarte jeg å si hadet (eller, mata ne, for vi regner med å møtes igjen) til Michiyo, før vi dro til Sapporo stasjon så jeg fikk tatt toget til Chitose. Fikk sagt mata ne til Akiko, ganske rørende siden vi begge var på gråten, og hadet til Kenshin og Matsui før jeg dro for å ta toget.

På plass på hotellet viste det seg at jeg hadde et gratis måltid, så da gikk jeg videre til Loungen der for å bruke kupongen min. Der møtte jeg Jeff igjen, så tok en par øl med han føre det stengte klokka tolv og gikk til rommet mitt for å sove ut.

Jeg var ganske sliten da jeg sto opp klokka sju igjen og måtte stresse litt med å komme til gaten halv åtte, siden flyet dro kvart på, så jeg rakk ikke å ringe Akiko før jeg dro som jeg hadde lovet (må sende mail til henne etterpå...). Så hadde jeg tenkt til å prøve å ringe da jeg kom til Nagoya, som jeg hadde tenkt til med Chris også, siden han hadde bursdag og jeg hadde ikke snakket med han siden søndag. Men fordi det snødde så mye på Chitose ble flyet forsinket... Så da vi ankom Nagoya hadde de en ansatt som dro meg avgårde til international tranfer, og jeg måtte bare dra meg til gaten så jeg rakk neste fly...

Flyturen var for det meste greit. Jeg endte opp mellom to kvinner med små barn, men de oppførte seg for det meste så det gikk greit. Tolv timer senere var vi på Frankfurt, så hadde litt tid og gikk innom Tax free'n for å bli kvitt litt penger... Så var det videre til Gardermoen og møtte pappa og Inger Hilde. Var veldig godt å se de igjen. Vel hjemme kom Liv også, så fikk hilse på henne. Fikk så ordentlig brødskive med prim, brunost og leverpostei... nam nam!!

Så veldig godt å komme hjem må jeg si, men trist å ha dratt ifra alle i Sapporo... Sendte melding til Michiyo som var glad for å høre at jeg kom hjem trygt, og hun ga meg mail-adressen til Chris så jeg fikk sendt mail til ham. Har ikke fått svar, så får se om jeg hører noe mer fra ham... Han var jo ikke så glad for at jeg dro på bursdagen hans...

Uansett, håper virkelig jeg får muligheten til å dra tilbake til Sapporo. Til høsten drar jeg antakelig til Chiba og blir der til våren. Tror det blir morro der også, men håper jeg iallfall får muligheten til å ta en tur til Sapporo (håper virkelig at jeg kan se snø-festivalen der i februar) og hilse på folk igjen.

Men nå er jeg hjemme igjen, og gleder meg til å se alle igjen!!!

"Colourful" World, "Colourful" Life
20:39