Bakagaijin: A Weegie in Japan

torsdag 30. oktober 2008.

Hoi, har vært litt lang dag idag gitt.

Vi startet dagen med gramatikk, ganske greie punkt (hele tre stk, liksom) og jeg klarte å bruke alle i Check-out'n idag *Yatta!!* Hehe. Vi hadde bare to timer idag, siden vi klokken tre skulle ha et ekstra fag; te-seremoni...

Burde vel ikke nevne at jeg så ikke frem til den...

Det som enda verre var enn tanken på å sitte på knærne i en og en halv time (rett på tamami-matter, altså ingen puter), var det faktum at vi fikk visst ikke lov til å bruke jeans (eller, det var ingen krise om man dukket opp i jeans, men skulle helst ikke), og jeg har kun jeans... Men vi kunne bruke skjørt, så heldigvis hadde jeg en kjole med meg, så jeg tok på den. Jeg hadde ikke strømpebukser, men hadde heldigvis hvite knestrømper (enda et krav; hvite sokker...), så tok til takke med at jeg slapp å vise frem de bleike hårete legga mine. Det som var veldig dumt med det, var at under hele seremonien skrapte de bare knærne mine mot tatamimattene, og ved ettersjekk så har jeg noen kjedelige skrubbsår (dette man kaller ekstrem-te??). Det var utrolig vondt å sitte på knærne hele tiden (siden jeg hadde kjole hadde jeg ikke lyst til å prøve meg på å sitte med beina i kors...), og da jeg endelig fikk reise meg opp fikk beina skikkelig sjokk av at blodet kom tilbake, at det var såvidt jeg klarte å kravle meg tilbake til dormen (så det er sagt; teseremoni-rommet er rett ved siden av dormen vår...).

Men, da jeg har fått klaget ferdig, må jeg si at det var en artig opplevelse. Greit å kunne slike ritualer, og tiden gikk faktisk overraskende fort. Men jeg vet ikke om jeg nødvendigvis gleder meg til neste teseremoni (vi har to til i år...). Jeg skal iallfall kjøpe meg noen skikkelig digge joggebukser, og sy inn skikkelig pute på knærne til neste gang...

Da vi var ferdige, skulle vi bli med Akiko til byen igjen. Imorgen kveld er det nemlig Halloween-fest, så da må man ha kostyme. Siden jeg har kongekostymet hjemme (Flyvertinnedrakta til Britney Spears fra Toxic-video'n <3), tenkte jeg at jeg skulle være litt økonomisk, og bruke den svarte kjolen jeg har og heller kjøpe litt accessories. Så jeg, Miika og Ksenia ble med Akiko for å møte Ayumi og Jørgen inne i byen (Jørgen måtte til tannlegen, that bastard, så han slapp unna teseremonien...). Så var det inn på en butikk med diverse av kostymer. Det ble vel ikke noen storhandel på noen; Miika kjøpte en finlandshette (Han er jo Finsk), Ksenia en kattekostyme, Jørgen fant ut at han skulle mekke på egen hånd, mens jeg kjøpte en liten, lilla (ganske søt, egentlig) heksehatt, falske øyenvipper og nettingstrømper, så da er det meste klart. Etterpå gikk vi for å spise MOS-burger, min første gang faktisk, og det var ganske godt sammenlignet med andre junk food-kjeder. Så splittet vi opp, så jeg dro hjem med Miika, og nå sitter jeg her og skriver :)

Så da var det egentlig ikke så mye å skrive om, egentlig...

Hmm, sjekke om visse folk spiller Super Mario... hehe ;)

"Colourful" World, "Colourful" Life
20:46

onsdag 29. oktober 2008.

Dagens;

Krona; 100 yen - 7,11 NOK, så det tar seg litt opp igjen... men ikke nok, spør du meg!!

Været; Litt sånn fare for småregn, 7 grader, så det begynner å bli kaldere...

Skole; dialogprøve og tale.

Humør; Ganske fornøyd egentlig, så foreløpig bedre humør enn andre vil jeg tro

Lyst til; å shoppe!

Jadda, idag var det dialogprøve... Jeg leste ikke til den... (jeg fant ut at surfthechannel.com hadde 5 nye episoder fra sesong 4 av Supernatural, så ble distrahert igjen...) Jeg forsov meg (vi skulle ikke møte opp føre prøven kl 10, så da var det veldig godt å lukke øynene igjen...) så 09.50 var det en ganske stressa Emmelie som sto opp og møtte opp usminka, såvidt vasket og tannpusset og stressrøyket en kistespiker til prøva. Jeg tror jeg så ganske uttafor ut...

Men vi fikk prøven, og jeg satte igang. Og til tross for at den tomme magen min var i dårlig humør og kjeftet høylydt på meg hele timen, gikk det ganske bra! Lurer på om hjernen min kanskje fungerer bedre på standby...

Etter prøven var det fri til vi skulle holde tale halv to, så jeg fikk spist, sminket meg og se på Miika som spilte Super Mario. Jeg var ferdig med talen, og hadde til og med skrevet den på data og lagret på minnepennen min. Hender jeg er flink jente!!

Så var det tid for tale, og det var da min tur til å være "programleder" (det er en skikkelig seriøs time, altså! En skal være programleder og introdusere talerne, oppfordre til spørsmål og kommentarer), det gikk greit. Dagens tale var brev, hvilket var ganske greit. Hadde mange diverse former, noen var så flinke at de brukte keigo (Japansk språkform, hvilket vil si at man bruker honorable og humble form ovenfor en med høyere status), mens jeg (som var dagens programleder og derfor måtte fremføre til slutt) var den eneste som hadde skrevet til en venn og derfor brukte kort form (ganske forenklet japansk, hvilket tidligere var vanskelig nok). Akiko og Ayumi var også med idag, og det virket som at de syntes det var moro og se oss i action i timen.

Så skulle vi på datarommet for å skrive ned talen (for min del så var det bare å stikke inn minnepennen og skrive ut, ganske digg), føre vi skulle til Hiromi-senseis kontor for å levere talen, og... dum-dum-DUM!! Få feedback på prøvene...

Siden jeg ikke måtte skrive ned talen min, var jeg ganske raskt på plass på kontoret, men der var det ingen... jeg ventet i en par minutter til Hiromi-sensei og Ooyama-sensei kom, ganske imponerte over at jeg var allerede ferdig. Så var det feedback, Ooyama så ut til å være ganske henrykt over mitt resultat på dialogprøven (43.5/61), og jeg lurer på om det kan være fordi alle andre var ganske leie av prøve og dialog at det kanskje var av det bedre resultatet... men jeg har ikke hørt med de andre enda, så vet ikke.

Hiromi var fornøyd med gramatikk-prøva mi (81/108), enda det var en del irriterende feil, men sånn går det når man ikke forbereder seg, og så var det kanji-prøva mi... seriøst, jeg venta meg at jeg hadde driti meg skikkelig ut og at de kom til å ta en skikkelig alvorsprat med meg, så negativ var jeg til den prøva, men jeg fikk faktisk 67/82. Greit, ikke imponerende, sikkert av de dårligere resultatene i klassen, men jeg var overrasket over at jeg faktisk hadde klart mer enn halvparten!

Så nå er jeg spent på hvordan det gikk med resten!

"Colourful" World, "Colourful" Life
15:59

tirsdag 28. oktober 2008.

Ææææsj, hadde oppsummeringsprøve idag... var oppe til klokka to igår, og nei, jeg kan dessverre ikke skryte på meg at det var fordi jeg var ii gakusei... Vel, jeg øvde litt på kanji innimellom på kvelden, men det var først og fremst fordi jeg oppdaget surfthechannel.com, og fant ut at jeg kunne endelig tilfredsstille mitt guilty pleassure behov (igår gikk den til alle episodene av Supernatural jeg ikke fikk med meg fordi jeg dro hit), siden de TV-kanalene vi har her er helt r*va. Så idag funderer jeg på om jeg skal ta opp Top Model, The Black Donnelys (alltid hatt lyst til å se den serien!) eller de episodene av Dead Like Me jeg ikke rakk å se hjemme, får se hva de har å by på...

Men, prøva var ikke så fæl egentlig, gramatikkdelen gikk så det suste til tross for at jeg ikke har lest noe av det, så det er jo et greit tegn, jeg har tydeligvis lært noe. Men til tross for at jeg faktisk har øvd på kanjier, gikk ikke det så bra... men det var vel egentlig som forventet, det er altfor mye, og jeg ligger altfor langt etter, så jeg tror jeg rett og slett må finne et eget system (som kommer til å ta iallfall to kvelder å få ordnet, hvilket jeg egentlig ikke vil få tid til *sukk*), skal jeg komme meg noen vei der. I første omgang får jeg bli flinkere til å studere litt kanjier hver dag. Neste uke har vi fri på mandag (bunka no hi) og tirsdag (skolens bursdag, får fri til og med da. <3 Japan) så får bare bruke de dagene til å oppdatere meg.

Men idag var det noe mer spennende som skjedde; vi er så populære her oppe at til og med førstesekræteren fra den norske ambassaden kommer helt fra Tokyo for å hilse på oss!! Vel, egentlig så skulle hun besøke en ny konsulat i Sapporo, og så ville hun se hvordan ordningen var her også med det samme.

Det var artig, vi fikk mat og satt og snakket sammen, litt artig å snakke norsk med litt andre folk, så det var en ganske grei avveksling.

Men nå så må jeg bare øve bittelitt på dialogprøve imorgen, føre jeg begynner på talen vi også skal ha imorgen (tema; brev, så den burde være grei).

"Colourful" World, "Colourful" Life
14:09

mandag 27. oktober 2008.

Så var det starten på en ny uke, ikke så mye som har skjedd siden igår, men tenkte jeg kanskje kunne ta en generell oppdatering.

Krona; Den norske krona bare fortsetter å falle, så nå er det 7,42 kr per 100 yen. Ergo, tar jeg ut 10000 yen, betaler jeg 742 kr. Det suger, og er ikke noe spesielt morsomt å ikke helt vite om krona vil ta seg opp igjen, siden vi skal betale husregning her også. Irriterende, siden vi skal betale for alle månedene på en gang, og jeg tenkte jeg skulle være smart og ta det med en gang så det var ute av verden. Hvilket hadde vært veldig smart, fordi den kommer på 105 000 yen. Altså da hadde det kostet meg litt over 6000, nå nesten 8000... så der kunne jeg spart 2000 kr. Så jeg håper virkelig at krona tar seg opp igjen. Får tro at den iallfall ikke faller mer i kurs!

Været; Været har jeg ikke sagt så mye om. Det ble veldig brått høsten her, faktisk på høstdagen (23 September), så det har regnet en del her. Men vi har hatt noen fine dager, og da har høsten her vært veldig vakker. Her blir trærne skikkelig røde på høsten, og det er veldig fint å se på. Temperaturen ligger vel på mellom 10 og 13 grader, tenker jeg, så begynner å bli kaldt, men man overlever uten å pakke seg inn så altfor mye. Faktisk synes jeg det er litt for varmt på natta nå som de har satt på varmen.

Studiene; det går så som så... er passe lei, men klarer meg greit. Burde bli flinkere til å pugge kanjier, men det er ganske mange lekser, og helga har en tendens til å brukes til litt annet. Timeplanen har vært mandag; Prøve og lesestykke (da har vi et lesestykke pr kapittel i arbeidsboka. Da hører vi stykket på CD, for så å lese og svare på spørsmål... zzzZZZ).

På tirsdag har vi dialoglesing hvor vi får diverse ark som beskrive hvordan vi skal, for eksempel, be om en tjeneste. Da får vi se hvordan vi gjør det overfor en meue (en med høyere status, for eksempel en sensei) og uformelt. Så leser vi dialoger fra arbeidsboka. Det er omtrent like spennende som det høres ut som...

På onsdag er det lang dag og da bruker vi å ha rollespill (altså vi lager dialoger og fremfører de) og lytteøvelser - en del er fra arbeidsboka da vi hører et stykke og svarer på spørsmål. Den andre er øvelse til Proficiency testen, som går ut på å høre en masse stykker hvor vi skal svare på spørsmål med alternativ. Det går ganske fort, og det er ganske mange av oss som sliter med det... men jeg har funnet ut at jeg er ganske flink til å gjette!!! Så har vi matfri, før vi kommer tilbake for å fremføre tale. Liker ikke den timen... så går vi på datarommet og skriver ut talen og leverer den så lærerne kan finne frem den røde pennen sin...

På torsdag og fredag er det grammatikk. Det er vel de timene jeg foretrekker, siden gramatikk er det jeg forstår best. Da går vi som regel igjennom forskjellige grammatikkdeler, hvor vi må komme på eksempler til hver av de, og som regel må vi alltid ha en check in hvor vi prøver å fortelle noe ved å bruke mest mulig av grammatikken vi har lært den timen. Den er litt kjedelig, siden jeg føler ikke at jeg klarer å fortelle noe ved å gå ut ifra grammatikkpunkter, men det bruker å gå seg til. Bruker man tre stykk, så har man klart seg liksom.

I tillegg har vi en del lekser og forberedende ark vi må gjøre, så det er en del i løpet av ei uke...

Tja, noe mer som kan være av interesse vet jeg ikke (og jeg tenkte på disse tingene som av interesse, så der kan man se...). Siden det går med mye tid til skole så er det ikke så mye spennende å skrive om, men kan vel da kanskje oppfordre folk til å komme med litt spørsmål; hvis det er noe spesielt folk har lyst til å vite, så er det bare å si ifra, så skal jeg se om jeg kan komme med noen spennende svar.

"Colourful" World, "Colourful" Life
12:36

søndag 26. oktober 2008.

Siden det høljregnet og vi egentlig var ganske slitne på fredag, ble det ingen tur til TV-tårnet. Istedet ble jeg sittende å se på Miika og Jørgen spille Super Mario. Det var egentlig moro. Lørdag sto jeg opp ganske tidlig, så jeg satte igang med vask av sengetøy og rom, var og handlet og fikk endelig postet noen brev jeg skrev for vel to uker siden og noen ekstra postkort, så da kan folk hjemme bare glede seg til noen få ord fra meg :)

Så ble jeg sittende og se på at Jørgen spille Super Mario (folk blir ganske hekta på det), prata litt om den økonomiske situasjonen med de andre, siden det er en ting at ting er dyrere nå, men det blir noe annet når man faktisk har tenkt til å reise litt rundt i en par uker. Men forhåpentligvis så går det vel bra, får tro at kronen klarer å hente seg. På den ene siden så er vi jo ikke islendinger... Kanskje jeg skal ta en tur dit neste år, siden det er ganske billig for oss der ;) Alltid hatt lyst til å dra dit, så hvorfor ikke?

Siden det var lørdag, ble folk fort rastløse og dro ut litt hver for seg. Jeg dro innover til byen og satt og pugget litt kanjier på Exelsior cafe, det samme stedet hvor vi møtte Jimmy. Etter en par timer kom Jørgen og Ayumi dit også, etter en tur på Jupiter (en matbutikk som har ganske mye importert mat) for lakrisjakt (Japanere hater lakris, så det finnes ikke her. Helt greit for min del) og en tur til frisøren. Jørgen var ikke fornøyd.

Så etter å ha sittet litt med lesing og tvangsforet Ayumi med lakris (hun var ikke overbegeistret...) stakk Jørgen og jeg på Jersey Bar. Der var det ganske lite som skjedde, men vi fikk noen riskaker av sjefen der (yess, vi er blitt stamgjester!!). Etterhvert dro vi M's Place (eller pallace, husker ikke helt nøyaktig) hvor vi feiret Akikos bursdag, for å se om vi fant noen kjentsfolk. Det var noen gaijiner der, men ingen vi kjente. Vi pratet så vidt med de før de dro videre til et sted som het Booty (...). Så ble vi sittende og prate med ei jente fra Taiwan som het Yumiko og en fyr som het Matsui. Etterhvert dro flere av oss videre til karaoke :D Stedet var ganske billig (1500 yen), men det var dårlig utvalg av både sanger og drinker (de hadde ikke øl heller, av en eller annen grunn...) så tror ikke jeg er så nøye på å dra dit igjen. Så var det på tide og dra hjemover igjen, så føre vi gikk for å t-banen fikk jeg gitt Yumiko og en fyr som het noe med Ken (Kengetsu innbiler jeg meg, men er ikke sikker...) mitt hjemmelagde meishikort (visittkort, must her i Japan). Jørgen lo veldig godt av kortene mine. I det minste så har jeg meishikort *hmph*.

Så etter 7 så vaklet vi inn på dormen. Det var litt flaut da jeg sto og tok av meg skoene, og hørte en dør som åpnet. Jeg håpte på at den personen ikke hadde hørt meg, men så tasset Ayumi bort til meg med et stort glis og et høyt Ohayou. Litt flaut å komme hjem da andre står opp for å dra på jobb liksom...

Men det var en bra kveld, enda jeg hadde håpt på å møtt Chris og de :/ men men, vi sees sikkert igjen, uansett. Sapporo ser ut til å bli bare mindre og mindre.

"Colourful" World, "Colourful" Life
15:47

fredag 24. oktober 2008.

Tenke seg til... jeg hadde det faktisk ganske gøy idag! Jeg grudde meg til denne dagen, men det gikk ganske greit, i forhold til mine redsler for å være omringet av japanske femte og sjette klassinger og ikke hadde peiling på hva det var vi egentlig skulle.

Vi dro da fra skolen kvart på åtte, og halv ni var vi på plass ved skolen. Vi ble satt på biblioteket og fikk hilse og snakke litt med diverse folk som skulle fungere som tolker. Så ble vi vist til et klasserom med femteklassingene (var ikke så begeistret da vi så at de hadde hengt opp bildene de tok tidligere... og ja, jeg så virkelig ut som ei narkohore foran Oslo S. Damn it!), og fikk se de leke litt, før de kom med litt engelsk tale som de kunne, og vi ble splittet igjen (nå var vi heldigvis para opp, så jeg hadde Andreas med meg) for å leke bro bro brille, av alle ting (med London Bridge is falling down, vel og merke). Så hadde de et lite foredrag om ris, før de hadde en liten spørsmålsrunde. Da sang de en sang for oss, før vi ble tatt med til et annet rom for å møte sjette-klassingene.

Der skulle vi ha en "bli kjent" lek, som gikk ut på at vi skulle gå rundt og hilse på hverandre, si navnet vårt og noe vi likte eller kunne. Så ble vi splittet igjen for at de skulle lære oss noe japansk. Jeg skulle da lære japansk snurrebass. Først fikk jeg "lære" å leke med en snor, slik som jeg husker vi drev med i barnehagen (da vi lagde "eifeltårnet" og "tekopp"), og fikk da en ganske enkel greie. Så fikk jeg en dings som det hang en snor med en ball på, og det var da meningen at jeg skulle slenge den ballen oppå dingsen (jeg vet, jeg er helt håpløs på å forklare dingser...). Det fikk jeg ikke til. Så fikk jeg da en snurrebass med snor, som var meningen at jeg skulle slynge til bakken (litt som en jojo), for at den skulle begynne å snurre på gulvet. Jeg fikk det til til slutt, men trengs nok litt øving, gitt. Så ble vi flyttet på andre grupper, så jeg endte opp med å lære to japanske sjakk-spill. De var ganske lette, og jeg vant begge (dog, jeg antar at de lot meg vinne...). Så skulle noen få spille trommer, mens resten skulle være med på en ringdans.

Så vi hadde det ganske gøy idag!

Noe annet som ikke er så morsomt for tida, er den norske krona... det var jo typisk at disse greiene skulle skje nå, så krona faller i verdi. Jeg vet ikke hvor mye det merkes hjemme, men det merkes godt her; i løpet av fire uker har 100 yen blitt 2 kr dyrere! Altså når vi kom hit var 100 yen 5 kr, hvilket ville si at 20000 yen (som er det beløpet jeg bruker å ta ut på minibanken iblant, siden alle betaler cash her) var sånn ca 1000 kr. Ikke så verst. Nå er 20000 yen nesten 1500 kr!! Det blir stor forskjell!! Heldigvis er ikke ting her så dyrt at jeg merker det så fælt på lommeboka, men det har gjort at jeg har måttet tenke litt over hva jeg skal bruke pengene på annet enn mat. Så jeg var innom VG.no isted, og la plutselig merke til en artikkel, som sa at Japan er det dyreste stedet for en nordmann akkurat nå (sjekk; http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=530925). Det er så typisk at jeg kan spy...

"Colourful" World, "Colourful" Life
17:35

torsdag 23. oktober 2008.

Etter lang dag på skole igår skulle vi inn til byen igjen. Det var nemlig Akikos 21-årsdag, og da måtte vi ut og feire! Så vi dro inn til Susukino og jeg og Jørgen lo ganske godt da vi kom inn på den Gaijin-baren vi skulle feire på; det var så klart den Chris og de hadde tatt oss med til første kvelden jeg møtte de...

Vel inne og opp en del trapper fant vi så en del av folka fra IFA. Så da var vi igang. Så vi fikk en drink hver (var jo tross alt skolekveld...), og masse mat! Japanerne er veldig glade i å spise lite av veldig mye, så det kom fat på fat med diverse vestlig mat som pommes friets (eller, freedom fries! sikkert ingen som skjønte den uansett...), pasta, salat og mac and cheese. Veldig godt, og veldig mettende.

Så var det tid for gaver, og du kan her se en veldig glad Akiko med en masse gaver.

Og her er en veldig fornøyd Akiko med gaven fra alle på dormen (altså lua hun har på hodet).

Så var klokka over ni, og på tide og lunte av gårde igjen. Jeg tittet så vidt inn på selve baren på vei ut, og syntes jeg så Jimmy, men folk så ut til å stresse, så måtte bare følge med ut. Så kom Jørgen og sa at han så Jimmy og Chris der. Burde ikke være så overrasket, egentlig. Så, enda det var fristende å stikke inn igjen for en øl til, dro vi tilbake til dormen for å få en god natts søvn for dagens skole med prøve...

...som grunnet at vi har søren ikke tid til å lese for tida (og ihvertfall ikke den mengden de forventer at vi skal lese!) så virket det som at de fleste syntes de kunne gjort bedre på den (eller de, det var faktisk to prøver idag...). Men i siste time fikk vi lov til å drive med kalligrafi, så det var litt morsomt.

Imorgen gruer jeg meg skikkelig til... det er da vi skal til barneskolen. Har virkelig ikke lyst til det. Orker bare ikke mer "Hei, se på utlendingene som skal prøve å lære seg japansk! De skjønner ikke et dugg av det dere sier til dem, men bare snakk i vei!" Skjønner at det skal være god trening, men det er så utrolig slitsomt, spesielt når man vet at disse barna ikke kan engelsk, så om man ikke klarer å si en ting på japansk, kommer man ikke noe lengre, liksom... i tillegg skal vi dra fra skolen kvart på åtte, som blir ganske tidlig i forhold til det vi er vant til nå, så kommer til å være syv ganske groggye utlendinger på den skolen da...

Men men, overlever vel. I tillegg så har jeg sagt til Yuho at jeg skal møte henne til lunsj igjen. Frister heller ikke så mye, spesielt etter den turen. Men kan hende jeg får med meg noen av de andre, så jeg slipper å underholde japanerne alene under lunsjen deres...

Men! Imorgen er det også helg! Og imorgen skal vi møte Chris og Jimmy på TV-tårnet, så det er iallfall en ting å glede seg til*!!

*om man bare kan slippe og tenke "burde øve til stor prøve til neste tirsdag"...

"Colourful" World, "Colourful" Life
20:41

mandag 20. oktober 2008.

Ja, så idag gikk jeg til kantina for å møte Yuho. Det gikk ganske smertefritt, egentlig. Vi satt med flere folk fra IFA som jeg hadde truffet på før, enda jeg ikke husket navnene demmes (gjør jeg forsåvidt ikke nå heller...), så slapp pinlige stillheter. Fikk mail fra Yuho isted, der hun skrev at vi kunne møtes for lunsj hver mandag, onsdag og fredag, så får prøve å dukke opp innimellom. Noen av de andre folka var andres mentorer så jeg fikk beskjed om å ta med noen av deres "utpekte" venner, så får høre om noen av de andre har lyst til å bli med meg på fredag (siden onsdag er lang dag, så da kan jeg ikke uansett...).

Etter lunsjen gikk jeg for å lese litt på biblioteket (jepp, prøver fortsatt å være flink student). Jeg gjorde ikke så mye som jeg egentlig skulle, men kjenner at jeg begynner å bli passe lei av studiene. Japansk er fortsatt interessant, det er bare det at jeg liker ikke de arbeidsbøkene vi jobber med. Jeg føler at jeg lærer ikke noe av å lese i de, og det er så utrolig teite eksempler i de, hvilket også har gjort oss passe kjeie av dialog-timene, siden vi får dialoger som er helt på jordet, og må lage setninger som uten kontekst ikke har noen særlige meninger. Også jeg som sliter med kanjier klarer ikke helt å sette meg ned for å jobbe ordentlig med de, siden i denne boka får vi ikke en ordentlig oversikt over tegnene eller noe særlig forklaring (der som jeg iallfall synes det er greit å få alle uttalelsene på kanjiene er vi heldig om vi lærer oss to uttalelser når vi først lærer en kanji), og da blir det veldig forvirrende når en kanji dukker opp igjen i en annen betydning enn det vi i utgangspunktet lærte... jeg burde ble flinkere til å studere de på egen hånd, men det er utrolig mye som skal gjøres iløpet av uka, at noe må bli nedprioritert, og når man plutselig ligger etter da man har over 20 nye kanjier hver uke, begynner man å slite...

Men men, får bare bite i det sure eplet, å bli flinkere til å bruke mer tid på studier... imorgen må jeg skrive tale til onsdag, jeg har ikke peiling på hva jeg skal skrive om (tema; drøm...) og jeg må bli flinkere til å bruke nyere grammatikk, det er så lett å bare skrive ivei uten å tenke på at man har 10 nye skrivemåter kan man bruke... Så, imorgen kommer jeg nok ikke til å gjøre så mye annet ekstra, onsdag er lang dag, så da orker jeg bare ikke å drive å lese på egen hånd, og da er det plutselig torsdag og vi er igang med neste kapittels gramatikk...

Kjenner at det hadde gjort seg med en leseuke rett og slett!

Men vi vet jo alle hvor effektive de leseukene bruker å være...

"Colourful" World, "Colourful" Life
21:33

søndag 19. oktober 2008.

Jepp, jeg er så glad i denne bloggen min at jeg tar andre turen idag ;)

Jeg misforsto litt isted, så IFA-folka skulle ikke komme idag, det var bare en bordtennis-turnering med oss på dormen. Så det var litt bedre, men var fortsatt litt skeptisk til spillingen, siden jeg er så ukordinert som jeg er, så jeg ventet bare på å dumme meg ut skikkelig.

Men først skulle vi spise, så vi var alle med på å lage takuyaki (som de omelett-greiene vi åt på en restaurant, bare at man bruker et slags jern for å gjøre boller ut av de). Det var veldig godt, og for gud vet hvilken gang her i Japan klarte jeg å spise meg halvt ihjel. Så etter at Miika hadde ordnet et turnering-system som gikk ut på at taperne må spille mot taperne før man blir ekskludert fra turneringen, var vi igang.

Jeg gikk faktisk videre etter første omgang! Men det var fordi Ksenia ikke ville være med, så jeg gikk videre pga default, men men. Så spilte jeg mot Akiko, og tapte 15-4, tenker jeg, samtidig som at folk ble flinkere til å stelle seg litt lengre unna bordet. Så måtte jeg spille mot Andreas, og tapte da 15-5 (det var jo litt fremgang!). Men det var morsomt, og tenkte som så at siden Andreas kom på tredje og Akiko på andre (Jørgen på første) så var det jeg som hjalp dem frem ;-)

Så spiste vi litt dessert, så det var egentlig en ganske koselig kveld, litt greit å kunne finne på noe, og ikke bare sitte på rommet å lese. Og siden vi ikke har prøve imorgen, så går det bra.

Så har jeg planlagt å møte Yuho, den ene mentoren min, til lunsj imorgen. Det kommer nok til å bli spennende å se hvordan det går... egentlig så er det ikke så veldig fristende, men siden vi har fått denne muligheten er det greit å prøve å bruke den, liksom.

Men nå er det straks sengetid her, så får vi se om jeg har noen spennende samtale-punkt fra lunsjen å komme med imorgen...

"Colourful" World, "Colourful" Life
22:45

Igår ble vi med på en forestilling med tradisjonell japansk dans. Så da dro Ayumi oss med bussen og t-banen til Nakajima parken, hvor vi møtte Ooyama-sensei og Hiromi-sensei. Der møtte vi flere folk som fulgte oss til forestillingen. Vel der måtte vi så klart av med skoene, og da vi kom inn til rommet begynte knærne allerede å verke av synet av putene på gulvet. Det ble ikke noe bedre da vi hørte at forestillingen varte vel tre timer...

Så vi satte oss ned, allerede etter få minutter ble det litt skyving og dytting ettersom vi prøvde å finne bedre stillinger, og fikk en programpakke (med program vi ikke skjønte forutenom antallet danser... 13 stk... et papir som jeg tror var noe reklame for te-seremoni som jeg nå vet jeg skal prøve å holde meg langt unna, jeg vil gjerne beholde funksjonen i knærne mine en par år til, og noen kaker til te pluss en liten ønskelistedukke jeg ikke har peiling på hvordan skal brukes), småkaker og grønn te. Etter førti minutter med dytting og skyving (pluss litt ekstra fordi japanere som sagt er kronisk sene, så mange dukket opp opptil en og en halv time etter at det skulle begynne, og måtte da gå over alle oss som allerede satt), begynte endelig dansingen. Det var interessant, jeg elsker å se kvinner i kimonoer med geisha-hår, da får man virkelig følelsen av at man er i Japan. Det var til og med en ganske søt jente på tre år som danset for oss, kjempeherlig. Men dansene var uutholdelig lange med grusom musikk som ga meg hodepine, pluss det var utrolig ubehagelig og sitte i klynge på disse putene. Så da det var pause (etter åtte danser) fant vi ut at vi ikke orket mere. Så etter at vi ble tatt bilde av med noen av danserne, tok Ayumi oss med til Susukino for å spise.

Hun tok oss med til noen steder etter ønsker, men det viste seg at de var stengt på dagtid så vi endte da opp på en hanbagusjappe (merk; ikke hanbaga, vanlig vestlig hamburger i brød, men hanbagu, som er mer som en hamburger i suppe). Det var veldig godt, noen til og med påsto at det var nok det nærmeste norske kjøttkaker vi kunne få i Japan.

Så gikk vi hvert til vårt, så jeg, Ayumi og Jørgen dro på en kafe for kaffe. Begynner å merke at vi begynner å bli integrerte i Gaijin-miljøet i Sapporo, siden det kom da en gaijin. Jeg så ham i vinduet (jeg er litt merkelig sånn, der andre vil ha vindusplass for å se ut på livet utenfor, så ser jeg på folk bak meg i vinduet...), og syntes han virket kjent, men ingen jeg hadde snakket med, så brydde meg ikke noe mere om han. Men han kom da til oss, og lurte på om vi var norskene som hang på Jersey Bar (...). Jørgen hadde faktisk prata med han tidligere, så han satte seg med oss, og viste seg å være grei. Dette var da Jimmy fra Amerika, som også jobber med Chris (vi ender alltid opp med Chris... ikke at jeg har så mye imot det...). Etterhvert så gikk Ayumi, siden hun skulle ha English proficiency test idag (jeg vet, på en søndag liksom...), og Jimmy tok oss med til et sted. Skjønte ikke helt hva det var, men jeg lurer på om det faktisk var en slags bar på en dorm. Det var ganske morsomt, vi møtte Chris der og møtte en masse Japanere som kunne engelsk og som var interesserte i gaijinere. Jeg ble igrunn ganske populær som eneste jente fra vesten, pluss "blondine" (i Japan har de to hårfarger; kuroi (svart) og kinpatsu (blond), ergo jeg er blond her...), men siden det for det meste var ganske gamle japanere ble det ganske slitsomt etterhvert. Ettersom festlighetene der ga seg, dro vi på en bar som, hvis jeg ikke husker helt feil, het Saint Louis. Der var det ganske stille, men det brukte visst å være mye liv der. Jeg snakket for det meste med to Japanske jenter jeg ikke helt husket navnene på, og de var greie. Hun ene hadde visst en liten greie med Chris den kvelden, litt kjipern, men gadd ikke la det bry meg. Syntes egentlig det var ganske morsomt når hun andre også ble med, og Chris ble litt forstyrret siden han hadde valget mellom to japanske jenter eller dra hjem og spille World of Warcraft. Det var visst et veldig vanskelig valg.

Etterhvert som folk dro fra den baren, stakk jeg og Jørgen til Jersey Bar for å se om det var mer liv der. Det var det, men bare på grunn av en stor gjeng, så da de dro ble det ganske stille der og, så baren stengte egentlig ganske tidlig og vi dro med taxi hjem, er ikke helt sikker på hva klokka var, men det var iallfall tidlig, rundt tre-tida tror jeg. Virket som en ganske stille kveld i Sapporo i forhold til det vi er vant til, men ikke hver kveld kan være så bra som den første kvelden vår her...

Vi ble også invitert av de andre til å bli med på en bar til fredagen, så får se om vi blir med og om det er bedre liv da.

Idag hadde jeg planlagt en stilledag med slacking og lesing og potetgull, så ble ganske skuffet da jeg kom på kjøkkenet etter å ha handlet og fikk høre at IFA-folka skulle komme for å spille bordtennis med oss...

Kjenner at jeg virkelig ikke er i humør til det idag, vil være i fred, men får prøve å holde ut, og håpe at de drar snart igjen...

"Colourful" World, "Colourful" Life
14:11

torsdag 16. oktober 2008.

Så onsdag så skulle vi igjen slippe å sitte og lage setninger i det lille klasserommet vårt, fordi vi skulle på fieldtrip. Vi gleda oss, dog vi var vel en smule skeptisk til Onsen hvor vi kun trengte å ha med oss håndkle...

Vel, med tanke på onsen tenkte jeg det var på høy tid å shave legga. Har sliti litt med det siden jeg tenkte at barberskum kan jeg kjøpe i Japan så det gidder jeg ikke å drasse med meg... wrong!! Eller, du kan kjøpe barberskum for menn, men det føles litt flaut ut... så på tirsdagen var jeg og handla, og trodde jeg endelig hadde funnet det, dog en ganske liten og søt flaske, men bedre enn ingenting. Så kom jeg hjem og gjorde meg klar for dusj, for så oppdage at det var ikke barberskum men veet-krem jeg hadde kjøpt meg... Siden veet aldri har fungert på de varulvaktige beina mine jeg var ganske kjei, men tenkte det var bedre enn ingenting, og satte igang. Jeg skjønte så hvorfor de ikke har barberskum i Japan; her fungerer veet!!! I know, skikkelig sjokkerende, så da var jeg ganske fornøyd (samtidig som jeg lurte på om en viss person har anledning til å klå meg på beina igjen til helga ;-) )

Jepp, så med nyshava legger var jeg klar for bussen klokka åtte på onsdagsmorgenen, og så frem imot en lang dag. Så vi kjørte i bortimot en time før vi kom til første stopp, som var et type senter med kafe og diverse, med utsiktspunkt mot Youtei-san, Hokkaidos svar på Fuji-san (altså, fjell). Kunne ha tatt bilde, men erfaringen min tilsier at bilder av fjell ikke er det første minnet jeg vil dra frem...

Så etter enda mere kjøring, kom vi til en vannkilde, veldig vakkert, og godt vann.

Som man kan se er japanerne veldig glade i kildevann (dog det kan ha noe med at springvann i Japan smaker høgg... altfor mye klorsmak).

Så tok bussen oss med til en onsen så vi fikk tatt noen bilder der. Foruten om stanken (en slags krysning av råtne egg og brente bildekk...) så var det greit.

Du ser at det er ganske varmt vann...

Så dro vi og spiste ganske digg hamburger på JOJOs, en australiervennlig restaurant i Niseko (Niseko har visst ganske mange pensjonat og herberger for australiere, som av en eller annen grunn drar seg dit for å kjøre slalom...). Vi hang litt i en sjappe der og jeg kjøpte noen pulsvarmere som var utrolig digg å bruke.

Så kom dagens høydepunkt, vi kjørte inn til Niseko Grand Hotel, og skulle da endelig prøve å bade i en onsen. Så mens Ooyama-sensei og Hiromi-sensei sto da vi, en gjeng med spente gaijiner. Så ble det litt lettelse da vi fikk hver vår håndkle-drakt (minner litt om en kort sommerkjole) og skjønte at vi skulle da bruke de. Så da var det inn i garderoben, vaske oss, og på med draktene for så å dra seg ut i den friske luften for å bade (det var idet minste fint vær). Vannet var ganske varmt, så enkelte av oss så ut som kokte hummere da vi kom ut igjen.

Etter den runden skulle vi og spise is. Der var det ganske stappa med andre folk som ville ha is, men de hadde diverse souvenir-sjapper rundt omkring så noen av oss fant de mer interessante. Mye ræl, som alltid, men jeg kjøpte meg da et smykke til mobilen (det er jo tross alt et must her), så siden mobilen min er rød, gikk jeg for et strikket kirsebær, ganske søt. Så kjørte vi i en time igjen, før vi stoppet på den første plassen igjen i et kvarter, så en time til før vi var tilbake på skolen igjen, litt etter fem. Ganske mange som hadde sovnet på bussen, untatt for da Jørgen prøvde å hviske til meg at alle andre sov og alle da våknet...

Vel hjemme ble vi sittende foran TVen og se på fotballkamp mellom Japan og Usbekistan. Verken Ayumi eller Akiko var noe spesielt interesserte, så det beste vi fikk fra Akiko var "Dame ne, Nihon..." mens hun satt og leste i ett blad etter at jeg og Jørgen kjefta på henne fordi Japan ikke gjorde det noe bra... Det ble uavgjort, en ganske kjedelig kamp egentlig...

"Colourful" World, "Colourful" Life
13:18

tirsdag 14. oktober 2008.

Jepp, så var det tirsdag... ikke så mye som har skjedd siden lørdag. Hadde fri igår så var en tur på Sapporo, tenkte jeg skulle se etter en ny jakke siden det har blitt kaldere ute, men så var det plutselig ganske varmt egentlig igår, så frista ikke så mye... Satte meg ned på en kafe for å gjøre litt lekser, klarte å bruke feil counter med servitrisa så da jeg mente å si at jeg skulle ha både kaffe og cola samtidig, trodde hun at jeg mente at det var to av oss, så litt flaut da hun kom og gjorde i stand til enda en person ved bordet... men men, litt språk-problemer kommer alltids. Har egentlig ikke tenkt til å gjøre noe idag... burde gjøre litt skolearbeid, men siden det ikke er noe som må gjøres, har jeg mest lyst til å slakke...

Imorgen skal vi på field-trip, bl. a. skal vi til en onsen (varm kilde). Det blir nok spennende, dog jeg er litt bekymret over at vi ikke trenger noe mer enn et håndkle... men det går vel greit får man tro...

Det er visst ganske kaldt, så jeg burde vel egentlig stikke og kjøpe meg en eller annen varm jakke, så antar at det bærer en tur til Sapporo idag og, bare jeg får opp litt energi etter en dag med kjedelig dialog-undervisning...

Innbilte meg at det var noe jeg skulle skrive om, men typisk nok kommer jeg ikke på noe nå... oh well...

"Colourful" World, "Colourful" Life
13:09

søndag 12. oktober 2008.

Ok, jeg begynner å bli veldig glad i Sapporo. Er ikke helt sikker på hva det er, det er ikke akkurat en vakker by eller noe slikt noe, men jeg liker meg veldig godt her.

Så igår dro vi da ut på en spansk bar og kjøpte oss paella, som var utrolig godt. Så dro jeg og Jørgen med oss Ayumi til Jersey Bar for å møte Rui og Emmet. Jeg var litt spent av forskjellige grunner; Best case scenario; De hadde med seg Chris (jeg må si at jeg la veldig godt merke til han forrige gang, ganske søt, og irsk så der har vi jo 90 % av sjarmen allerede...); worst case scenario; John dukket opp (John er ganske kjekk, men utrolig idiot...); absolute worst case scenario; Både Chris og John dukket opp...

Så hva tror du skjedde?

... Ikke sant...

Etter å ha ventet i en time på Rui og Emmet som var no show, gikk jeg til baren for å kjøpe meg en øl da en ganske stor bøling med gaijiner kom inn gjennom døren, og jeg så ganske fort at Chris var med. Jeg fikk øyekontakt, men turde ikke å ta noe mer kontakt, siden forrige gang jeg så ham var han i ganske godt humør, for å si det sånn, så var ikke sikker på om han husket meg... så jeg pilte da tilbake til bordet vårt, og sa til Jørgen at Chris var der, men fortsatt ikke så noe til Rui og Emmet. Omtrent da hadde Rui sendt mail til mobilen til Ayumi og sagt at han var på vei hjem... Aldri stol på avtaler med japanere... (Og når vi er inne på temaet japanere og avtaler, er det forresten en misforståelse at siden japanere er slike ordensfrik som de er, er de veldig punktlige av seg. Det stemmer overhodet ikke!! Japanere er kronisk sene, og det er ikke uvanlig at man må vente i opp til to timer før de overhodet dukker opp)

Så kom Chris og satte seg ned med oss, hvilket gjorde meg ganske glad. Han husket meg og latteren min, og jeg tror det var en god ting...

Men så, Jørgen bare måtte nikke mot baren med et digert glis, jeg bare måtte snu meg, og jo a, John var også med i denne store gruppen... det viser seg at John og Chris begge er lærere og bor på samme dorm... tydeligvis så kjente ikke Chris John noe særlig, så etter at Jørgen bare måtte kommentere at jeg kanskje hadde en liten greie med John forrige gang vi møttes (da jeg var i ganske godt humør, og idiotien hans virket "søtt" av en eller annen grunn... ikke nå lenger, for å si det sånn...) sa han at John virket som den beste fyren i baren. Jadda...

Og så måtte jo Jørgen hilse på John, som da måtte komme til bordet. Takk gud for fylleskrift, siden jeg ga John mail-adressen min, men han hadde ikke klart å lese den... så da var det bare å håpe at Jørgen i det minste kunne gjøre meg den tjenesten å ikke si at jeg hadde skaffet meg mobil i mellomtiden, så jeg eventuelt hadde måttet gitt ham telefonnummeret. Jørgen holdt kjeft. Chris satt mellom meg og John, så Chris fant plutselig ut at han var i veien (hvilket han absolutt ikke var...) så han byttet da plass med John, mens jeg inni meg skrek "NEEEEEEI!!!!".

Så da ble jeg sittende å småprate med John, mens jeg egentlig ville at han skulle gå og henge seg... Så fant Chris ut at han skulle gå et annet sted, så jeg ble enda kje'ere... etterhvert så forsvant plutselig John ifra bordet vårt, så da ble jeg sittende som femte hjul med Jørgen og Ayumi. Så kom Chris tilbake. Yay!! Og foruten John så var det litt bedre stemning rundt bordet. Jeg fikk snakket enda mere med Chris, så jeg ble i ganske godt humør, jeg fikk vite at det var slutt mellom ham og dama (alltid et pluss...) men han så ikke ut til å ta det så tungt. Fordi at Jørgen er en veldig ond person ble det til og med litt klåing (eller, ja... Jørgen ba Chris om å sjekke at jeg hadde shave legga... og det hadde jeg ikke... at jeg aldri skal lære....). Så kom John tilbake... og da gikk Chris fra å si at John var den "beste fyren i baren" til at jeg "shumi ga arimasen!!". Jeg var litt forvirra, siden shumi er hobby, men så viste det seg at den kan også bety smak... ergo, jeg har ikke smak...

For sikkert hundrede gangen siden jeg og Jørgen begynte å gå ut på Sapporo så måtte jeg forklare at det er ingenting mellom oss (skjønner ikke hvorfor det temaet kom opp den kvelden siden han hadde med seg Ayumi) og også understreke at det aldri har vært det (Det gikk slik; Chris spurte om vi hadde hatt sex mens jeg tok en slurk øl og da satte den i halsen... så han skjønte vel åssen landet lå deretter...). Folk her er veldig nysgjerrige på vårt forhold av en eller annen grunn, antar at det kanskje er lett å anta at vi er sammen da vi går ut sammen, men skjønner fortsatt ikke hvorfor folk ikke bare kan la det tema ligge da vi sier at vi bare er venner...

Men men, jeg fikk da en god dose av Chris den kvelden, så det var litt kjipt da baren stengte og Chris måtte stikke for han måtte på jobb idag. Jeg hadde lyst til å se mer av kvelden, så da vi endelig ble kvitt stalker'n min (John) stakk Jørgen og Ayumi tilbake med taxi, mens jeg fant en annen bar. Den var ganske liten og stappa, og jeg følte meg plutselig litt beglodd (ikke så rart siden det var en ikke-gaijin-bar...), men bartenderen var grei og viste meg en ledig stol og skaffet meg en øl. Jeg ble sittende og snakke med ei jente ved siden av meg som het Risa. Hun var ganske koselig, forutenom da vi skulle stikke for å ta T-banen og hun sendte meg til en stasjon som var for Tozai-linjen på Odori... kan hende hun tenkte at jeg kunne ta den til Sapporo stasjon og ta Nanboku linjen derifra, men slike ting syns jeg er heller slitsomt, så da var det en ganske bedugget og sliten gaijin som gikk igjennom Odori park mens alle gamlingene hadde begynt å samle seg der for litt morgentrim. Jeg fant da en inngang til t-banen for Nanboku og kom meg til Makomanai og tok bussen videre (ganske flaut siden klokka var 7, så jeg satt da på bussen med ganske mange skoleelever på vei til skolen...).

Men ganske bra kveld, og jeg må si, jeg liker Sapporo veldig godt :-)

Ja!! Jeg kommer tilbake i Januar, ikke stress ;-)

"Colourful" World, "Colourful" Life
14:21

lørdag 11. oktober 2008.

Jepp, utenom en litt sår hals, så har jeg det ganske greit nå (liker oppdatere om sykdommen min). Igår tror jeg det skjedde noe veldig merkelig; for første gang i hele mitt liv, tror jeg at jeg hadde feber... litt ubehagelig...

Men men, igår skjedde det ikke noe spesielt, vi hadde skole, jeg gjorde litt oppgaver på kjøkkenet mens jeg hørte på Miika spille på gitaren, før jeg satte meg foran TV'n, og faktisk fant noe underholdende. Det var vel egentlig en dramaserie, men av det jeg skjønte så det mer ut som en komedie, og det varte i iallfall to timer, så lurte på om det var en film, men mistenker at det kanskje var en seriefinale slik at det egentlig var en spesialepisode. Akiko likte den iallfall så hun var henrykt over å se at den sto på og satt og så på den med meg. Av det jeg skjønte av handlingen så var det ei jente som lot som om hun var gutt og gikk på en boy's school, så hun og to andre gutter hun bodde med jobbet iherdig for å holde det skjult, men hun ble så klart busta til slutt allikevel, men til slutt så var alle guttene hun gikk på skole med så glade for å ha blitt kjent med henne så det var en utroooolig lang adjø-sekvens idet hun skulle dra fra skolen, for så at den ene gutten hun bodde med kysset henne. Happy ending of course. Det ble flere av oss som ble sittende og se på det, og jeg håper de skjønte at jeg var tett i nesa, og ikke trodde at jeg snufset over den rørende slutten...

Utpå kvelden så dro jeg med Jørgen for å handle på Rex, og ble enige om at etter at vi har vært ute og spist ikveld så skal vi møte Rui igjen. Forhåpentligvis klarer vi å få med oss Ayumi og Akiko, men mistenker at Akiko jobber inatt (som hver helg...) og Ayumi tror jeg jobber imorgen, så det spørs litt.

På kvelden tok vi oss en par kalde mens vi satt og leste i en slags norsk lærebok Ayumi hadde kjøpt for moro skyld, og lærte oss faktisk en par nye ting, bl. a. skal man spørre etter en "freskere" frukt og på vinteren er det fare for "sløssbre" eller noe... etter litt om og men fant vi ut at det skulle være snøskred... noen andre som har hørt det ordet før? Vi lærte også at Japan er kjent for atombombe... ikke så mye causative passive der gitt (altså at det skulle ha stått "atombombet"), men det var jo morsomt.

Så idag har jeg tatt litt tid til å vaske klær og tatt litt høst-rengjøring på rommet (det trengtes siden det virker ikke som at folk har vært så flink til å vaske her før... alt her dekket i kalk så dusjvannet spruter til alle kanter og sluk og vask tettes ganske fort igjen, og når håret røyter slik som mitt vil jo det si at man må grave etter hår omtrent to ganger i uka *grøss*). Så veldig godt å slippe å tenke på det en liten stund. Ellers skal jeg prøve å gjøre ferdig leksene vi har fått denne uka, til vi skal ut ikveld. Blir spennende å prøve Paella i Japan... og artig å se Rui igjen (artig å endelig begynne å skaffe seg kontakter her!!).

Jeg må forresten si at jeg er veldig fornøyd med skinnet mitt ;-) <3 Twilight

"Colourful" World, "Colourful" Life
13:04

torsdag 9. oktober 2008.

I protest etter å ha prøvd å legge inn ny skin på bloggen, og blogg.no ser ut til å være mongo, og ikke vil samarbeide med meg, bestemte jeg meg for å flytte til blogspot.com. Siden dette egentlig bare er en midlertidig blogg virker det kanskje litt dumt å flytte pga et skin, men da jeg så denne måtte jeg bare ha den, og etter å ha prøvd å få det til på den andre bloggen i tre dager, uten hell (og etter å ha sjekket ALLE forumer for å finne ut feilen, bare for å se at alt jeg har gjort er riktig) for så å bare teste skinen på blogspot og se at her fungerte det fint fint, tenkte jeg, skitt au, jeg flytter ;)

Så, dette er da et skin laget av Stained Ink, inspirert av Twilight. Jeg så i utgangspunktet etter noe japansk inspirert, men da jeg snublet over denne, likte jeg den så godt, samtidig som at jeg likte "Be safe" temaet. Det er alle sitat fra Twilight-boka, inkludert "you're my brand of heroin", som peker til at Bella's blod er uimotståelig for vampyren Edvard, så jeg har fått understreket det...

Ellers så humper det og går som vanlig, nesa renner fortsatt så jeg tok meg fri idag, så føler meg mye bedre ikveld enn igår kveld for å si det sånn... heldigvis så gikk jeg glipp av veldig lite idag, ifølge de andre, så da er det bare å glede seg til ekstra mye gramatikk imorgen... Forhåpentligvis blir jeg bedre til helga, så jeg har litt mer spennende ting å skrive om :-)

"Colourful" World, "Colourful" Life
19:57