Bakagaijin: A Weegie in Japan

torsdag 15. januar 2009.

Ville skrive et siste innlegg, enda sikkert ingen som kommer til å sjekke bloggen nå.

Mandag så møtte jeg Michiyo for å spise suupkare (Hmmm.... oishii!!!), før vi stakk på Gaijin-bar. Der kom Matsui og Kenshin også, som ikke kom på lørdag, grunnet seijinshiki (Coming of age dagen for jentene i Japan) på mandag, så som frisører var det masse hår å style for de. Michiyo ville finne på noe med meg den siste dagen, så vi undret litt på hva vi skulle gjøre. Tenkte såvidt på å dra til Otaru, en litt eldre del av Sapporo som er kjent for glass-kunst og musikk-bokser (klarer ikke å huske det norske navnet, men smykkebokser som lager lyd når man åpner de...). Da viste det seg at Matsui faktisk kommer fra Otaru, så han og Kenshin ville mer enn gjerne ta oss med dit. Hvilket var veldig bra, siden det er et stykke dit og Matsui hadde bil :)

Så dagen etterpå drar jeg med meg kofferten ut av Michiyos leilighet og vi drar for å møte de foran Bikkuri Donkey. Såvidt ute av døren ringer telefonen til Michiyo, og det viser seg å være broren hennes som ringer for å si at moren hennes hadde brukket benet og var innlagt på sykehuset.... Så da måtte jeg dra alene med to japanske menn for å se på glass-kunst og musikkbokser... Ikke kleint i det heile tatt...

Så vi sa hadet til Michiyo og dro av gårde. Vel fremme så vi på fantastiske musikkbokser og glasskunst (Magnor Glassverk, gå og legg deg, liksom!), og var overrasket over at den mest begeistrede over alt dette antakelig var Kenshin...

Vi gikk såvidt innom et fiskemarked, og ble igjen overrasket da det viste seg at en gammel bekjent av Kenshin jobbet der. Så vi fikk ganske god kamskjell, og koste oss, da klokka plutselig var fire... da vi skulle ha vært på Beer Garden og møtt Akiko og en fransk fyr som heter Damien...

Så jeg snakket med Akiko som ventet på oss på Beer Garden, og vi dro av gårde igjen. Sånn rundt halv 5, etter å ha plukket opp Damien, møtte vi Akiko utenfor stedet. Så vi satte oss for å spise kjempegodt lammekjøtt (som Sapporo er kjent for) og koste oss med Nomihoudai. Rundt sju reiste vi til Gaijin-bar så jeg fikk en siste øl der før jeg dro av gårde til hotellet ved Chitose flyplass. Møtte Jeff, en engelsk kokk jeg hadde møtt før som også skulle dra den kvelden, og fikk sagt hadet igjen til Fred, Andrew og Vibes som også kom innom denne kvelden. Jeff dro føre til hotellet, og tilslutt klarte jeg å si hadet (eller, mata ne, for vi regner med å møtes igjen) til Michiyo, før vi dro til Sapporo stasjon så jeg fikk tatt toget til Chitose. Fikk sagt mata ne til Akiko, ganske rørende siden vi begge var på gråten, og hadet til Kenshin og Matsui før jeg dro for å ta toget.

På plass på hotellet viste det seg at jeg hadde et gratis måltid, så da gikk jeg videre til Loungen der for å bruke kupongen min. Der møtte jeg Jeff igjen, så tok en par øl med han føre det stengte klokka tolv og gikk til rommet mitt for å sove ut.

Jeg var ganske sliten da jeg sto opp klokka sju igjen og måtte stresse litt med å komme til gaten halv åtte, siden flyet dro kvart på, så jeg rakk ikke å ringe Akiko før jeg dro som jeg hadde lovet (må sende mail til henne etterpå...). Så hadde jeg tenkt til å prøve å ringe da jeg kom til Nagoya, som jeg hadde tenkt til med Chris også, siden han hadde bursdag og jeg hadde ikke snakket med han siden søndag. Men fordi det snødde så mye på Chitose ble flyet forsinket... Så da vi ankom Nagoya hadde de en ansatt som dro meg avgårde til international tranfer, og jeg måtte bare dra meg til gaten så jeg rakk neste fly...

Flyturen var for det meste greit. Jeg endte opp mellom to kvinner med små barn, men de oppførte seg for det meste så det gikk greit. Tolv timer senere var vi på Frankfurt, så hadde litt tid og gikk innom Tax free'n for å bli kvitt litt penger... Så var det videre til Gardermoen og møtte pappa og Inger Hilde. Var veldig godt å se de igjen. Vel hjemme kom Liv også, så fikk hilse på henne. Fikk så ordentlig brødskive med prim, brunost og leverpostei... nam nam!!

Så veldig godt å komme hjem må jeg si, men trist å ha dratt ifra alle i Sapporo... Sendte melding til Michiyo som var glad for å høre at jeg kom hjem trygt, og hun ga meg mail-adressen til Chris så jeg fikk sendt mail til ham. Har ikke fått svar, så får se om jeg hører noe mer fra ham... Han var jo ikke så glad for at jeg dro på bursdagen hans...

Uansett, håper virkelig jeg får muligheten til å dra tilbake til Sapporo. Til høsten drar jeg antakelig til Chiba og blir der til våren. Tror det blir morro der også, men håper jeg iallfall får muligheten til å ta en tur til Sapporo (håper virkelig at jeg kan se snø-festivalen der i februar) og hilse på folk igjen.

Men nå er jeg hjemme igjen, og gleder meg til å se alle igjen!!!

"Colourful" World, "Colourful" Life
20:39

mandag 12. januar 2009.

Pa tide med en oppdatering igjen, har ikke blitt sa mye tid til bloggen i det siste, sa kommer nok til a bli et langt innlegg...

Kan vel fortsette der dramaet endte sist. Etter at jeg skrev forrige innlegg var jeg sulten, sa tenkte jeg skulle stikke til Gaijin-bar og fa Michiyo til a kokkelere litt for meg. Da jeg gar forbi TK6 horer jeg noen som roper pa meg, og ser da Chris i dora der. Sa jeg stakk da dit og tok en ol med Chris og Jimmy. Det var ganske grei stemning, fikk hore at Josh var visst hypp pa meg etter nyttarsaften, sa ble litt smamobbing, og fikk hore Chris syte om den nye jakka han hadde kjopt men ikke likte. Ogsa provde han og fa med seg Jimmy til strippebar... han foreslo savidt at jeg kunne vare med, men merkelig nok syntes han at det ville vare litt awkward... happy hour tok slutt, sa jeg sa at jeg skulle til Gaijin-bar for a spise, og Jimmy fant ut at burger fristet mer enn nakne damer, merkelig nok, sa han ville vare med.

Chris syntes tydeligvis at det var sapass forferdelig a vare alene, sa han ble med oss etter a ha mannet seg opp litt utenfor. De oppforte seg iallfall siviliserte, men det var tydelig at Michiyo var ganske sur pa han...

Senere pa kvelden ventet jeg hjemme hos Michiyo til hun kom hjem, og vi fikk snakket litt ut. Det virket som at vi begge ble kvitt byrdene vare, sa vi er iallfall tilbake til normalt.

Tirsdag dro jeg, Michiyo og en fyr som heter Makotoo til Takas restaurant. Det var utrolig god mat (belgisk) og en ganske koselig restaurant. Makotoo tok sa meg med til diverse japanske barer for a drikke ol. Vi dro tilbake til Gaijinbar, der forsvant sa Makotoo til Pineapple, hvor han jobber, for a drikke japansk sake. Satt og snakket med en fyr som het Collin resten av kvelden.

Pa onsdag tok Akiko og Ayumi meg og Jorgen med til Moiwa-yama, pa kabel-vogn (er det det heter pa norsk? Cable car?) tur. Ganske artig, fikk se hele Sapporo pa kveldstid, utrolig stor og vakker by egentlig, maaaasse lys. Etter det dro vi pa en sportsbar som hadde Batting-cages, sa Jorgen fikk prove seg med kolle og sla en hel masse baller. Sa dro vi tabe og nomihoudai, for de dro videre. Jeg dro til Gaijinbar siden jeg egentlig skulle mote Kenta, siden han ville ta meg med pa Maid cafe. Men det viste seg at ikke ble noe den kvelden. Oh well.

Sa lordag hadde vi da en liten farvel-fest. Ikke alle som kunne komme men de viktigste kom (Bl. a. Jimmy hadde en skadet ankel og overtrotthetssyndrom, og Chris hadde visst en forskjolelse, men de kom lell for a si hadet til oss), og Tsutomu ogsa kom, hvilket var koselig, siden jeg ikke hadde sett han siden Michiyos bursdag. Det var en ganske bra kveld, en del som ikke ville si hadet men vi sees, siden folk er ganske overbevist om at vi helt klart kommer tilbake, sa antar det er et godt tegn...

Jeg klarte a falle av benken etter a lekeslass med Chris (han fikk akkurat tak i meg for jeg slo hodet i gulvet, sa det gikk forsavidt greit. Han ringte dagen etterpa for a hore om det gikk bra, og lovte meg a aldri prove stikke fingrene sine i nesa mi igjen...). Det ble en ganske sen kveld...

Igar vaknet jeg i halv tre tida av Michiyo som romsterte rundt for hun sa at hun matte stikke og handle litt, sa hun lurte pa om jeg visste hvor Takakis sushisted var, forklarte at hun hadde tegnet et kart for meg og at vi skulle motes der i fire-tida. Jeg klarte bare savidt a huske at vi hadde lovet a spise der kvelden for, og hadde en av mine sjeldne dagen-derpa-skallebanker... Michiyo var akkurat pa vei ut da hun kom inn i soverommet igjen, med mobilen min og sa ganske surt at det var Chris... Jeg orket ikke a snakke akkurat da...

Sa etter a a ha brukt en times tid pa a transformeres fra en zombie til et nogenlunde oppegaende menneske, dro jeg bort til Takakis restaurant hvor jeg motte Michiyo og Taka, og Jorgen og Ayumi fant ogsa frem tilslutt. Maten var utrolig god!! Sushi er deilig dagen derpa mat, faktisk.

Vi hadde ogsa lovet Kenta og endelig bli med han pa Maid-cafe sa vi motte han ved Gaijinbar i seks-tida, forlot sa en Michiyo som matte jobbe for vi endelig skulle dra til Otaku-himmel.

Ganske artig egentlig, typisk greie du kun ser i Japan. Jentene som jobber der gar rundt i fransk hushjelp kostyme og prater veldig underdanig. Jeg skjonte ikke halvparten av det de sa (jeg har bare lart forskjell pa humble og honorific, og disse snakket en enda mer ekstrem form av humble...). Sa kan du betale for a bli tatt bilde av med de, og hvis du bestiller diverse drinker, kan de lage tegninger pa costeren din. Sa en ganske artig opplevelse.

Jeg, Taka og Kenta sa hadet til en sliten Jorgen og Ayumi, for vi dro for a holde Michiyo med selskap. Ble ikke sa lenge og fikk sagt hadet til Taka siden jeg antakelig ikke kommer til a se ham for jeg drar.

Sa idag tenkte jeg at jeg skulle handle litt diverse suvenirer, og lurer pa om jeg skal ta en tur pa neko-cafe for a oppleve det for jeg drar. Det er en cafe hvor man kan kose med katter!! Hvor genialt er ikke det?? Sa skal jeg ut og spise med Michiyo, siden hun mener at jeg ma oppleve litt mer japansk mat enn cup-noodles... det er bare suupkare som jeg har spist for, men det er utrolig godt, sa gleder meg!!

Sa, da er bare to dager igjen til jeg drar hjem, sa antar at jeg ikke kommer til a skrive noe mer om Japan for na, dessverre, men antar jeg fortsatt har mye a fortelle dere da jeg kommer hjem. Sa det er bare a glede seg ;)

"Colourful" World, "Colourful" Life
11:33

søndag 4. januar 2009.

Haper andre har hatt en bra start pa det nye aret, det har ikke jeg...

Nyttarsaften var ganske morro, egentlig. Jeg og Jorgen motte Jimmy, Emmet og en fyr som heter Josh pa en tysk restaurant pa TV-tarnet. Senere kom Erika, en venninne av Chris. De hadde skikkelig god ol der, men den obligatoriske hjemmelagde olen de serverte der tok nok knekken pa en del... den var pa 13 prosent, sa ganske sterk.

Vi dro videre. Utenfor TV-tarnet var det litt dramatikk, jeg var ganske bekymret fordi jeg skjonte ikke helt hva som skjedde. Plutselig sa loper Jimmy mot en fyr og tar han i bakken. Det var nesten litt komisk da Chris gikk til ei jente med alle posene med Oshougatsu (nyttars) presangene, for han fulgte etter og tok tak i denne fyren og Emmet fulgte etter. Sa der holdt tre menn tak i en fyr og skrek og kjeftet, og jeg skjonte ingenting... men Emmet kom tilbake, og forklarte at de hadde fulgt med pa denne fyren hele kvelden, fordi han hadde vart ufin mot ei jente, og det som skjedde var at han tok kvelertak pa denne jenta, derfor tok Jimmy han i bakken. Sa det var kanskje litt overdrevet med tre fyrer pa en fyr, men da jeg skjonte hvorfor, var det jo greit a vite hva slags syn de har pa slike fyrer... sa det er sagt, skadet de ham ikke, bare tok han i bakken og kjeftet pa han...

Sa etter en del skriking fra en annen jente (antar hun ikke hadde fatt med seg hva som skjedde, bare sa tre utlendinger ta en japaner i bakken...) dro vi videre. Vi fant et vennepar av Emmet pa TK6 for vi dro videre pa Carribe. Det var ikke det beste stedet jeg har vart pa, hoylydt og uten sitteplasser, og en veldig uhoflig bartender. Gutta var for det meste i godt humor, sa jeg trengte ikke a forholde meg til bartenderen siden noen alltid kom med ol til meg.

Sa ble klokka tolv, og etter en skikkelig lang bjorneklem fra Jimmy, fikk jeg sagt godt nyttar til resten av folket. Emmet forsvant med venneparet, men vi hadde det fortsatt morro.

En stund da Erika forsvant (skjonner ikke hvorfor hun var med han, fordi hun virket veldig avvisende mot han...), var Chris veldig oppmerksom mot meg. Sa vi nusset kanskje litt... men ikke noe alvorlig. Sa forsvant han og Erika kom tilbake, jeg snakket litt med henne, og hun hadde ikke mye positivt a si om Chris... hun hadde ingen grunn, hun bare likte ikke Chris... merkelig jente. Chris sa ikke glad ut for at vi snakket sammen....

Sa dukket Michiyo opp. Det hele er jo litt dumt, men jeg sa pa kodd at Erika var Chris' kjareste. Sa forsvant Michiyo litt, og etter en stund ser jeg en ganske sur Chris ta med seg Erika fra baren, uten a si noe til noen. Michiyo kom og sa at hun skulle dra til den andre baren til Fred (klarer aldri a huske hva den heter... men den har norsk ol!! dyr, men norsk), sa jeg, Jorgen og Matsui som kom med Michiyo dro dit.

Vi hadde det ganske morro, Kenshin kom ogsa. Vi fikk ogsa sagt godt nyttar til en norsk venn av Fred, men vi gikk akkurat glipp av den svenske surstromningen han hadde servert tidligere pa kvelden... vi var veldig lei oss for det... Vi var alle i veldig godt humor for a si det sann, og sa ble det litt tarer og erklaringer om hvor glade vi var i hverandre og hvor glade vi var for a ha mott hverandre...

Sa dro vi hjem, klokka var vel tre, sa Jeg, Jorgen og Michiyo fortsatte med en par ol hos henne. Sa ble det ekstra tarer da Michiyo forklarte at hun hadde kranglet med Chris igjen, fordi hun ikke orket a se han med en annen jente, og hun var redd for at de na virkelig var uvenner. Vi trostet henne, og vi kom i litt bedre humor igjen for vi la oss en gang pa morgenkvisten...

Michiyo hadde tatt seg fri forste nyttarsdag, sa vi var bare hos henne og slappet av. Michiyo sov ganske mye, sa jeg og Jorgen satt og sa pa en japansk film som het Cure. Kunne hende noe ble lost in translation, men har en folelse av at om vi sa fortso alt som ble sagt, ville vi fortsatt ikke forsta den filmen... veldig typisk japansk...

Ikke sa mye som skjedde andre nyttarsdagen. Jorgen dro tilbake til Ayumis leilighet som ikke lenger var okkupert av moren hennes, og Michiyo dro pa jobb. Jeg kjedet meg litt utpa kvelden, og dro til Gaijin-bar. Hadde en helt grei kveld. Sa var det bare meg og Michiyo, og vi kom til a snakke om Chris og nyttarsaften... Michiyo ville bli ferdig med Chris, og bli venner med han til vi dro, siden hun vil ha en farvel-fest for oss, men vil ikke at Chris skal vare borte da pga henne.

Sa dreit jeg meg ut...

Hun klagde pa Chris igjen, og sa noe om at Chris kysset meg rett foran henne. Jeg trodde ikke hun hadde sett oss nyttarsaften, sa jeg var litt overrasket og spurte om hun sa det. Da sier hun at hun sa klart sa det, det var jo rett foran henne pa Gaijin-bar. Og da klarer jeg sa klart a si, "Ah. den gangen."....

Jeg far det til...

Michiyo ble ikke glad, og jeg matte jo bare innromme at Chris kysset meg pa nyttarsdagen. Hun ble ganske trist og jeg provde a troste henne. Hun spurte om jeg likte han, og jeg innromte at jeg likte ham mer enn jeg burde. Jeg provde a forklare henne at det ikke var noe seriost, at jeg hadde ikke noen problemer med a vare venner med han, bare det at jeg blir litt svak rundt ham...

Michiyo sa at hun ikke var sint pa meg, at det var Chris som saret henne. Ved dette punktet sa hun at hun aldri ville se ham igjen. Jeg fikk skikkelig darlig samvittighet, fordi jeg vil ikke at vennene mine skal krangle, og ihvertfall ikke over ting jeg har sagt.

Michiyo ville vare ifred, sa jeg dro hjem. Jeg skrev en lapp om at jeg var lei meg, og jeg hapet pa at de fortsatt kunne bli venner igjen. Hun skrev senere at jeg ikke burde bekymre meg; det var mellom henne og Chris.

Sa de siste dagene har jeg latt henne vare for det meste ifred, snakket bare savidt med henne inatt da jeg var oppe da hun kom hjem fordi jeg klarer ikke a sove for tida pga alt dette...

Huff, haper alt ordner seg, jeg har ikke lyst til a dra fra Sapporo og vite at de er uvenner pga meg... Jeg orker bare ikke det...

"Colourful" World, "Colourful" Life
17:03