Bakagaijin: A Weegie in Japan

mandag 8. desember 2008.

Jepp, igår hadde vi da sankyuu-testen...

Det var litt spesielt med å tilbringe en helg på dormen istedet for å dra ut på Gaijin-bar for å hilse på Michiyo, men greit med en liten avveksling, så lørdag gjorde jeg alt av øvelser vi kunne (ja, blant annet så gikk jeg igjennom hele boka/CD med lytteøvelser i tre runder, synes det er ganske bra gjort siden det er sånn ca 2 timers lytting). Det var ikke nødvendigvis imponerende resultater, men tenkte mest på å prøve å lære litt av øvelsene...

Så jeg la meg sånn ca halv tolv, tenkte jeg skulle få meg en ordentlig god natts søvn før jeg skulle opp, forhåpentligvis, i 7-tida. Men jeg ble da liggende og stirre opp i taket... og stirre og stirre...

Jeg var absolutt ikke urolig for testen, som du kanskje skulle tro, men jeg klarte bare rett og slett ikke å sove... så da jeg så på klokken og så at den var tre, ga jeg rett og slett opp, kom meg ut av senga, søkte litt på internett til jeg fant en komplett liste av sankyuu-kanjier og fant fram en kanji-bok jeg har liggende for å pugge diverse kanjiord utifra de.

Jeg trodde virkelig ikke at jeg hadde noe bruk for en slik øvelse, da skulle jeg begynt mye tidligere for å si det sånn, men tenkte at siden kanjier er det som er blitt underprioritert kunne jeg ofre litt sovetid til de. Så jeg pugget og drev til klokka ble halv sju, gikk da og stekte egg til frokost, hilste på folk som kom seg opp. Klokka tikket overraskende fort mot åtte og det var på tide å ta bussen til byen. Så Ayumi var med oss til bussen, der vi var alle minus to. Andreas kom traskende en par minutter før bussen kom, så vi ble stående og glo opp bakken til skolen for å se etter sistemann. "Jørgen ga inain!" begynte Ayumi å mase, "doko desu ka??" før hun begynte å ringe til stakkars Akiko som antakeligvis hadde bare fått sovet et par timer siden hun kom hjem fra karaoken hun jobber på. Da kom bussen, så vi måtte bare hoppe på, og håpe på det beste; Ayumi kunne iallfall informere om at Akiko skulle sjekke hva som skjedde med Jørgen.

Nå vet ikke jeg nøyaktig hva som skjedde, siden jeg ikke var der, men slik jeg har skjønt det, var det noe sånt noe;

Jørgen sjekket at han hadde alt han trengte før han dro avgårde, for å komme på at han hadde ikke peilig på hvor han hadde gjort av test vouchern, som er det viktigste vi skulle ha med som identifikasjon og nummer og diverse. Så det bråket Andreas hørte fra Jørgen sitt rom da han stakk ut av dormen var da Jørgen som endevendte rommet for å finne vouchern. Da en ganske trøtt og sliten Akiko drar seg opp i fjerde etasje for å sjekke om Jørgen fortsatt lever, må hun også begi seg ut i letingen etter test vouchern. Og det er da Jørgen titter på tavla over pulten, og oppdager den rosa test vouchern hengt opp der ganske tydelig for at han skulle huske at han hengte den der...

I mellomtiden så har da resten av oss gått av på Susukino og funnet Hokkaido Welfare College, takket være japanere som holdt opp rosa plaketer med piler og informasjon om proficiency test, hvor vi skulle ta testen. Skitt, jeg har aldri sett så mange utlendinger i Sapporo (og jeg er vel den som har sett de som er å se her...)!! Sapporo er det eneste stedet i hele Hokkaido hvor man kan ta Proficiency testen, og det kommer nok også en del ifra Norddelen av Honshuu, så det blir ganske mange som tar det på et sted. De sto i en lang kø for å ta nikyuu-testen. Heldigvis så er vi fortsatt ganske amatører, så skulle ikke ta nivå to (ennå...), så vi forlot Ksenia og trasket over gaten og rett inn i skolen der. Men klokka var såvidt ni, og vi måtte ikke være på plass føre halv ti, så da ble det til at vi delte på oss for å finne Starbucks og frokost/lunsj. Så jeg trasket av gårde med Ingelin og Miika for å finne en konbini så Ingelin fikk frokost og jeg litt mat iløpet av dagen. Vi gikk da egentlig rundt en hel bygning, istedet for rundt hjørnet, men jeg fikk da Onigiri og Snickers, så det var greit.

Vi kom oss inn i bygningen igjen, og etter å ha byttet fra skoene til tøfler (jepp, det sto ganske tydelig på vouchern våres at vi måtte ta med våre egne tøfler...) tok heisen opp til 6. etasje for å finne våre plasser. Ute av heisen var det ganske mange folk som fortsatt hang utenfor rommene, men jeg ble fort raidet av en japansk dame som etter et kjapt blikk på vouchern min dro meg bort til et rom. Siden jeg var den eneste fra klassen vår, antok jeg at de antakelig splittet opp hele klassen, og syntes det var ganske greit å være i det lille rommet med minimalt med folk, og ble sittende og vente. og vente og vente...

Da det virket som at vi skulle begynne var det tydeligvis to stykken som hadde valgt å droppe testen, så vi var da ni stykken. Endelig begynte sensorene og snakke i vei om regler og diverse, så ble det stille. Så kom en ganske behagelig japansk stemme fra høytalerne som forklarte regler igjen. Endelig fikk vi testen, men fikk ganske streng beskjed om at vi ikke fikk se på den føre vi skulle begynne. Så ventet vi... og ventet og ventet... Det begynte å føles som om vi hadde fått en tålmodighetstest istedet, og holdt på å bli gal av å glo på forsida av testen, siden jeg ville bare ha hele greia overstått. Endelig kom stemmen over høytaleren som sa at vi kunne begynne.

Første del var da kanji-delen, som gikk ganske greit, og det var faktisk noen av ordene jeg hadde gått igjennom på morra'n, så hadde litt ekstra flaks. Jeg ble ferdig ti minutter føre, så over litt, rettet på et spørsmål, og ventet til testen var over. Stemmen kom igjen og sa at vi skulle slutte å skrive, og fikk da se et gult kort da ei dame fortsatte å skrive, så hun måtte da pusse ut... (et gult kort er en advarsel, får du to må du forlate testen, og man kan også få rødt kort og da må man forlate med en gang...). Etter å ha tittet litt rundt på de folka i rommet, måtte jeg si det var noen merkelige folk der...

Så var det en halvtimes pause, så dro meg ut av klasserommet og fant igjen Miika, Sturle og Jørgen som hadde kommet seg frem. Da ble jeg litt overrasket over at de var alle i et rom med bortimot 30 personer. Så det var i utgangspunktet litt merkelig at jeg ikke var med de, og i tillegg at jeg var i en så liten klasse...

Etter pausen var det lyttetest, og jeg ba til gud om at Chris hadde rett, at den var ganske lett. Så vi ventet og ventet, fikk da testen, og ventet i en evighet... imens var det en som skulle til å bla i testen så der kom det enda et gult kort...

Stemmen kom igjen, og det var noen stemmeprøver så hørte "ii tenki kara, sanpoushimashou!" (fordi det er fint vær, la oss ta en gåtur!) en par hundre ganger, ventet i en evighet før de endelig sa vi kunne åpne heftet og de satte igang.

Chris hadde rett, lyttetesten var ganske lett. Men jeg vet ikke om jeg vil påstå at jeg gjorde det så utrolig bra, de med bildene var ganske greit, men den andre delen hvor vi bare får høre svaralternativene slet jeg innimellom... jeg hadde litt dårlig konsentrasjon, så fikk med meg spørsmålet føre dialogen kom, glemte da spørsmålet og hva jeg skulle høre etter, ble litt distrahert, og ble da litt usikker da spørsmålet kom igjen og hørte alternativene... men det var iallfall bedre enn jeg trodde og bortimot halvparten av dialogene skjønte du omtrent svaret før de var ferdige.

Etter den, var det en times pause, så vi trasket litt rundt i den første Susukino-gata, og hang litt rundt i området. Føre vi gikk inn sa jeg til Jørgen at mistenkte at jeg var blitt satt i en retard-klasse...

Vel inne igjen, var vi i det minste klar over at halve testen går ut på tålmodighet (synes man burde få automatisk 60 % på den...), så det var bare å sette seg ned, og veeeeente, høre stemmen over høytaleren igjen, veeeente, få heftet, veeeente, og veeeeeente, så kan man starte.

Gramatikkdelen var jeg ikke redd for, og jeg tror det gikk for det meste greit. Jeg har blitt dårligere i partikler av en eller annen grunn siden jeg kom hit, så kan kanskje mistenke en feil her og der, men... Så de to siste delene av gramatikk går ut på å lese et lite stykke og på den ene sette inn alternative setninger og den andre svare på spørsmål. Den ene var grei forutenom en del som alle syntes var litt forvirrende siden vi ikke kunne finne noe rundt den setningen som tilsa hvem av to alternativer var feil... men de fleste av oss gikk for den "logiske", men det er ikke alltid ting er så logisk på denne testen... den andre klarte jeg å lese testen, men etter et blikk på spørsmålene orket jeg bare ikke å tenke lenger (igjen slike ting hvor man må legge ihop og trekke fra... faen da, vi studerer ikke matte heller!!), så jeg stirret litt tomt ned på arket, før jeg tok kort prosess og krysset av litt random. Så så jeg over testen igjen, flyttet på noen av prikkene mine, føre jeg satt og ventet. Omtrent halvparte var ferdig da testen var over (...) og det var noen som gikk ut med litt tårefylte øyne...

Vel ute igjen møtte vi Akiko, og vi sto og pratet litt om testen. Da jeg fortalte om gruppa jeg var på og de gule kortene fikk jeg høre at jeg virkelig måtte være i retard-klassen... Alle var ganske fornøyde. Vi gikk bortover til Susukino, uten å egentlig vite hva vi skulle. Jeg holdt på å fryse ihjel ute i kulda og ville egentlig bare til Excelsior og få meg kaffe og slappe av. Etter at vi hadde blitt stående på et hjørne i ti minutter og fått høre fire personer komme med fem forskjellige versjoner av hva vi skulle gjøre, sa jeg at jeg ville til Excelsior, og Jørgen ble med meg bortover. Så vi satt på Excelsior og snakket og drakk kaffe og en øl (måtte jo feire en vel overstått test), til Akiko, Ayumi og Miika kom. Så dro vi til La Pause rett ved siden av, og spiste litt mat. Det var meningen at de andre skulle dra på et play hvor Ai-chan fra IFA er med, men Jørgen var utrolig sliten og det var tydelig at det ikke ville være morro for noen og dra han med seg på det. Så han og Ayumi snakket litt om de kanskje skulle se på det idag istedet, mens Ayumi jagde meg bort til Gaijin-bar.

Så jeg dro da til Gaijin-bar, og snakket med Michiyo. Pappa ringte hjemmefra, så fikk snakket med han igjen. Jørgen dukket opp og vi snakket litt løst og fast om folka på dormen, siden som forventet etter å ha bodd oppå hverandre i tre måneder er det vel enkelte som går på enkeltes nerver. Men det er for det meste greit, vi kommer ganske bra overens her også.

Chris dukket opp og Ayumi kom litt etter. Syntes det var litt komisk da Ayumi kom (Jørgen var på do og jeg bare nikket kort til henne da hun kom), og hun sa "Ahh, Chris-san yo!", og han bare ble stående og se på henne med panikkangst, Føre han sa "Oh, Ayumi-san..." og slappet litt av før han sa "God, I started to wonder what I'd done last time I was drunk...". Det var en stund siden han møtte Ayumi...

Vi kom i snakk om visum og hvor vanskelig det er å få statsborgerskap i Japan. Michiyo hadde nemlig tilbudt en fransk fyr å gifte seg med henne for at han skulle få visum (men det viste seg å ikke være så lettvint, siden man får midlertidig spouse-visa til man er gift i ti år, da kan man søke om statsborgerskap, og det er fortsatt ikke sikkert at man får det...), og Chris og Jørgen ble veldig fornærmet over at hun aldri hadde kommet med det tilbudet til de. Så Chris fristet med at som kona hans kunne hun reise rundt i Europa, mens Jørgen fristet med at om hun kom til Norge ville hun aldri dra til noe annet sted....

Chris lurte så på om boplanene våres da vi er ferdig på skolen, og prøvde igjen å reklamere for DK House hvor han bor. Han og Jimmy har visst veldig lyst til at vi skal flytte dit, men siden man i utgangspunktet må bo der i en måned, blir det for knapp tid, så jeg sa at jeg kom antakelig til å flytte inn hos Michiyo. Jørgen mente da at det måtte være bedre om han fikk flyttet inn, fordi da kunne jeg være "pet'en" deres. Da kunne jeg bare bodd på gangen så kunne Michiyo legge ut avispapir til meg, også kunne de ta med Ayumi så jeg hadde selskap... Chris ville også være med i "familien" vår, men vi klarte ikke å finne en plass til han. Michiyo: "Chris as my son, I don't think so...".

Morsom kveld men jeg var utrolig sliten... Så en stund etter at Chris dro, dro vi også. Måtte være en ny rekord; jeg dro faktisk fra Gaijin-bar..... *trommevirvel*.... føre klokken 12!! Jepp, utrolig sliten.

"Colourful" World, "Colourful" Life
00:44