Bakagaijin: A Weegie in Japan

torsdag 11. desember 2008.

Ting går sakte, men sikkert en vei; til helvete...

Med andre ord, dette er et veldig negativt innlegg...

Mandag var en treg dag, og tirsdag begynte vi å tenke på oppsummeringsprøve på fredag og speech til onsdag... Kultursjokk i Japan. Den har de fleste slitt med, siden ingen av oss føler at vi faktisk har hatt noen kultursjokk her. Jeg hadde da min historie om Chikanen jeg møtte, så jeg brukte den, men ellers har folk slitt veldig... det som er ekstra kjedelig med akkurat denne speechen, er at på mandag skal vi fremføre den for en japansk klasse, i en forelesning som attpåtil er åpen for alle... klassen i seg selv er på rundt 60 elever, og da pluss alle som har en interesse av å se oss ryugakuseier svette og snuble i våres egne ord... jeg har ikke noe kjempestort problem med det, men skulle gjerne hatt et litt mer motiverende tema, så jeg selv kunne ha vært mer fornøyd med det resultatet jeg har...

Så tirsdag dro jeg til Excelsior, drakk kaffe, leste Japan Times, skrev speech og gjorde en liten liste av kanjier jeg skal lære meg til oppsummeringsprøven. Så dro jeg til Gaijinbar, hilste på en forfatter som skulle feire at han var ferdig med en bok og fikk Michiyo til å se over speechen min. Det var stille en stund da forfatteren dro videre, og Michiyo kom med historien om hvorfor hun egentlig kom tilbake til Japan i høst... hun fortalte om en fyr hun hadde møtt da hun var i Sapporo tidligere, og at de skulle bli sammen når hun kom tilbake, bare det at da hun kom tilbake, var den fyren plutselig helt kald, og enda de er gode venner er han veldig ufølsom når det gjelder henne... hun nevnte aldri navn, men jeg fikk da mine mistanker...

Det ble en bra kveld da folk kom, rolig men morro, møtte tre hyggelige japanere og en veldig pratsom australier.

Onsdag var det bare å sæla på for en lang dag med speech... Vi var da fire av tre som kom denne dagen... Jeg har ikke ville nevne dette noe særlig på bloggen fordi jeg vil ikke henge ut noen, men akkurat nå føler jeg at hun har seg selv å skylde...

Ksenia har ikke akkurat hatt noe særlig god kontakt med noen av oss nordmenn. Poenget er at hun kan ikke noe særlig engelsk, og japansken hennes.... veldig bra, men veldig russisk, så slitsomt å høre på, i tillegg til at hun har noen skikkelige uvaner med språket. Hun er også veldig umoden av seg, 20 år, tydeligvis at det er første gang hun har flytt hjemmefra, og hun har skikkelig mangel på sosiale antenner... det kan være kulturforskjeller som gjør at vi ikke kommer helt overens, men jeg mener egentlig at hun til tider oppfører seg som en dr*ttunge... For det meste har det ikke vært noe problem med henne, men må si jeg for en stund siden ble litt paff da jeg og Miika var på kjøkkenet og spiste frokost, og Ksenia kom og bablet på. På grunn av den russiske aksenten hennes detter jeg som regel ut når hun kommer og babler, men fikk med meg noe av det hun sa, men tenkte at det kunne ikke stemme... jeg syntes hun sa noe om at hun kom til å stryke på nikyuu testen, og jeg syntes det var en merkelig kommentar fra henne. Da hun gikk, forklarte Miika at det hun sa var at vi kom alle til å stryke på JLPT-testen. Hvorfor? Fordi vi leste ikke nok, og testen hennes var altfor vanskelig... skjønner hvorfor hun kan gå en på nervene til tider? (Så det er sagt, de fleste av oss er ganske fornøyde med sankyuu-testen, hun med nikyuu-testen... ikke fullt så fornøyd... har jeg hørt, da)

Så det som skjedde igår, var at tre av oss var borte, så det var en ganske stille, men for det meste behagelig dag. Vi fikk noen papirer, og ved et punkt skulle vi fortelle hva som gjorde oss sinte. Hva var det hun sa? "Jeg blir sint når folk skulker"... Kan godt hende hun mener det, men det er en utrolig unødvendig kommentar i timen, og poenget er at HUN vet INGENTING om hvorfor folk var borte på onsdagen. Jeg har skjønt litt mer enn det hun har gjort, og har en ganske stor forståelse av hvorfor folk var borte. Enda jeg ikke nødvendigvis støtter den grunnen, ser jeg ingen grunn til å begynne å disse de. Og jeg følte at hun gikk på veldig tynn is når jeg sto på kjøkkenet og snakket med Akiko som kommenterte at flere hadde vært borte den dagen, og Ksenia kommer inn og sier at det er fordi folk er late... Igjen, kjerringa vet ingenting om hvordan folk har det her for tida, og INGEN SPURTE DEG FOR FAEN!!!

Vi gikk da tilbake for å holde speech, fire av syv som dukket opp og bare tre som hadde gjort den. Merkelig nok holdt hun kjeft om det. Så, enda hun til tider oppfører seg som en dr*ttunge, har vi for det meste bare latt henne være, fordi vi skjønner såpass som at hvis vi sier noe tilbake... det er ikke noe poeng. Så det kan kanskje ha vært noen kommentarer innimellom men aldri noe ondsinnet. Jeg mener ikke å disse denne jenta, det er bare det at den siste tiden føles det ut som at hun prøver å fremprovosere diverse reaksjoner, og for å unngå å eventuelt kjefte ned henne i timen, er det bedre å få luftet det litt ut her...

Da dagens ærender var ferdig på skolen dro jeg inn til byen og leste litt på Excelsior, og dro så til Gaijinbar og møtte Jørgen. Kan hende det virker som at vi drar dit litt vel ofte, men seriøst, vi orker ikke å være på denne dormen for tida, og Gaijin-bar har liksom blitt vårt andre hjem og vi kan faktisk slappe ordentlig av der...

Chris kom etter en mail fra Michiyo om at hennes love (Jeg) og hans boyfriend (Jørgen) var der, Jimmy og Gus dukket opp, så pratet veldig mye med dem, Kenshi og Matsui kom også. Chris, Jimmy og Gus dro så til TK6, og ba oss om å komme etter. Vi dro et kvarter senere, men der var de ikke, syntes det var litt merkelig siden de ba oss om å komme etter, men dro da tilbake til Gaijin-bar og snakket med Kenshi og Matsui til de dro. Vi snakket med Michiyo og spilte The Julekalender-låter på youtube. Så dukket trioen opp igjen, og Jørgen truet med å banke opp Chris for at de hadde stukket fra TK6, det verste var vel at Chris faktisk så vettskremt ut... Så maste de om å få oss med til DK house, men det ble ikke noe av så da stakk de.

Vi ble sittende en times tid til og snakke med Michiyo. Så Michiyo og Jørgen skal begynne å date til nyåret, hvilket er litt merkelig siden de egentlig skal gifte seg og adoptere meg til neste helg... Jaja, litt omvendt. Sååå....

Jørgen måtte bare komme med spørsmålet jeg helst ikke ville ha noe svar på; Hva er egentlig greia med Michiyo og Chris? Michiyo var veldig vag, men... hun sa at de er veldig nære venner. Det som er greia, er at vi har vært klar over at Michiyo og Chris krangler ekstremt mye når de er alene, så det har vært diverse mistanker, spesielt etter at Chris kysset meg, og Michiyo nevnte at Chris kom tilbake, og de krangla ganske heftig, MEN hun påsto at hun husket egentlig ikke hva de kranglet om eller hvorfor hun var sint på Chris. Men nå så nevnte hun at de kranglet, fordi at han skulle ikke ha kysset meg foran henne...

Så tusen takk folkens, jeg føler meg som dritt, fordi jeg finner en fyr som liker, finner så en kjempeflott dame jeg blir gode venner med, og tilfeldigvis så måtte de ha et eller annet merkelig forhold sammen... Just Great...

Men jeg klarer meg, jeg ser uansett mest på Chris som en venn, men det er litt kjipt akkurat nå.

Så idag forsov jeg meg, og kom inn til andre time, ganske forfjamset egentlig... det var en litt merkelig stemning der, for å si det sånn, så bet merke i at Ksenia satt og stirret i en annen retning enn mot oss. Men jeg fikk da beskjed om at de har utsatt prøven til mandag iallfall, så greit å vite at har litt mer tid, siden jeg er så lei av lesingen etter sankyuu-testen nå...

Etter skolen fikk jeg da endelig høre sladderen; Ksenia hadde vært unødvendig stor i kjeften mot en annen av klassekameratene våre. Så vidt jeg skjønte hadde den personen sagt at de gruet seg, og ikke ville holde speech for en masse fremmede japanere, da Ksenia sier at det ikke er noe problem, å holde speech er helt greit. Det er ikke noen hemmelighet at denne personen hater speech, og synes det er ille nok å snakke høyt foran oss i klassen, så da raknet det for denne personen, så det hadde visst blitt en skikkelig scene med skriking og grining og greier... synd at jeg missa det...

Så, jeg kunne egentlig ha bablet mer om negative ting som går på skolen nå, men jeg kjenner jeg er for sliten, så du får høre mer siden...

"Colourful" World, "Colourful" Life
13:07