Bakagaijin: A Weegie in Japan

torsdag 4. desember 2008.

Jeg er så lei av å studere til denne testen... mest av alt, fordi jeg har ikke peiling på nivåene... jeg tror i et øyeblikk det skal gå helt greit, så får jeg panikkanfall fordi jeg plutselig ser at man kan bruke passive for keigo, men ingen forklaring på når det skjer, så tenker jeg at dette er et nivå som er under oss så alt kommer til å gå greit, så begynner jeg å svette fordi jeg har enda ikke begynt å øve på lytteøvelsene... jeg er gørsliten av å ikke ha noen ordentlig pekepinn på hvordan denne testen kommer til å gå....

Så jeg har for det meste bare lest, og igår tok jeg turen til Excelsior, fordi jeg blir så utrolig rastløs av å lese på dormen. Ble ferdig med keigo-delen, som jeg tror kommer til å gå greit, men jeg skjønner virkelig ikke hva som er greie med passive-keigo, og da jeg spurte Michiyo var hun ikke sikker selv... Noe av det som suger med å studere japansk; du lærer ikke japansk-japansk, men korrekt japansk, og hvem bruker det? Ingen!! Vel kanskje lærere og slikt noe, men vi har lang vei å gå når det kommer til dagligdags tale, fordi det er akkurat det vi ikke lærer...

Jeg dro til Gaijin-bar, snakket med Michiyo, så litt på TV, da plutselig Jørgen dukket opp. Flere som måtte slappe av litt før en helg med masse lesing... kort tid senere kom Chris fra jobben, og da jeg ikke trodde jeg kunne bli mer frustrert over sankyuu testen, kommer Chris og sier at kanjidelen er ganske grei (hvilket vi forventer), gramatikken er bare å lese til, og... *trommevirvel* lyttetesten er barnemat!!! Fordi greia med lytteøvelsen er å luke ut kinesere som ikke har lest til testen, men som får 100 % på kanji-delen, så Chris har aldri møtt noen vestlige som har slitt med lyttetesten, og ikke fått over 90 % på den. De lytteøvelsene vi har hatt og beskrev for han (type; Hei skal vi dra til parken en dag; ja, gjerne, hva med mandag?; mandag er den 13, ikke sant? Det går ikke... hva med fredag?; fredag passer dårlig siden jeg skal bort onsdag og bli borte til lørdag. Hva med neste mandag?; Jaa...:: Spørsmål, hvilken DATO skal de dra? Ikke nok med at vi må holde styr på alle disse dagene de klarer å spy ut, vi må begynne å regne ut til rette datoen!!) mente han var typisk nikyuu og ikkyuu (de høyeste nivåene), men at på sankyuu burde vi ikke forvente noe stort vanskeligere enn: Gutt; hei Tomoko-san, alt bra? Jente; hei Hiroshi-san, alt er bra! Spørsmål: Hva heter gutten? Jeg synes det høres veldig retard ut, og mer yonkyuu-level, men det er jo tross alt han som har tatt yonkyuu, sankyuu og nikyuu (lurer på hvorfor han ennå ikke har tatt ikkyuu...). Samtidig så kan jo det fort være en par år siden, og de kan ha gjort om på det... tenkte såvidt på at de lytteøvelsene vi har gjort i timen, kanskje kan ha vært nikyuu for Ksenia sin del, men jeg tror jeg får sjekke ut de lytteøvelsene vi har som skal være sankyuu... i verste fall blir det litt random avkryssing på den delen på søndag; det har fungert overraskende bra i timene så langt...

Ellers hadde vi en god kveld, Chris fant endelig ut at vi er ikke så høytidelige av oss enn at han kan gjøre litt narr av aksenten våres så hadde veldig morsomt med å sitere Wayne's World 2 (Bjergen Kiargen fråm Kneurgen, near the Joergen fjords. Yah, yah!). Han har visst tenkt på den hver gang han har møtt oss, så vi hadde morsomt med engelsk med norsk aksent. Kom ei kinesisk og ei japansk jente, snakket en del med de, den kinesiske jenta ble litt innpåsliten en stund utpå kvelden, men min kjære Michiyo kom og reddet meg, og tror det var god underholdning for gutta...

Men nå er det mer lesing på agendaen, og forhåpentligvis kommer jeg igang med lytteøvelser også idag.... Argh...

Saaankyuu! Fuuuuuck you!!

"Colourful" World, "Colourful" Life
14:03