Bakagaijin: A Weegie in Japan

mandag 15. desember 2008.

Vet ikke helt hva som skjedde med det forrige innlegget.... skrev ganske langt, men så kom det bare opp to paragraf da jeg publiserte det og resten forsvant... skjønner ikke hva som skjedde der, men slettet det siden det virket litt dumt med såvidt begynt innlegg...

Så fredag hadde vi da julefest med IFA-folka. Gleda meg virkelig ikke, siden jeg er så lei av disse La-oss-møtes-og-late-som-om-vi-er-venner-møtene... Men det var ikke så verst, nesten litt morro, faktisk, men slitsomt som alltid... Fikk iallfall suppe, ramen og god kake, om ikke annet.

Etterpå dro jeg til Gaijinbar for å slappe av og ha det ordentlig morro. Det var ganske stille da jeg kom, men ble etterhvert overfylt av middelaldrende japanske menn som lovet å komme tilbake på lørdag. Yay, lucky me...

Lørdag bakte jeg lussekatter til bursdagsfesten, og iforhold til at jeg aldri har gjort det før og måtte bruke japanske råvarer, gikk det ganske greit. Folka her så ut til å være fornøyde med smaken av norske bakverk (og japanerne så også ut til å like det), så det var jo et bra tegn.

Så dro jeg og Jørgen til Gaijin-bar for å feire Michiyos 35-årsdag (jeg vet, hun virker ikke så gammel). Som vanlig var vi først og snakket en del med henne, hun var veldig fornøyd med selbu-vottene fra Jørgen (man har ikke norske venner med mindre de gir en norske gaver), og gledet seg til lussekatter med romrosiner...

Andrew som skulle hjelpe henne den kvelden dukket snart opp, så vi pratet en del med han. Flere folk dukket opp, bl. a. Chris, Jimmy, Jeff og Satori, Tsutomu faktisk og en hel haug av Michiyos venner som jeg egentlig ikke kjenner, og så klart noen av disse innpåslitne gamle japanerne som av en eller annen grunn tror de har noen som helst sjans på meg... argh, møkklei de folka... jeg har ikke yellow fever, og om jeg så hadde det hadde jeg fortsatt ikke brydd meg katta om 40-50 år gamle menn!! Get a hint!!

Det ble servert lussekatter, og folk så ut til å være veldig fornøyde, mange folk kom med halvspiste lussekatter og mumlet med munnen full "Oishiii yo!" til meg, så så ut til å være en suksess gitt.

Jeg ble sittende og prøve å ignorere en av disse innpåslitne mennene, mens Chris bønnfalt meg om å snakke med han for ellers kom han til å plage Chris resten av kvelden (som om det var mitt problem...). Så forsvant Chris og Jimmy, og jeg så Jimmy vinke meg opp til loftet så fulgte etter, satt og snakket med de der til den innpåslitne mannen fant oss der, Chris og Jimmy forsvant ganske fort, mens jeg ble sittende og ignorere ham. Jeg klarte å komme meg ned igjen og da så han endelig ut til å ha tatt hintet og gikk og trakasserte et annet kvinnfolk... Chris var sjokkert over oppførselen min, siden det bruker å virke som uansett hvor irriterende folk er er jeg alltid høflig, men når det er tredje kvelden man har prøvd å ignorere en fyr...

Vi fikk kake, og jeg drev og mata alle som var der omtrent... Jeg begynte å bli skikkelig susete, og klarte da å få blåmerke på baken, kul på ryggen og et skikkelig stygt kutt bak på hofta etter å ha... *trommevirvel*... slåss med... *ekstra spennende trommevirvel*..... en pappeske!!

Poenget var, at jeg gikk ut for å ringe Emily i Norge, da jeg så noe i hjørnet som var greit å sitte på, da jeg setter meg, skjønner jeg at det er en tom pappeske, da den gir etter og jeg smeller ryggen og bakhodet noe skikkelig i veggen og tydeligvis klarer å kutte meg skikkelig på pappen... Vi prater et kjemperødt kutt på bortimot 15 cm... jeg får det til...

Så ganske flaut da jeg var rett utenfor doen og det var en japaner som kom ut mens jeg lå og kava på gulvet der, men jeg kom meg opp og fikk stotret frem "Daijoubu!! Daijobu!!" Omtrent da tar Emily telefonen, og jeg var skikkelig forfjamsa og hadde litt latterkrampe, så det var nok en lite vettug telefonsamtale...

Senere klarte jeg å slå til Chris (eller, han kom i veien for albuen min...), så jeg hadde en ganske voldelig kveld for å være meg...

Hadde det ganske morro, tror klokka var seks da jeg og Jørgen dro oss hjemover, men det var fortsatt full fest...

Søndag brukte jeg de første to timene etter å ha stått opp, sånn i to-tida, på å lure på hvordan jeg hadde fått blåmerke på baken og kuttet, og lurte også på hvorfor ryggen verket og armen føltes banka opp. Da jeg kom på det, hadde jeg sikkert latterkrampe i en halvtime... tror jeg fortsatt var litt berusa, så sov i ytterligere to timer, før jeg endelig begynte å lese på litt dialog... zzzZZZ.... Så la jeg meg ganske tidlig, utrolig sliten...

Så idag har vi da hatt oppsummeringstest, gikk vel greit, ikke fantastisk bra men tror nok jeg består, og nå skal jeg spise før jeg forbereder meg ytterligere til den store speechen...

Mata ne!!

"Colourful" World, "Colourful" Life
12:27