Bakagaijin: A Weegie in Japan

tirsdag 2. desember 2008.

Igår dro jeg til Excelsior for å lese til sankyuu. Etter å ha lest litt mer om hva sankyuu egentlig går ut på, har jeg roet meg litt ned på forhånd til testen. Det jeg stresset mest med var lese-delen til testen, siden det går ut på Kanji, og jeg har ikke vært flink gakusei når det kommer til de... jeg har lært mange nye og pugger stadig vekk, men det har vært for mange til at jeg har kunnet lære meg til å lese de ordentlig. Da var det ganske lettende å se at på tredje nivå er det bare de 300 grunnleggende kanjiene vi skal kunne, hvilket vil si de vi lærte det første året, så da slipper jeg å tenke på alle de nye kanjiene vi har lært dette semesteret, i denne omgang. Så da var det bare lyttedelen som jeg skal bruke masse tid på til helga, og gramatikkdelen. Gramatikkdelen tror jeg går greit, bare jeg får lært meg ordentlig Passive, Causative og Passive-Causative gramatikken, og den jævla keigoen... lytteøvelsene... vel, jeg får bare prøve å øve, så får vi se hvordan det går... Greia er at lytteøvelsene er greie å høre på nå, men problemet er at japansk er et ganske komplisert språk, noen ganger så trengs det bare et bytte av et partikkel for å forandre en hel setning, og går man glipp av en slik detalj, hvilket er fort gjort, kan det bli vanskelig å svare... men som sagt, får bare øve og lytte...

Jeg tok en tur innom Gaijinbar da jeg først var i Susukino, og møtte Yumiko igjen, Matsui var innom og hilste så vidt på en amerikaner som het Chris som jeg har møtt tidligere. Ikke så mye spennende som skjedde, men tenkte jeg skulle skrive litt om betegnelsen Gaijin etter at Michiyo fortalte meg en historie om kvelden hun begynte å jobbe på Gaijin-bar i høst.

Michyo redigerer egentlig film, og har bodd ganske mye i New York, faktisk inntil seks år før hun dro tilbake til Japan ifjor fordi moren brakk beinet og hun måtte ta seg av henne. Det var da hun begynte å jobbe på Gaijin-bar til hun flyttet tilbake til New York tidligere i år. Så den første kvelden jeg møtte henne her var da hun hadde kommet tilbake og det var en ganske stor kveld siden det var da hun begynte å jobbe igjen.

Tidligere på kvelden var det ganske stille, og den første som kom inn var en utlending. Hun sa da "Hi," han tittet inn og svarte på japansk at det var ingen der så han skulle komme tilbake senere. Ti sekunder etterpå kom han tilbake, og begynte å kjefte på henne på grunn av skiltet/navnet Gaijin-bar, og sa at hun var rasist fordi at hun sa "Hi" når han kom, altså at hun antok at det var bedre å hilse på han på engelsk enn på japansk. Michiyo ble klart ganske paff, siden hun ikke synes selv at Gaijin er negativt ladet, og at siden hun ikke kjente fyren var det klart det var vanskelig å vite om fyren kan japansk, ergo enklest å si "Hi" enn "Irasshaimase".

Fyren stakk, ganske pissed off, og etter en liten stund dukket Chris opp. Michiyo fortalte hva som hadde skjedd, og lurte på hva han mente. Chris mente også at gaijin ikke er negativt ladet, men at også han synes at det er rasistisk av Michiyo å anta at om man er utlending, så kan man ikke japansk. Så dette tok Michiyo ganske tungt, siden det er ikke det hun mener. Hun vet at mange utlendinger i Sapporo har bodd der i lengre perioder og kan japansk, men det sier jo seg selv at når hun ikke kjenner folka som kommer inn, kan hun ikke bare anta at de har bodd der lenge og derfor kan snakke japansk. I tillegg hadde hun alltid sagt "Irasshaimase" når folk kom inn, hadde det sikkert vært feil av henne å anta at alle som kom inn kunne japansk...

Det er noe som er med Japan, er man ikke japansk, blir man det aldri heller! Dette var noe jeg visste før jeg kom hit, at siden jeg er vestlig vil ganske mange folk anta at jeg ikke kan japansk og snakke engelsk til meg, jeg vil alltid bli sett på som annerledes og vil aldri bli godtatt som "japansk statsborger" om jeg så bor her i 40 år. Det er til tider litt irriterende når man skal kjøpe noe å drikke på konbinien og høre "handred an forti en" istedet for "hyakuyonjuu en", men jeg bare svarer på japansk og lar de få snakke som de vil. Jeg ser ikke på det som rasistisk, bare vanlig japansk høflighet, og tror ikke de nødvendigvis tenker at de er flinkere i engelsk enn jeg er i japansk. Men det er da visse folk som skal være så j*vla touchy-feely, og påstår at alle japanere er rasister.... og det er som regel her diskusjonen om uttrykket Gaijin kommer.

Gaijin består av kanjiene　外 (gai/soto; ute/utenfor)　人 (jin/hito; menneske). Idag blir gaijin brukt om utlendinger, enda det korrekte uttrykket er gaikokujin 外国人 (koku-en innimellom betyr land, altså person som er fra et land utenfor [Japan]). Så gaijin betyr egentlig utenforstående menneske, mer korrekt en fremmed. Det var i utgangspunktet ikke brukt om utlendinger, men ble brukt på 1300-tallet, om fremmede og etterhvert om fiender. Så det hadde en litt negativ betydning da. Gaijin ble brukt om utlendinger da staten sa at Gaikokujin var det korrekte ordet om utlendinger, og man kan jo se at det var ganske lettvint og gjøre om på det, og det kunne fort mulig også være på grunn av den skjulte meningen bak hva gaijin egentlig betydde.

I moderne tid har gaijin blitt veldig vanlig, men hvis man tenker på betydningen av gaijin, kan man kanskje se hvorfor noen reagerer. Fordi at gaijin sier jo ikke noe om at en person er fra et annet land, men at de er "utenforstående". Japanere som leker turister i den store verden sier fortsatt gaijin om alle "de andre" de ser der. Og det er akkurat der vi har det; Japanere er eksklusive, og bruken av ordet gaijin, istedet for gaikokujin forsterker dette inntrykket. Igjen kan jeg nevne at jeg vil aldri bli "japansk", uansett; om jeg så bor her i 40 år vil jeg fortsatt være en "gaijin"!

I 1995 ble gaijin sett på som ukorrekt, nettopp fordi at det viste til hvor eksklusive japanerne er.

"While the term itself has no derogatory meaning, it emphasizes the exclusiveness of Japanese attitude and has therefore picked up pejorative connotations that many Westerners resent." Mayumi Itoh (1995)

Men det er fortsatt like ofte brukt om utlendinger som gaikokujin ti år senere, dog det blir aldri brukt i media.

Nå må jeg selv si at jeg har ikke noe problemer med uttrykket gaijin. Jeg ser på det som et ord for utlendinger som ikke har noe mer negativ betydning enn det. Faktisk gledet jeg meg til å dra til Japan nettopp for å kunne kalle meg selv for baka gaijin (dum utlending). Japanerne er eksklusive, ja, men uansett hvor man drar vil man jo uansett bli sett på med litt vare øyne fordi man er utlending, så da er det like greit å ta den helt ut, synes jeg ;)

Og, ikke alle japanerne er slik. Jeg har funnet mange japanere jeg snakker med som ikke nødvendigvis tenker så mye på at jeg er mer annerledes enn at jeg ikke er så fantastisk flink i språket, det gjelder bare å finne de rette stedene å lete på ;)

Og iallfall ikke begynne å kalle Sapporos beste bar og bartender for rasistiske!!

"Colourful" World, "Colourful" Life
12:47