Bakagaijin: A Weegie in Japan

søndag 23. november 2008.

Siden vi har fri igjen på mandag, hadde jeg tenkt til å spare lørdagsfesten og dra ut på konsert ikveld. Jeg har ikke hørt noe mere ifra Tsutomu, men tenker det er greit å ta en tur og sjekke musikken hans. Og det er en grei avveksling fra rutinene. Nå har Gaijinbar begynt å ha åpent hver søndag og, så da kan jeg stikke dit etterpå ;)

Så jeg skulle egentlig bare bli hjemme igår, men... etter å ha spist noe spaghetti, ble jeg bare sittende på kjøkkenet og lese gamle Japan Times, fordi det var INGENTING å gjøre... Jørgen satte da på Planet Terror, så enda jeg har sett den ganske mange ganger, ble jeg sittende og se på den. Han er morro, da. Så var klokka halv ni, og det var ingenting og gjøre igjen... Da holdt jeg ikke ut, så jeg tok turen innover igjen. Vel fremme på Gaijin-bar, var det ingen kjentsfolk, men prata med Michiyou, en ire som het Jeff og kona hans Satori (tror jeg hun heter...). Jimmy kom innom, så snakka med han, han virket egentlig ganske sliten. Så ringte Chris igjen (nei, jeg ringte han aldri tilbake...).

Han unnskyldte seg for om jeg syntes han var en dick på fredag, jeg prøvde å fortelle han at jeg syntes absolutt ikke at han var en dick... men men...

Det var en ganske stille kveld (veldig typisk at det er bra fredager og stille lørdager på Gaijin-bar. Har ikke så mye imot de stille tidene, men kommer veldig an på hvem som er der...), så jeg tenkte jeg bare skulle stikke bort på Rad Brothers og sjekke livet der. Vet ikke hvorfor, siden jeg visste at jeg ikke kom til å finne kjentsfolk der uansett...

Så jeg satte meg på baren og fikk bestilt en øl fra den overfriserte, host-aktige bartenderen, og det tok ikke lang tid før stolen ved siden av plutselig var okkupert. Først av en tysker som ikke snakket engelsk og kunne ikke si noe mer enn kanpai (skål) på japansk.... Utrolig irriterende fyr, han forsvant, så da kom det en russer som kunne litt engelsk, litt japansk, så kunne iallefall kommunisere med han, men det ble mange misforståelser, blant annet var han overbevist om at jeg var amerikaner, og hadde tydeligvis aldri hørt om Norge (jadda, dere kan dra dere over grensa og prostituere dere, og fiske opp all fisken vår, men dere kan ikke vite hvilket land vi er!!). Han forsvant, tyskeren kom tilbake, jeg ignorerte ham, til tross for at han stjal røyken min, og dro ganske kjapt etterpå, og dro hjem.

Siden det ikke egentlig ble så mye drikking igår,så føler jeg meg ikke så dårlig, så tror nok jeg skal klare å dra meg på konsert, bare jeg får funnet ut hvordan jeg kommer dit (noe jeg liker ved Sapporo, utrolig lettvint og finne frem bare man har en adresse, men jeg liker å være forberedt, så skal se om jeg klarer å finne det på kart først...). Håper jeg klarer å få med meg noen andre, siden jeg er litt lei av å dra på nye steder alene, nå... utrolig slitsomt siden som "blond, vestlig jente", er det alltid noen som vil snakke med meg, og det er utrolig slitsomt i lengden...

"Colourful" World, "Colourful" Life
15:19