<body><script type="text/javascript"> function setAttributeOnload(object, attribute, val) { if(window.addEventListener) { window.addEventListener('load', function(){ object[attribute] = val; }, false); } else { window.attachEvent('onload', function(){ object[attribute] = val; }); } } </script> <div id="navbar-iframe-container"></div> <script type="text/javascript" src="https://apis.google.com/js/platform.js"></script> <script type="text/javascript"> gapi.load("gapi.iframes:gapi.iframes.style.bubble", function() { if (gapi.iframes && gapi.iframes.getContext) { gapi.iframes.getContext().openChild({ url: 'https://www.blogger.com/navbar/2867428760486071626?origin\x3dhttp://bakagaijinnaa.blogspot.com', where: document.getElementById("navbar-iframe-container"), id: "navbar-iframe" }); } }); </script>
mandag 24. november 2008.

Så jeg kom til Sapporo stasjon igår, og fant ut at jeg egentlig ikke ville dra på konsert... hadde sikkert vært moro, men siden jeg ikke hadde hørt noe fra Tsutomu så føltes det litt merkelig og bare troppe opp der, uten å vite når det startet eller om det kostet noe å komme inn...

Så istedet for å lete etter dette stedet, stakk jeg til Gaijinbar. Så da var vel det lille eventyret om meg og Tsutomu over... Moro så lenge det varte, den ene lille daten.

Så jeg kom til Gaijinbar, møtte en Michiyou med et stort smil og en kommentar om at dette var min fjerde tur denne uka... da bartenderen begynner å kommentere, bør man kanskje ta et hint om at man begynner å bli litt vel alkoholisert... oh well, er jo ikke så lenge jeg er her, så får ta de sjansene man får.

Det var ganske mange folk der, men ingen jeg kjente foreløpig, så satt på min egen ende av den store benken og snakket med Michiyou når hun hadde tid til å sette seg ned. Om hun virket litt fornærmet fredagen (eller, lørdagsmorgen...), merker iallfall ikke jeg noe nå, hun er fortsatt min Michiyou, så det er bra. Men jeg er fortsatt redd for at hun ikke likte det som skjedde da, men det har liksom aldri vært noe bra tidspunkt å spørre henne om det...

Uansett, så kom Chris innom, litt sånn yay, litt sånn kleint... men han satte seg med meg, og det gikk greit. Vi er fortsatt venner... *kremt*

Så fikk høre om Chris sitt problem nå, nemlig at han ringte jobben klokken 8 på lørdagsmorgen for å si hvorfor han ikke kom på jobb. Siden han ikke kunne si at han var full, så hadde han sagt at han hadde skadet armen sin i shinjitsu (tror jeg det heter... en kampsport han driver med). Det var vel greit nok, men da hadde folka antatt at han hadde brukket armen, og det nektet han ikke for... så nå må han finne ut en måte å brekke armen til han skal på jobb.

Etterhvert dukket Yoshida, Chris sin karate-senpai. Var veldig artig og se for seg denne søte lille gutten banke opp Chris. Etter en stund dro de videre, og jeg lurte på om jeg kanskje skulle stikke, men Michiyou sa at Matsui og Kenshi var på vei, så tenkte jeg fikk hilse på de. De kom, og jeg begynte å kjenne at jeg var ganske sliten, men jeg holdt ut lenge nok til at jeg fikk til en avtale med Kenshi om at han skal klippe meg på Gaijinbar på onsdag (han er frisør, så det er seriøst ment). Han virket lenge usikker på hvordan han skulle klippe meg, fordi han mente visst at slik jeg hadde håret nå var ganske bra, men da jeg sa at jeg gjerne kunne tenkt meg noe "villere", så han ganske henrykt ut, så det blir spennende å se hvordan det går...

"Colourful" World, "Colourful" Life
14:05