Bakagaijin: A Weegie in Japan

søndag 30. november 2008.

Så igår dro jeg og Andreas med bussen til Posful for å møte Akiko, Ayumi, Miika og Ksenia, før vi tok bussen videre til Odori-park, for å se juleåpningen, eller Sapporo's White Illumination. Japanerne gjør virkelig ikke ting halvveis... Utrolig vakkert, og ifølge Jimmy blir det visst bare mer og mer lys helt til finalen på nyttårsaften. Gleder meg til å se det!!

Etterpå møtte vi Jørgen og mentorene hans ved TV-tårnet. Vi skulle da opp i tårnet til observasjonsdekket for å se på utsikten derifra. TV-tårnet er da 90 m høyt, og har panorama-utsikt. Veldig fint å se på alle lysene derifra. Jeg hadde dårlig batteri, så fikk bare tatt dette dårlige batteriet føre jeg fikk fikset blitzen, men det er iallfall Susukino-området, så da får dere se min lille Niwa (hage, på japansk er en persons hage som å være lommekjent i et område).

Etterpå dro vi alle og spiste mat på et grillsted. Da spiste vi lite av mye, bl. a. omuraisu, grillvinger, blekksprut, ribbe, rekepizza, og pasta for å nevne noe... alt for 2000 yen hver, altså litt mer enn 100 kr, så ikke verst for alt vi fikk spist...

Klokka ble ti da de fleste ville dra seg hjemover, så da kunne jeg endelig dra til mitt andre hjem her. Jørgen følgte med enda han var ganske sliten, siden han sa at Gaijin-bar føles som det eneste stedet han virkelig kan slappe av.

Så vi kom inn og der var det tre personer, så klart Michiyou og Chris, og av alle personer, Tsutomu! Jeg ble litt overrasket over å se ham igjen så bare kom med standardfraser som hisashiburi desu ne (lenge sia gitt...) og genki desu ka (alt bra?) før jeg unnskyldte meg litt flaut og satte meg borte ved bordet. Litt flaut siden jeg ikke dro på konserten hans.

Da jeg endelig fikk satt meg ned og tenkte nå skal jeg endelig kose meg ikveld, kjente jeg at jeg var virkelig sliten. Så tror folk syntes jeg var ganske stille, mens Chris, Jørgen og Tsutomu diskuterte litt musikk. Jimmy kom også og fikk lov av Chris til å snakke med oss, innimellom. Innimellom kom det rødt kort, så da måtte han holde kjeft. Amerikanere og engelskmenn kommer ikke alltids like godt overens, så ganske merkelig at disse to er så gode venner...

Tsutomu dro og Chris prøvde å få folk med seg til TK6, men jeg og Jørgen hadde virkelig ikke lyst til det, og jeg tror ikke Jimmy var så keen heller, men plutselig var det et blikk på en gjeng som kom inn døra og de var begge fullt påkledd og nærmest sprang ut døra. Jeg skjønte ikke helt hva det var som skjedde, føre den ene av jentene der, som virket veldig kjent, sa "Ahh, Jorgen-san, Emiri-san! Hisashiburi desu ne!!". Jørgen prøvde å forklare hvem det var, men jeg klarte ikke å skjønne, så jeg kom med et kleint "namae wa nandakke?" (kan du minne meg på navnet). Det var Ayaku (med Tomo og Risa) som var de jentene Chris, Rui og Emmet hang med den første kvelden jeg hang med de. Så da gikk det opp et lite lys, siden Chris og Ayaku virket ganske romatiske av seg den kvelden...

Jentene skjønte tydeligvis ikke helt hvorfor Chris og Jimmy dro, siden de stakk ganske plutselig, og kom tilbake ganske perplekse mens de sa "TK6 ni ittara, chris-san ga inakatta!!" (dro til TK6 men Chris var ikke der). Så de var såpass smarte at de ikke dro dit de sa de skulle iallfall.

Men vi var da to slitne nordmenn, som ikke orket så mye japansk-kommunisering så vi ga Michiyou en klem og dro. Da jeg kom tilbake til dormen hadde jeg lyst på dumplings til kveldsmat, klokka var vel halv to tenker jeg, så hørte at folk var på kjøkkenet. Der var alle jentene, og Akiko og Ayumi hadde hakeslepp og tallerkenstore øyne da jeg kom inn der. Tror de trodde jeg måtte være dårlig siden jeg hadde kommet hjem såpass "tidlig"....

Så idag er det meningen at vi skal dra på Rakugo (japansk stand up, kan jo bli spennende...), nomihoudai, og vi sa til Michiyou, så klart, at vi skulle prøve å ta turen innom Gaijin-baren... så vi får se!

"Colourful" World, "Colourful" Life
15:05

lørdag 29. november 2008.

Så torsdag skulle vi på Sapporo Factory. Det var det eneste jeg visste da Ayumi og Akiko dro med seg Ingelin, Andreas, Sturle og meg innover til byen. Jeg hadde ikke peiling på hva Sapporo Factory egentlig var, og syntes det var litt pinlig å spørre, så jeg bare diltet etter. Derfor var jeg litt overrasket da vi kom dit; det var nemlig et kjøpesenter...

Så var det neste spørsmålet, hvorfor i all verden var det så viktig å dra oss med til et senter hvor vi må ta buss, t-bane, skifte t-bane og ende opp gud vet hvor (i Sapporo iallfall, men hvor i Sapporo??).

Men greit, jeg har ikke så mye imot å traske på sentre, og frydet meg over en butikk med importert snacks som haboro-godteri og masse pringles (jeg kjøpte toblerone og... *trommevirvel*... Kims potetgull, sour cream & onion. Det var den danske versjonen, men slett ikke verst å finne noe man spiser i Norge her).

Så fortsatte vi videre, til vi endelig fant det de ville vise oss; et gigantisk juletre i alle farger som finnes!! Utrolig harry, men ganske morsomt, og her har vi et lite klipp av dens kunster;

Hvilket minner meg på at jeg vet ikke hva som skjedde med klippet med "Borat", litt synd at lyden ikke synkroniserte med videoen siden det var latteren hans som var poenget med videoen... så får vi se hvordan det går med dette klippet, ellers så er vel ikke den forferdelige "julemusikken" så viktig i denne videoen da...

Uansett så delte vi på oss for å titte litt rundt, så jeg gikk med Akiko i diverse butikker, fant et ganske søtt (egentlig for dyrt, men...) lommeaskebeger som jeg tenkte jeg skulle spare til jeg kommer til Norge (kan jo gjøre litt ut av den dårlige vanen min...) og et handlenett (med store grønne prikker, og en av disse prikkene er et grønt eple, syntes den var ganske herlig), så fikk da gjort unna litt shopping også. Hvilket er ganske greit siden jeg har faktisk ikke gjort så mye handling her, så greit å ha noen minner med seg hjem...

Hvilket minner meg på at hvis folk har diverse ønsker om suvenirer, bare si ifra!! Jeg er fullstendig clueless på hva jeg egentlig skal kjøpe til folk her, så veldig greit med ideer!!

Etterpå stakk vi og spiste ganske god mat, før vi dro hjem igjen...

Igår dro jeg, tradisjonen tro, til Excelsior Caffe. Siden vi snart har proficiency test, er det den røde boka som gjelder nå, og brukte en del tid på å pugge causative, passive og causative-passive verb, så jeg forhåpentligvis har lært meg de ganske bra nå. Jørgen dukket opp, og etterhvert oppdaget jeg en smilende Ayumi i trappa som også ville ut (herregud, når dorm-advisoren din klarer å finne deg når hun vil ut, har man vel virkelig falt i rutiner... men så det er sagt var hun og Akiko med Jørgen inn til byen, så det var vel mest derfor hun visste hvor hun kunne finne oss...). Så klokka var blitt nærmere åtte så vi dro oss til Gaijinbar, hvor en bekymret Michiyou lurte på hvor det hadde blitt av oss...

Jeg hilste såvidt på en fyr som het Harley, snakket en del med Ayumi, ringte hjem til Inger Hilde, alltid koselig å høre hva som skjer hjemme. Jimmy og Gus dukket opp. Jørgen dro tidlig siden han hadde en avtale med mentoren sin idag, og Ayumi ble med han så noen kunne vekke han opp på morningen...

Ble sittende og snakke en del med Jimmy, viste hverandre kort-triks, så dukket det opp to japanske jenter vi snakket med, overraskende nok dro Gus ut i-Poden sin og stakk ganske fort etter det. Jimmy og jentene dro, jeg snakket en del med Michiyou før jeg dro hjem igjen...

Så idag så skal jeg se på juleåpningen i Sapporo, før jeg antakelig drar til Gaijin-bar, siden som vanlig har jeg lovet Michiyou å komme innom ;) Det blir nok bra!!

"Colourful" World, "Colourful" Life
14:42

torsdag 27. november 2008.

Tirsdag fikk jeg nok litt hevn for helga... Litt for mye alkohol og trasking ute i kulda, og litt for lite ordentlig mat, så magen min var ganske sint på meg... Jeg klarte meg på skolen, men så skulle vi på en barneskole senere på dagen... da jeg hadde tatt en par doturer, fant jeg ut at det var greit å la være den...

Så tirsdag sov jeg omtrent hele dagen, klarte ikke å få meg til å skrive speech, og ble liggende hele natta og glo opp i taket, så jeg kom meg ikke opp før klokka elleve på onsdag, så det ble en kjapp kaffe føre jeg gikk inn til lytteøvelse... som i forhold til formen min gikk ganske greit. Jeg fikk snakket med Ôyama så jeg skulle gjøre ferdig speechen min idag...

Etter å ha hørt andres sine speech, dro jeg til Excelsior caffe, skrev speechen min, pugget litt gloser før jeg fikk et lite anfall av depresjon... jeg er sliten etter helga, jeg er sliten av å være i et land der ting ikke alltid er like lettvint, sliten av å prøve å beherske et språk jeg ikke kan, følelsen av å ikke være på det nivået jeg burde, begynner å kjenne savnet av folk hjemme, begynte attpåtil å tenke på hvor kjipt det i tillegg vil bli å dra igjen i januar...

Så humøret var ganske langt nede en stund, men så dukket Jørgen opp, og det var litt lettere å smile igjen. Vi dro ettehvert til Gaijinbar, spilte pictionary med Michiyou, og fikk hilst på Borat:

Litt dårlig filmet, men jeg tror du fanger essensen... Egentlig var det en fyr fra Nepal, men ifølge Jørgen var han veldig "Borat".

Klokken elleve dukket endelig frisøren min opp, så Kenshi rigget opp til salong på loftet på baren, jeg satte meg i stolen og sa "nande mo ii!!" (basically gjør som du vil), og vi satte igang. Og her er resultatet;

Det første bildet er tatt litt kjapt og gæli på doen på baren, og jeg var vel ikke overbegeistret for måten han stylet håret mitt, men likte frisyren. Så de andre er tatt idag og synes frisyren fungerer ganske bra etter fire timers "søvn" og en kjapp fiks på morra'n. Men jeg gleder meg til å få vasket ut det meste av paste og diverse i håret...

Prisen? For klippen og en boks med paste; en gin og tonic ;-) Elsker kontaktene mine i Japan.

Ellers kan jeg vel si at hadde en ganske grei kveld i går, ble litt sent men var ikke overberuset så klarte å komme meg til klasserommet til tide idag, om enn ganske trøtt...

"Colourful" World, "Colourful" Life
13:00

mandag 24. november 2008.

Så jeg kom til Sapporo stasjon igår, og fant ut at jeg egentlig ikke ville dra på konsert... hadde sikkert vært moro, men siden jeg ikke hadde hørt noe fra Tsutomu så føltes det litt merkelig og bare troppe opp der, uten å vite når det startet eller om det kostet noe å komme inn...

Så istedet for å lete etter dette stedet, stakk jeg til Gaijinbar. Så da var vel det lille eventyret om meg og Tsutomu over... Moro så lenge det varte, den ene lille daten.

Så jeg kom til Gaijinbar, møtte en Michiyou med et stort smil og en kommentar om at dette var min fjerde tur denne uka... da bartenderen begynner å kommentere, bør man kanskje ta et hint om at man begynner å bli litt vel alkoholisert... oh well, er jo ikke så lenge jeg er her, så får ta de sjansene man får.

Det var ganske mange folk der, men ingen jeg kjente foreløpig, så satt på min egen ende av den store benken og snakket med Michiyou når hun hadde tid til å sette seg ned. Om hun virket litt fornærmet fredagen (eller, lørdagsmorgen...), merker iallfall ikke jeg noe nå, hun er fortsatt min Michiyou, så det er bra. Men jeg er fortsatt redd for at hun ikke likte det som skjedde da, men det har liksom aldri vært noe bra tidspunkt å spørre henne om det...

Uansett, så kom Chris innom, litt sånn yay, litt sånn kleint... men han satte seg med meg, og det gikk greit. Vi er fortsatt venner... *kremt*

Så fikk høre om Chris sitt problem nå, nemlig at han ringte jobben klokken 8 på lørdagsmorgen for å si hvorfor han ikke kom på jobb. Siden han ikke kunne si at han var full, så hadde han sagt at han hadde skadet armen sin i shinjitsu (tror jeg det heter... en kampsport han driver med). Det var vel greit nok, men da hadde folka antatt at han hadde brukket armen, og det nektet han ikke for... så nå må han finne ut en måte å brekke armen til han skal på jobb.

Etterhvert dukket Yoshida, Chris sin karate-senpai. Var veldig artig og se for seg denne søte lille gutten banke opp Chris. Etter en stund dro de videre, og jeg lurte på om jeg kanskje skulle stikke, men Michiyou sa at Matsui og Kenshi var på vei, så tenkte jeg fikk hilse på de. De kom, og jeg begynte å kjenne at jeg var ganske sliten, men jeg holdt ut lenge nok til at jeg fikk til en avtale med Kenshi om at han skal klippe meg på Gaijinbar på onsdag (han er frisør, så det er seriøst ment). Han virket lenge usikker på hvordan han skulle klippe meg, fordi han mente visst at slik jeg hadde håret nå var ganske bra, men da jeg sa at jeg gjerne kunne tenkt meg noe "villere", så han ganske henrykt ut, så det blir spennende å se hvordan det går...

"Colourful" World, "Colourful" Life
14:05

søndag 23. november 2008.

Siden vi har fri igjen på mandag, hadde jeg tenkt til å spare lørdagsfesten og dra ut på konsert ikveld. Jeg har ikke hørt noe mere ifra Tsutomu, men tenker det er greit å ta en tur og sjekke musikken hans. Og det er en grei avveksling fra rutinene. Nå har Gaijinbar begynt å ha åpent hver søndag og, så da kan jeg stikke dit etterpå ;)

Så jeg skulle egentlig bare bli hjemme igår, men... etter å ha spist noe spaghetti, ble jeg bare sittende på kjøkkenet og lese gamle Japan Times, fordi det var INGENTING å gjøre... Jørgen satte da på Planet Terror, så enda jeg har sett den ganske mange ganger, ble jeg sittende og se på den. Han er morro, da. Så var klokka halv ni, og det var ingenting og gjøre igjen... Da holdt jeg ikke ut, så jeg tok turen innover igjen. Vel fremme på Gaijin-bar, var det ingen kjentsfolk, men prata med Michiyou, en ire som het Jeff og kona hans Satori (tror jeg hun heter...). Jimmy kom innom, så snakka med han, han virket egentlig ganske sliten. Så ringte Chris igjen (nei, jeg ringte han aldri tilbake...).

Han unnskyldte seg for om jeg syntes han var en dick på fredag, jeg prøvde å fortelle han at jeg syntes absolutt ikke at han var en dick... men men...

Det var en ganske stille kveld (veldig typisk at det er bra fredager og stille lørdager på Gaijin-bar. Har ikke så mye imot de stille tidene, men kommer veldig an på hvem som er der...), så jeg tenkte jeg bare skulle stikke bort på Rad Brothers og sjekke livet der. Vet ikke hvorfor, siden jeg visste at jeg ikke kom til å finne kjentsfolk der uansett...

Så jeg satte meg på baren og fikk bestilt en øl fra den overfriserte, host-aktige bartenderen, og det tok ikke lang tid før stolen ved siden av plutselig var okkupert. Først av en tysker som ikke snakket engelsk og kunne ikke si noe mer enn kanpai (skål) på japansk.... Utrolig irriterende fyr, han forsvant, så da kom det en russer som kunne litt engelsk, litt japansk, så kunne iallefall kommunisere med han, men det ble mange misforståelser, blant annet var han overbevist om at jeg var amerikaner, og hadde tydeligvis aldri hørt om Norge (jadda, dere kan dra dere over grensa og prostituere dere, og fiske opp all fisken vår, men dere kan ikke vite hvilket land vi er!!). Han forsvant, tyskeren kom tilbake, jeg ignorerte ham, til tross for at han stjal røyken min, og dro ganske kjapt etterpå, og dro hjem.

Siden det ikke egentlig ble så mye drikking igår,så føler jeg meg ikke så dårlig, så tror nok jeg skal klare å dra meg på konsert, bare jeg får funnet ut hvordan jeg kommer dit (noe jeg liker ved Sapporo, utrolig lettvint og finne frem bare man har en adresse, men jeg liker å være forberedt, så skal se om jeg klarer å finne det på kart først...). Håper jeg klarer å få med meg noen andre, siden jeg er litt lei av å dra på nye steder alene, nå... utrolig slitsomt siden som "blond, vestlig jente", er det alltid noen som vil snakke med meg, og det er utrolig slitsomt i lengden...

"Colourful" World, "Colourful" Life
15:19

lørdag 22. november 2008.

Ja, så igår... nei, jeg dro faktisk ikke til Exelsior etter skolen!! Fordi at de stakkars converse-skoene mine ikke er så glade i fuktighet og begynner å gå i oppløsning i snøen her (skikkelig vinter nå, begynte å snø onsdags kveld, og skal visst fortsette til søndag), måtte jeg prøve på enda en utfordring her i Japan; finne vintersko. Jeg dro på Bic Camera, fordi jeg hadde sett at en butikk der hadde converse, så tenkte, "hmm, kanskje de har billige vinter-converse?". Men nei da, de har visst ikke oppdaget verdens beste vintersko i dette landet, så da gikk jeg videre siden det var salg og ganske overbefolket i forhold til størrelsen på butikken.

Så fant jeg en ganske diger klesbutikk som også hadde salg. Det var for det meste moon-boots, og de er ikke jeg så glade i, men fant til slutt et ganske søtt par i en fin brun-farge. De fantes kun i L, eller 23,5-24. Da vi var og bowlet ga Akiko meg et par sko som 23 mente jeg, og de passet så jeg prøvde meg på de, men jeg fikk ikke engang hælen oppi, så litt deprimerende, siden alle skoene i LL var ganske kjipe... til slutt fant jeg et svart par i LL som gikk an, og de passet, så da var det kort prosess. Så gikk jeg inn i en sokkebutikk og gikk berserk (genene mine må ha misforstått at jenter skal være besatt av fot-plagg... Jeg hater å handle sko og finner aldri noe jeg liker, men ser jeg sokker til en billig penge er jeg i himmelen...). I Japan har de en masse kjempesøte sokker, så jeg var veldig fornøyd.

Så gikk jeg til Susukino og fikk tatt litt bilder på veien...

Her har de pyntet opp hoved-vinduet til Sapporo stasjon. Koselig med lys, kan tenkes er utrolig fint på kveldingen, men da er jeg nede i Susukino...

Julestemningen er her!!! Men ikke alle er like begeistret...

Where's your christmas-spirit??

Så stakk jeg til Exelsior og gjorde lekser... Det gikk litt tregt idag, og plutselig kom Jørgen så jeg fikk ikke gjort så mye som jeg skulle ha gjort, men jeg har jobbet ganske mye med studiene i det siste så jeg ligger ikke etter eller noe uansett. Så det tar jeg ikke så tungt. Så stakk vi videre til...

(Det som står på japansk ovenfor betyr forresten reir for onde gaijins, syns det er litt morsomt...)

Det første Michiyou sa når vi kom inn var "I knew you'd come tonight!!", så vet ikke om mine rutiner er kanskje litt vel inngåtte, for tiden... Jaja. Så Jørgen fikk spist barbecue chicken sandwich, with fries som jeg spiste opp... fikk også smake på noen salte plommer som Michiyou elsket (sånn typisk mat som alle utlendinger hater). Jeg hatet det ikke, men man må nok bli vant til det tenker jeg, før man virkelig kan nyte det...

Darcy kom innom, og så kom Chris utpå kvelden, og Jimmy var så vidt innom, og Gus ble ganske lenge på baren der til tross for mangelen på japanske jenter den kvelden, så vi fikk nyte musikken hans...

Chris er antakelig Jørgens største fan, og han har anlagt skjegg for å bli lik han, så her har vi da tvillingene... Han skulle forresten på jobb idag, så han bare "dropped by on the way home for a couple a beers", men det ble til at han ringte en annen fyr og fikk han til å ta timene hans, og ble antakelig den nest fulleste den kvelden...

Etter å ha vært en ganske folksom kveld, var det plutselig bare jeg, Jørgen, Michyou, Chris og Darcy, men i de sene timer er det ofte da det er ganske morsomt. Det ble en del flørting, ehem, og jeg fikk da Chris til å kysse meg føre vi tok kvelden... Det som var litt kjipt, var det at da vi dro hjem, så kommenterte Jørgen at Michiyou så ikke ut til å like det, så nå er jeg redd for å ha trampet litt i salaten her... Oh well, det ordner seg vel...

Jeg våkna vel halv tolv idag, men ble liggende til klokka ble halv to... da ringte telefonen... jeg kan ikke fordra at den ringer føre jeg har stått opp, men det er vel ganske naturlig for folk å tenkte det går greit å ringe halv to, enda de var med de til klokka seks på morra'n...

Det var da Chris, men jeg orket ikke å svare akkurat da... så nå er jeg jo nysgjerrig på hva han ville, samtidig som at det er litt småkleint, så jeg har ikke så lyst til å ringe tilbake. Men samtidig om jeg ikke ringer så vil han vel tro at jeg ikke vil snakke med han, så det blir jo dumt det også... isj, vi får se...

"Colourful" World, "Colourful" Life
14:18

torsdag 20. november 2008.

Torsdager bruker å være en bra dag... kun gramatikk på skolen, og om det ikke er masse lekser på gang bruker det som regel å gå greit å slacke resten av dagen, veldig greit når man har noe å bruke slacke-tid på (nå for tida How I met your mother, ganske morsomt egentlig). Så torsdager bruker å være en ganske grei dag...

Forutenom når vi har te-seremoni...

Så vi hadde da bare to timer med gramatikk idag. Jeg og Jørgen gikk for å spise på kantina, jeg gikk for Omuraisu, hvilket må hentes i en annen kantine enn hovedkantinen. Så da jeg kom til hovedkantinen fant jeg Jørgen med hans mentorer, men så så jeg at mine mentorer hadde oppdaget meg, så da måtte jeg lunte bort dit istedet... idag var virkelig beviset på at vi har ingenting å snakke om, men men... jeg har hele tiden skjønt at jeg ikke har noe til felles med de, så de gangene jeg har vært med de har egentlig bare vært av høflighet, så kanskje jeg fra nå av slipper å få meldinger om vi skal møtes til lunsj, og få dårlig samvittighet for mine dårlige unnskyldninger om at jeg glemte det...

Så var det tilbake til dormen og sose til klokka ble tre og vi skulle "seremoniere" (kunne det ikke i det minste være tidligere på dagen så blir ferdig med det??). Så idag fikk vi iallfall noen kaker som var gode (mesteparten av okashien, godteriet, i Japan er ganske søtt og/eller tørt... ikke så glad i det...), før vi skulle lage te selv. Vi fikk litt opplærling i det forrige gang. Og nå, siden jeg har vært igjennom denne torturen av en japansk seremoni idag, så skal jeg fortelle deg i detalj hvordan dette foregår.

Altså, dette foregår i et tatami-rom, så (så klart) gulvet er dekket i tatami-matter, ganske hardt og det eneste møblet man har her er rompa (eller egentlig de stakkers beina og anklene...). Så hele kroppen begynner å verke da man ser inn i rommet. Før man går inn i rommet må man bukke for te-seremoni-mesteren (or whatever...), vår heter da Doumi, så vi holder oss til navnet heretter. Så prøver vi så elegant som mulig og gli inn i rommet på knærne før vi bukker igjen for Doumi. Så kan man reise seg opp igjen (dette er vel det siste øyblikket blodet får sirkulere fritt i beina...) og går til et alter med et banner og en vase med blomster. Så er det ned på knærne igjen, bukke, beundre banneren og blomstene for så å bukke igjen. Så går man til en henvist plass, hvor man blir sittende til beina sakte men sikkert dør og visner bort...

Man får da noe godteri. Dette kommer på et fat og man får en serviett. Før man kan ta noe av godteriet, må man dytte det til personen ved siden av, og si "Osaki ni" (kan jeg ta først), og den andre personen bukker, man tar og sender videre, og spiser godteriet.

Så skal man da lage te. Man har da et tørkle i en snor rundt livet, og setter seg ned foran en kjele/te-kanne med kokende vann, og et brett med kopp, te-pulver, en pinne og en røredings (har vel fått de korrekte navnene men husker ikke). Så må man flytte på dette brettet... Først så må man jo passe på at alt er rent, så med tørklet (etter å har brettet det på diverse måter) tørker man lokket på te-pulveret og tørker pinnen. Man tar så koppen, og rører på en ganske bestemt måte med røredingsen, føre man heller opp i vann, vipper koppen litt rundt og tømmer koppen. Så kan man ta pinnen for å ta te-pulver opp i koppen. Så heller man oppi vann i koppen, og rører på en ganske bestemt måte, føre man setter den frem til en "Okyaku-sama" (som regel en kunde/klient, i denne sammenheng liker de å si gjest...).

Så da skal en gå og hente koppen, igjen spørre personen ved siden av om man kan ta først, ta koppen fremfor seg, takke den som har laget teen (huske på å bukke hver gang man sier noe...). Man vrir på koppen siden man skal ha visse sider av koppen mot seg. Så drikker man, tørker av koppen, vrir på og beundrer den, og går tilbake med den.

Så den som har laget teen må da vaske opp. Så først heller man vann opp i koppen, vipper litt på den, og tømmer ut vannet (vel og merke tømmer man ut i en annen kopp). man heller opp i vann igjen og rører røredingsen oppi der for å vaske og tømmer ut vann igjen. Så brettet man tørklet igjen og tørker pinnen, setter alt på plass og man er endelig ferdig. Med den delen...

Så til alle er ferdig, blir man bare sittende mens man lider i stillhet siden man ikke har følelse igjen i beina (greit, man kan forandre litt på stillingen så det er ikke så ille, men jeg takler virkelig ikke at beina sover så jeg synes dette er tortur). Da man kan gå igjen reiser man seg opp, vakler bort til alteret, ned på kne, bukke, glo på banner og blomster, bukke og reise seg opp igjen. Så vakler man bort til åpningen igjen, ned på kne, si takk for seg og bukke for Doumi, prøve elegant å gli ut av rommet, bukke og si Sayounara til Doumi (mens man ønsker at det virkelig var Sayounara...) før vi er ferdige og kan vakle tilbake til dormen...

Så så morsomt er den delen av japansk kultur!!

"Colourful" World, "Colourful" Life
21:33

onsdag 19. november 2008.

Etter prøve og skole på mandag, var det på tide og tenke på speechen til onsdag, siden tirsdag skulle jeg møte japanerne som skulle til Norge, så kunne ikke satse på at jeg hadde tid den dagen...

Så jeg var på dormen, og tenkte... noe historisk, noe historisk... *gjesp* så la jeg meg på senga og sov en par timer (jeg har perioder her hvor jeg har skikkelig sovehjerte, skjønner ikke hva det kommer av...). Så soste jeg litt på internett (icanhascheezburger.com... damn you Sigurd, hvorfor måtte jeg se den anbefalingen!! Vel, hadde sikkert funnet en annen distraksjon...), spiste litt innimellom, sov litt innimellom, men sånn ca halv elleve måtte jeg bare ta meg selv i nakkeskinnet, og fordi det var det første jeg kom på sjekket jeg Sapporo på Wikipedia.org...

Etter å ha lest litt om historien til Sapporo, og gjespet litt, fikk jeg plutselig en åpenbaring, jeg fant ut hva jeg ville skrive om; Ostehøvelens historie!! Jepp, skikkelig fornøyd med den ;) Så jeg skrev på engelsk/japansk (altså engelsk etter japansk gramatikk, for da er det ganske lett å oversette hele teksten), før jeg gikk og la meg...

Så igår så dro jeg til Exelsior caffe etter skolen, og satt og oversatte speechen min, ble ferdig ganske fort (er jo ikke så mye historie til ostehøvelen; den blei laga liksom...), leste Japan Times (var veldig fascinert av problemene til prostituerte i Amerika siden folk har ikke råd til å kjøpe sex engang lenger, og at Obama vil adoptere en hund), gjorde lekser (var ganske flink gakusei igår!!) og stirret en del i luften mens jeg ventet på at klokka skulle bli seks så gaijinbar åpnet (mens jeg ignorerte alle japanerne som stirret på meg...).

Litt før seks, fant Jørgen meg (antar han måtte lete over hele byen etter meg, liksom... er så vanedyr, gidder ikke engang å si ifra at jeg drar føre, siden alle vet hvor jeg henger uansett...). Så han tok en kaffe mens vi snakket om speechen og diverse før vi dro videre til gaijinbar. Michiyou var snill og så over stilen min ("does a cheeseslicer really warm a Norwegian's heart???" Du har mye å lære om den norske identiteten, vennen...), og ga meg noen pointers, og hjalp Jørgen komme igang med sin speech. Så satt vi og ventet, og ventet, og ventet... men det kom ingen Shane med japanere som skulle til Norge. Så da klokken ble halv ti, sendte Michiyou en melding til ham, og fikk svar at han hadde sagt til meg på fredag at han kunne ikke komme på tirsdag... det kunne ikke jeg huske, men men... en tur til gaijinbar er koselig uansett, det.

Men istedet for å ta kvelden og dra hjem ble vi sittende og ta en par øl... burde skjønt det var en dårlig ide, men men... lærer kanskje en dag... ble sittende og snakke med Mike som kom innom, så hadde en ganske artig kveld.

Men var ganske sliten i dag tidlig (ble egentlig ikke så sent igår, men av en eller annen grunn ble jeg bare sittende oppe til halv fire uansett...). Jeg kom meg opp sånn i ni-tida, så var ikke verst det, men... siden jeg hadde ti minutter til overs la jeg meg litt på senga, av mangel på noe annet å gjøre, og det var veldig dumt... plutselig var klokka 10, og da stresset jeg hele trappa til klasserommet... men både Jørgen og Ingelin var no show før tredje time, så da var ikke jeg verst idag... men jeg hadde utrolig dårlig konsentrasjon idag, så enda jeg følte at jeg nå er på et nivå så lytteøvelsene burde være greie, gikk alt til helvete... da jeg hørte noe, tenkte jeg helt feil i forhold til partikler og misforsto spørsmålene... det var skikkelig ille, og jeg ville bare at Ôyama-sensei skulle la meg være i fred den timen...

Så hadde vi matfri, så fikk endelig spist, fikk fremført speechen, så enda jeg var den eneste som ikke nødvendigvis hadde valgt et ordentlig "historie-tema" virket det som at de syntes det var en morsom speech, så det er da noe.

Så idag skal jeg slappe av litt, bare jeg får tatt meg en handletur, og så må jeg prøve å finne en måte å unngå den j*vla teseremonien imorra...

"Colourful" World, "Colourful" Life
15:52

søndag 16. november 2008.

Hatt en lang helg gitt, kjenner at jeg er sliten, men prøver å bruke dagen til å lese til prøve imorra *gjesp*, men trenger en liten pause, så får prøve å fortelle hva jeg har gjort i helga...

Fredag hadde vi ikke ordentlig skoledag, isteden så brukte vi løv og pinner til å lage kanjier. "very cute," som Michyou sa, men en grei avveksling. Taku, en fyr fra IFA som faktisk gidder å snakke med oss, kom også og lekte litt med oss, og inviterte oss med til et stand-up show den 30. Vi avsluttet dagen med et kanji-spill, hvor en skriver en kanji, nestemann skriver enda en kanji for å danne et ord, nestemann skriver et nytt ord ut ifra en av de kanjiene, osv. Jeg var da på lag med Miika, Ksenia og Taku, og de er jo alle flinke til kanjier, i motsetning til meg. Taku og Ksenia er attpåtil på et annet kanji-nivå, så mye av tida hadde jeg ikke peiling på hva kanjiene de skrev betydde... men det gikk greit. Etter skolen gikk jeg, Miika, Jørgen og Taku til kantina for å spise, prata så vidt med fadderne mine før jeg dro til dormen og dusja og starta på fredagsrutinen min...

Så jeg dro da inn til Sapporo, gjorde lekser på Exelsior caffe og leste Japan Times (den eneste engelskspråklige avisen vi får tak i her), før jeg dro til Gaijinbar. Satt og snakket med Michiyou, fikk hilse på Darcy, en irsk fyr, og møtte Jimmy igjen. Så kom det inn en blind fyr som ble sittende ved siden av meg. Ettersom Jimmy dro for han skulle møte noen folk, ble jeg sittende og snakke med den blinde fyren. Ble litt slitsomt etterhvert, spesielt da det begynte å komme andre folk jeg gjerne kunne hilst på, men det virket som at han ikke hadde så lett for å snakke med andre og satte veldig pris på samtalen vår, så tenkte det var greit å ofre noen timer av kvelden min for å glede han.

Så stakk han, det var da litt stille, men så kom det en hel gjeng japanske businessfolk, og som vanlig måtte jeg fortelle hvor jeg kom fra og alderen min (navnet bruker visst ikke å være så viktig...). Heldigvis kom Jimmy tilbake, og Chris dukket også opp. Snakket en del med Gus som jeg har møtt mange ganger men aldri faktisk snakket med. Så dukket plutselig Shane opp med to japanske studenter. Den ene var av de som skulle til Norge, så ble sittende og snakke med han, Ken. Ganske trivelig fyr. Ettersom folk forsvant, maste den andre fyren, Saiko, om at han ville til Rad Brothers, så da ble jeg med dit. Saiko begynte å bli veldig innpåsliten (en utrolig irriterende fyr), så etter en par upassende setninger, begynte jeg og ignorere han og flyttet til et annet bord (det var litt flaut da jeg oppdaget at folk utenfor begynte å glo inn for å se hva som skjedde...) og fikk da en del thumbs up fra andre folk der. Ken kom og unnskyldte seg før han tok en ganske bedugget Saiko med seg ut...

Jeg ble sittende og snakke med ei annen jente i baren der, snakket så vidt med en australier før jeg dro hjem igjen. Siden det var et nytt sted igjen, med gaijiner, var det litt spesielt siden det ikke var noen fra min "gaijinkrets", og følte meg ganske beglodd (jeg begynner å mistenke at andelen utenlandske jenter utgjør sånn ca 5 prosent av alle utlendingene i Sapporo-området...), og de fleste her virket som australiere så litt mer "straightforward" enn de jeg er vant til. Så jeg likte baren, men ikke helt overbegeistret for folka der... men bedre enn TK6 iallfall... utrolig overvurdert...

Så var det lørdag, masse slacking mens jeg vasket klær. Jimmy og Chris hadde invitert meg og Jørgen til Am-party, men da jeg nevnte det for Jørgen, var det visst "endelig" en Liverpool kamp til en vettug tid igjen, så da var det Jersey-bar som gjaldt den kvelden. Vi satt og så på en ganske morsom zombie-film, før vi dro med oss Akiko til byen (morsomt og endelig få med seg henne, siden hun alltid jobber). Det viste seg da at det hadde vært en idol-konsert i Makomanai, så ganske mye trafikk. Vi fikk heldigvis sitteplass på t-banen, så det var greit. Men det var ikke fullt så morsomt når vi kom til Horohira Bashi (to stopp føre Susukino) og strømmen forsvant. Jeg og Jørgen skjønte lite av det som kom over høytaleren, men Akiko forklarte så at noen hadde falt foran toget på Makomanai... alltid like koselig å høre slike ting. Vet ikke hvordan det gikk.

Men etter litt venting dro vi da endelig videre, og om vi trodde toget var stappa på vei til Susukino, var det ingenting i forhold til da han dro videre fra Susukino... jeg har aldri sett så mange japanske berter før, og klarer ikke å la være å bli forstyrret av at de fortsatt går rundt i kun hotpants/rompekorte skjørt (sjeldent med tights, iallfall ordentlig varme tights) og pelsvester... greit nok, de er jo vant til å gå rundt i skoleuniform med korte skjørt året rundt siden de begynner på ungdomskolen, men allikevel...

Men, vi kom oss til Jersey bar, og fikk omtrent ikke bestilt øl føre Ayumi kom og joinet oss. Vi spiste litt, og Jørgen fikk se kampen sin, Liverpool vant, så da ble spørsmålet, hva neste? Ayumi og Akiko ville på karaoke, men Jørgen og jeg måtte innrømme at vi var faktisk blitt litt småleie av karaoke (og jeg synes karaoke er best som en finale på kvelden, ikke hele kvelden...), Jørgen ville ut og danse (men japanske jenter danser ikke, forutenom Michiyou, faktisk, og det er ikke så morro og dra på en klubb med folk som ikke vil danse...) og jeg ville først og fremst til Gaijinbar (det var jo nesten ett døgn siden jeg hadde sett Michiyou!! Ok, nå begynner det og høres litt merkelig ut...). Så jeg forventet meg at jeg måtte dra dit alene, men så viste det seg at de ble med for å finne ut derifra hva de skulle gjøre.

Vi møtte Jimmy som var ferdig med Am-party-dutyen sin for kvelden, og møtte en del nye gaijiner. Hilste på Jeff, John sin kamerat, som man kan regne med alltid dukker opp i løpet av kvelden og forsvinner like fort som han kom. Men han lurte på om vi hadde sett John i det siste, siden han hadde ikke hørt noe fra ham på en måned, hvilket er da vi sist så ham... men Chris hadde sett ham for kort tid siden, så vi vet i alle fall at han lever. Hmm...

Etterhvert fikk vi med oss Jimmy og dro videre på karaoke. Vi sang, og hadde det ganske morsomt, til vi avsluttet med basket case, og tok taxi hjem igjen.

Og idag har jeg spist frokost og lest, så lite spennende og komme med herifra...

"Colourful" World, "Colourful" Life
16:56

lørdag 15. november 2008.

Ganske fort og gæli så har jeg gjort om skinnet på bloggen, håper folk ikke blir forvirra ;) Det var først Miika som nevnte at han hadde funnet bloggen min, men syntes det var merkelig at man ikke så de gamle innlegga mine, og da det ble nevnt på ranten, måtte jeg bare innrømme at det tydeligvis var noe feil med mitt ellers så perfekte skin *snufs, elsket virkelig det skinnet, men gidder ikke å prøve å finne ut hva som er feil...*

Dette var en av de japansk-inspirerte skinnene som jeg syntes var ganske fengende. Ganske morsom synes jeg, og greit å ha noe som spiller mer på selve temaet denne bloggen har :D SÅ, enjoy!!!

Så det er sagt, har jeg ikke kommet så langt at jeg har lagt til linkene (glemte å lagre den delen før jeg begynte paste), men det kommer etterhvert, ellers så ser alt ut til å stemme herifra... har noen ett eller annet de synes virker merkelig, er det bare å skrive i ranten min!!

Forsåvidt om det skulle være noe som helst annet også, alt ifra japanere som liker marshamallowbryst, the Strokes <3, spørsmål til meg, noe man føler mangler på bloggen her, eller rett og slett; hei, jeg leser bloggen din, om du skulle føle for det :D Det meste er velkomment der, så jeg slipper å sjekke hver dag for å sjekke at den er tom ;)

"Colourful" World, "Colourful" Life
08:57

torsdag 13. november 2008.

Etter talen igår, var det på tide med litt avblåsning... man blir så utrolig lei av disse rutinene, stå opp, spise frokost, nikke til de andre på dormen, gå på skolen, snakke for det meste om skole i friminuttene, bli ferdig på skolen, opp og spise på kjøkkenet, enten henge i felles'n og snakke med de andre folka, sitte og kjede seg ihjel på rommet, eller lese... legge seg.

Så, siden Jørgen glemte mobilen sin på Gaijinbaren i helga, så fant vi ut at vi skulle ta en tur for å hente den. Så etter å ha blitt ferdig på datarommet og levert talen til lærerne, gikk jeg for å dusje. Jeg gikk inn på felles'n, men ingen Jørgen, fant ut at jeg orket ikke å vente så dro føre, satt og forberedte meg til dagens lesestykke på exelsior caffe, leste Japan Times, føre jeg stakk videre til Gaijinbar i halv sju-tida.

Michiyou var som vanlig veldig glad for å se meg, og vi snakket litt løst mens hun prøvde å vaske en gryte som hadde blitt stående fra før hun begynte å arbeide (...!) og jeg drakk en cola. Så fikk jeg snakket med en av vennene hennes, Shane, på telefon, siden han har noen japanske venner som skal til Andøya for å sende opp noen raketter, så de ville gjerne snakke med oss nordmenn. Vi fikk da til en avtale om å møtes på Gaijinbar på tirsdag. Så dukket Jørgen opp, og Michiyou nevnte at Chris skulle komme, og han hadde visst veldig lyst til å spille poker (egentlig så er torsdag pokerkvelden på Gaijinbar, men han hadde lyst til å spille akkurat da). Så kom Chris sånn i åtte-tida, og vi satte igang med chips og greier for å spille. Matsui dukket også opp, så han ble med, da var vi fem stykken. Det var moro, men tok ganske mye tid. Til slutt var det bare jeg og Chris igjen, så da han utfordret meg all in, tok jeg den enda jeg ikke hadde noen kort, fordi jeg var ganske sliten av spillet egentlig. I mellomtiden hadde en fyr som er veldig begeistret for Jørgen dukket opp. Det var blitt en misforståelse, så enda fyren var ganske... "kosete" med han, tullet Jørgen på og kalte fyren for hans lucky charm og greier. Misforståelsen var at Chris hadde sagt at fyren var gift med en veldig trivelig dame. Det han mente, var at han prøvde å fortelle fyren at Jørgen var sammen med en jente, for å få fyren vekk ifra Jørgen... Oh well, det var iallfall underholdende.

Så, enda vi hadde lagt inn 500 yen for spillet og begge tapte, var det ganske greit, siden Chris spanderte øl på oss, så det gikk opp i opp (Chris hadde spandert på meg tidligere på kvelden også, siden han hadde hjulpet meg med å tømme røykpakka. Sune o kajiru-folk altså! Snyltere!!). Så vi hadde det ganske morsomt, det ble en del mer drikking enn det burde ha blitt siden vi skulle på skole, men ble sittende og snakke med ei venninne av Michiyou og Matsui, Sayaka, og vi fant ut at vi skulle møtes igjen for å spille biljard. Fikk ganske mange numre den kvelden, faktisk...

"Colourful" World, "Colourful" Life
13:10

tirsdag 11. november 2008.

Så var det tirsdag... og jeg kjeder meg...

På tide med skole igjen, hatt to helt greie dager, merker at enda det begynner å bli utrolig kjedelig fordi det er bare rutiner, rutiner og atter rutiner, har jeg begynt å bli litt mer begeistret for studiene igjen, og det er ikke så vanskelig å sette seg ned med japansk etter skolen, men vi får se hvor lenge det varer...

Idag skrev jeg da tale etter skolen. Siden vi skulle skrive om en japansk greie, endte jeg opp med Deathnote, siden det er vel det av diverse manga og anime jeg har hatt mest interesse av og ganske enkelt å skrive. Tenkte på å skrive om love-hotels for moro skyld (Jørgen var veldig for den ideen), men fant ut at jeg ikke orket å prøve å finne diverse informasjon om det, for så å skrive om det...

Så gikk jeg ned til posful for å handle. Ganske grei tur, tar sånn ca 20 minutter. Liker bedre og handle der, siden de har litt bedre utvalg enn Rex. Men det er ganske stort, ganske bredt utvalg og ganske mange mennesker, så det kan være litt slit innimellom... som idag var det veldig mye trafikk der, og det virket til tider som at de fleste hadde samlet seg der for å prøve å trampe meg ned, der jeg gikk med den overfylte kurven min... men jeg fikk da handlet det jeg trengte. Noe som er litt irriterende er at av en eller annen grunn siden vi kom hit, har de gjort om poserutinene sine. Før så fikk jeg alltid automatisk to poser når jeg handlet, men slik er det ikke lenger. Som regel spør de, så jeg klarer alltids å lire ut av meg at jeg ønsker "nimai" (to poser, eller to flate objekter for å være nøyaktig. *hater japanske counter*), men idag så var det veldig mye trafikk, så hun i kassa spurte ikke, og jeg tenkte ikke på å spørre (ved kassa så tar de tingene i kurven og legger opp i en annen hvor de sorterer ting ganske fint, og så tar man med kurven til en benk for å pakke de i poser og legge de i handleposene), så da jeg kom til benken for å pakke sammen, banna jeg stille for meg selv, da jeg oppdaget at jeg ikke hadde noen handleposer... det var ganske mye trafikk, og litt pinlig og gå tilbake til kassa for å spørre etter pose. Så jeg prøvde og legge ting oppi veska mi, men fant ut at om jeg så var like systematisk som en japaner, ville det ikke fungere... så da var det til kassa igjen, og unnskylde seg og spørre etter pose, så jeg kunne få med meg varene hjem. Gud, slikt er så slitsomt... men nå har jeg forhåpentligvis lært meg at jeg får bli flinkere til å spørre etter poser selv, ikke bare anta at de spør hele tiden. Ellers går det an å kjøpe seg handlenett her, de har ganske mange søte versjoner så :D

"Colourful" World, "Colourful" Life
17:57

søndag 9. november 2008.

Igår skulle vi da på konsert, med Tokai daigaku wind orchestra. Det var ikke så ille som jeg forventet, de var veldig flinke og istedet for en masse 20-minutters-symfonier som jeg trodde det skulle være, spilte de for det meste anime-temaer. Så det var ganske greit, og det var ferdig etter to helt greie timer. Så skulle vi dra og spise, og endte opp på shashabu-restaurant (om jeg husker riktig... av en eller annen grunn synes jeg det er vanskelig å huske navn på mat...). Det vil si at man får kjøtt og grønnsaker, og en gryte med kokende saus, i tillegg til to skåler hvor man kan lage egne sauser. Så man tar f. eks. en kjøttbit og koker den i gryten for så å dyppe den i sin egen sauseskål og spiser det. Det var veldig godt, og vi gjorde det enkelt med tabehoudai og nomuhoudai, hvilket er veldig viktig å huske i Japan. Det vil si at man betaler for å spise (tabehoudai) og drikke (nomuhoudai) så mye man vil for en viss tid. Siden vi var for det meste nordmenn visste vi jo og utnytte dette, så vi lempet på med kjøtt og spiste på i over en time. Gjett om folk flest var mette... men det var utrolig godt!!

Så fant folk ut at de ville på karaoke, jeg var ikke helt i humør den kvelden så jeg dro videre til Gaijinbar istedet. Der ble jeg sittende og snakke med forskjellige folk, både amerikanere og japanere ("kjentsfolk" ser jeg fortsatt lite til... hvor blir det av dem???). Siden Michyou hadde sagt at Chris hadde vært innom men så dratt til Jersey bar, funderte jeg på å stikke dit, men jeg blir alltid sittende og snakke med henne, så før jeg visste ordet av det, kom det en ganske blid gjeng inn døra; Jørgen, Ayumi og Ingelin. Klarer ikke å skjønne hvordan de fant meg, altså...

Så ble vi sittende, og klokka ble tre da jeg fant ut at jeg var ganske sliten, egentlig, så tenkte istedet for å risikere og sovne på bordet der (greit nok at jeg er stamgjest, men burde prøve å unngå slike ting i denne korte perioden jeg er her...), tok jeg taxien hjem føre.

Idag ble jeg liggende og dra meg ganske lenge, hadde ikke lyst til å stå opp, men litt etter to begynte det å banke på døra, og telefonen ringte på... jeg ville fortsatt ikke stå opp, men dro meg da opp og inn på kjøkkenet for å høre hvorfor folk stressa. Det var da Akiko som prøvde å få liv i folk, fordi vi skulle jo på bowling. Jeg bare nikka og sa at jeg så klart hadde tenkt til å bli med, mens jeg lurte på hvorfor hun stressa så fælt. Jeg hadde bare antatt at vi skulle ut på kvelden. Så sa hun at vi skulle ta bussen om en halvtime, så da måtte Emmelie begynne å stresse for å få i seg litt frokost før hun skulle ta bussen...

Så da dro vi (Ayumi, Akiko, Jørgen, Miika og jeg) inn til Susukino for å møte IFA-folka og bowle! Det var jo moro, jeg havna da på lag med to jenter som heter Minami og Ayami. Jeg var forfeldelig dårlig, slik jeg alltid har vært, men jeg synes det er moro lell. Og jeg var da den eneste ryuugakuseien som fikk premie!! (Dog, det var trøstepremie for å komme på sisteplass...)

Etterpå skulle vi spise, så vi dro med oss Ai-chan (ei av IFA-folka, liker henne veldig godt) og spiste suup-kare, suppecurry. Jeg kunne ikke si at jeg gledet meg så forferdelig til det, siden jeg er ikke noe suppeperson, men bestilte da suppecurry med ribbe. Så fikk da en tallerken med ris, og bolle med suppe, ribbe, og diverse grønnsaker (hele, ikke småbiter som ligger og dupper på toppen). Og det var utrolig godt!! Anbefales absolutt.

Så gikk vi og spiste is, før vi dro oss hjem igjen. En ganske grei kveld, så veldig fornøyd med helga!

"Colourful" World, "Colourful" Life
21:24

lørdag 8. november 2008.

Igår satt jeg og leste på exelsior caffe i fire timer... Var ganske sliten i hodet da Jørgen dukket opp da, for å si det sånn...

Vi satt og tok en par øl der, til klokka ble halv ti og dro videre til Gaijin bar. Michiyou var veldig glad da hun så vi kom, siden det var en ganske stille fredag, bare et annet par der da vi kom. Så vi satt og pratet litt, jeg sendte en mail til Jimmy for å høre hvor folk var, men fikk ikke noe svar. Spiste kjempedigg beef quesadille. Så dukket Mike opp, så vi snakket med han, og hørte på musikk fra youtube. Det dukket opp en del gaijinere fra TK6, men de forsvant ganske fort igjen.

Så kom sjefen av baren, så fikk endelig møtt han. Han ligner på julenissen. Han hadde faktisk vært i Norge, Grimstad, i sommer, så han kunne fortelle oss at i Desmber skulle han begynne å lansere to norske øl (husker dessverre ikke hvilke det var...), og vi diskuterte hvordan Aas øl burde lanseres i utlandet (where's my ass liksom...). Jeg fikk endelig spurt om Arrogant Bastard Ale:

Syntes det var en ganske fengende reklame, og var så klart veldig nysgjerrig. Fikk da beskjed om at de hadde den tidligere da ei svenske jobbet der, siden hun likte ølen, men siden de prøver å drive en bar med kvalitetsøl til gode priser, hadde de fjernet den nå. Så det er sagt er det visst 3000 yen for flaska; altså mer enn 150 kr... So sadly, I am not worthy...

Anyways, ganske stille kveld, men vi hadde det morro, og Michiyou så ut til å trives veldig godt med den trafikken som var den kvelden. Kan hende vi drar tilbake ikveld, siden det skulle visst være mere liv da, og ganske sikkert at Jimmy og de skulle komme.

Men føre det, skal vi da på orkesterkonsert... veldig fristende å "glemme" det og ta t-banen innover til byen for å si det sånn *sukk*

"Colourful" World, "Colourful" Life
14:38

torsdag 6. november 2008.

Jeg starter dagens innlegg med et bilde av gårsdagens kveldsmat;

Som vanlig husker jeg ikke hva det kalles (ett eller annet raisu...) men det er da ris med stekt kjøtt og løk med stekt egg på toppen, som Akiko var så snill og delte med seg igår. I Japan leker man gjerne med maten, så Ayumi skrev navnene våre med ketchup på våre respektive porsjoner (for de som legger merke til det; Ayumi vil ikke innse at jeg heter Emiri, og kaller meg Emirie, derfor er det slengt på en ekstra e på slutten. Egentlig er jeg ganske sikker på at hun kaller meg Emirie bare på pur faenskap, hun burde ha skjønt til nå at det er Emiri...).

Vel, igår skjedde ikke så mye... Vi hadde tale (klarte til slutt å komme igang med den, så kunne komme med en underholdende tale om daten min, hvilket har gjort enkelte ganske nysgjerrige...) og så brukte jeg resten av dagen på å henge litt rundt i fellesen og se de siste episodene av Dead Like Me (Gleder meg til filmen!!). Ksenia har besøk av moren og tanta (jeg tror det er tanta...) fra Russland om dagen, så møtte de igår, og fikk god kake. Idag hadde vi gramatikk, og det gikk greit...

Fikk forresten melding fra Tsutomu om at han hadde konsert den 23. Typisk nok er jo det på en søndag, og vi har prøve dagen etterpå, så får se om det blir noe av...

På lørdag skal vi på konsert med skolens orkester (yay...), før vi skal bowle med IFA-folka (tja, kan jo bli morro... håper det er mulighet for å stikke på gaijin-bar etterpå...), så har iallfall noe på gang til helga...

"Colourful" World, "Colourful" Life
13:13

tirsdag 4. november 2008.

Idag skulle jeg møte Yuho. Skulle egentlig møte begge mentorene mine, men Yukie kunne ikke idag, så da skulle jeg møte Yuho på Makomanai stasjonen klokka 10. Siden det var fridag, måtte det mye krefter til før jeg klarte å dra meg opp fra sengen, men kom meg da til slutt opp kvart over ni... Så siden jeg ikke hadde tid til å dusje, var det kort prosess på morra'n med lua til Matsui for å skjule det forferdelige håret så jeg fikk tatt bussen. Ute av dormen fikk jeg litt sjokk da jeg så ut av vinduet der; det snødde!! Jeg hadde ikke forventet at snøen skulle komme så tidlig her, men siden gradene har rast ned de siste dagene med en masse nedbør, burde det ikke ha kommet som et sjokk.

Men jeg kom meg da på bussen og møtte Yuho på Makomanai litt over ti. Vi dro da inn til Sapporo, sang karaoke i tre timer, soste litt rundt i butikkene (jeg fikk kjøpt meg en del sokker, hvilket trengs siden av en eller annen grunn så har omtrent halvparten av alle sokkene mine har gått i oppløsing. Mistenker at gulvene her spiser de opp...). Vi var også innom en disney butikk. Ganske artig, de hadde begynt med jule-effektene, så ganske koselig (men utrolig merkelig å høre amerikanske juleklassikere sunget av disneyfigurene på japansk... vet ikke hvorfor, bare var det...). Kan hende jeg finner litt spennende suvenirer der etterhvert :)

Så dro Yuho hjem, og jeg dro til Exelsior caffe for å skrive tale til imorra, og ble sittende uten å engang orke å ta opp skrivesakene mine... Skal skrive om en morsom opplevelse, så tenkte at jeg kunne skrive om daten med Tsutomu, siden det er noe som har skjedd i Japan i tillegg. Men jeg merker at akkurat idag er ikke dagen til å få skrevet noe ordentlig... men, jeg skal sjekke litt med de andre, fordi ifølge planen har vi ikke tale imorra, så kan hende det er noe annet på gang... kan ikke komme på hva det er, men gidder ikke å sitte her og slite ræva av meg for å skrive noe som ikke er til imorra uansett...

"Colourful" World, "Colourful" Life
18:34

mandag 3. november 2008.

Jeg setter igang dagens innlegg med et bilde av dagens fokus, nemlig Tsutomu-san;

Dette er da karen jeg møtte søndagskveld på Gaijinbaren, som jeg da hadde date med idag. Han ville veldig gjerne snakke med meg på engelsk, hvilket var greit forutenom det faktum at han ikke er så veldig flink i engelsk... vel sammenlignet med andre japanere, er han flink, men slikt sett er jo alt relativt... men vi klarte da å kommunisere så som så med en god blanding av engelsk og japansk. Ellers kan jeg si at han er 24 år gammel, kommer fra Honshu, men har bodd litt rundt i Hokkaido de siste tre årene, spiller gitar og synger i band. Hovedgrunnen til at jeg likte Tsutomu, i forhold til at jeg egentlig ikke er så begeistret for japanske gutter som jeg vet enkelte jenter er, er det faktum at han har hørt om The Strokes!!! Jeg kan ikke begynne å beskrive hvor deprimerende japanernes viten om ordentlig musikk er... jeg tror faktisk ikke de hører på noe annet enn Green, altså... det eneste utenlandske bandet de vet hvem er er The Beatles, og hvis man spiller Take On Me så hender det at de har hørt den i en eller annen sammenheng... Utrolig deprimerende. Så greit nok, denne fyren er Nirvana og Oasis fan (og The Beatles, mochiron...), hvilket ikke er på min topp liste, men akkurat her så er det faktisk et bra tegn!! Han hører ikke bare på Green!!

Jepp, så tilbake til idag. Det var da meningen at jeg skulle sende han melding da jeg sto opp for å bli enige om å møtes for at vi skulle på kino. Hvilket virket greit, siden det betyr jo bare å sitte ved siden av hverandre og se på film, så trengte ikke å være så redd for de uunngåelige pinlige stillhetene... men da jeg sendte melding etter frokost sånn i ellevetida for å spørre om det var greit å møtes klokka ett, fikk jeg svar at sjefen hans hadde ringt, så han måtte jobbe. Jeg var da ganske sikker på at jeg ikke kom til å høre noe mer fra han, så gikk rundt utrolig rastløs og daff på dormen. Jeg satte igang en klesvask da, så dagen ikke skulle bli fullstendig bortkastet...

Så i halv fire tida fikk jeg melding igjen om at han var ferdig på jobb, og lurte på hva jeg gjorde. Da var jeg egentlig ganske mutt, og hadde egentlig ikke lyst til å se ham lenger, men fikk litt dårlig samvittighet, og følte at jeg ikke kunne ditche ham siden han var på vei til byen... men, jeg hadde satt igang en klesvask, så skrev at jeg kunne ikke komme til byen før klokken seks, og håpte bittelitt på at han skulle si at da gikk det ikke. Men nei da, det var helt greit, så da avtaltes vi å møtes på Exelsior caffe. Så jeg ble ferdig med klesvasken min, og dro da innover til byen.

Så møttes vi (Jeg var der ti på seks, han kom kvart over, så enda det var sent i forhold til at han hadde vært lengre enn meg i byen, var det fortsatt imponerende tidlig til å være en japaner) og etter litt småsnakk fant vi ut at vi begge likte karaoke, så hvorfor ikke ta en runde? Enda det kunne høres litt stusselig ut med to personer, tenkte jeg at det var en grei tidsbedrivelse hvor man ikke må sitte og nitenke for å komme på noe å si hele tida. Så da fant vi et gansk billig sted (500 yen på hver med så mye alkoholfri drikke man vil ha), og satte igang. Enda jeg visste egentlig at han sang, var jeg allikevel ganske imponert over hvor flink han var. Så er det meg da, ganske så amatør... men vi hadde det morsomt, og jeg var lettet over at han var villig til å holde seg til vestlige sanger, siden japanske sanger kan være litt slitsomt i lengden. Så vi hadde det ganske moro til klokka ble halv ni, og vi tok kvelden fordi butikken han jobber i feirer ikke bursdag imorra, så han må på jobb.

Så jeg skulle da til å si hadet og traske bort til t-banestasjonen, da han sa at han kunne kjøre meg hjem. Skikkelig gentleman! Det var litt pinlig da vi satt i bilen, og han tittet på meg en stund, og det tok litt tid før jeg skjønte - hallo, han vil jo vite hvor jeg skal... og siden jeg har omtrent like mye retningssans som en japaner har fritid, så ble det litt rasling i kart og tyding av adresse før vi kom oss av gårde. Men vi kom oss da frem ganske trygt, og fikk sagt hadet på en ganske så høflig, japansk måte. Ganske lettende egentlig... så da kom jeg til dormen til ferdiglagd pizza, så det har vært en ganske grei kveld :-)

"Colourful" World, "Colourful" Life
21:33

Om jeg tenker riktig så er klokken åtte på kvelden i Norge, her er den 4 på morra'n... jeg hadde ikke skrevet nå, hadde det ikke vært for at jeg har en date da jeg våkner, og sånn sett ikke har tid til å skrive senere... jepp, Emmelie som er mer singel enn en sokk etter to vask, har klart å skaffet seg en date, ikke med hvem som helst, men med en japansk kær!!!

Det verste er at jeg har litt dårlig samvittighet overfor folk hjemme, siden jeg har fått litt dårlig respons på det at jeg har gått ut på byen her alene, og har gjort nettopp det igjen... men vil bare presisere det at Japan har veldig lite kriminalitet i forhold til andre land, og er faktisk det tryggeste landet for en turist!! Er akkurat derfor jeg gjerne går ut alene her, i forhold til at i Oslo hadde jeg aldri turt å gå ut alene etter klokka 12 på natta!! Jeg er ikke dum, jeg bare vet når jeg er trygg, og Susukino området er veldig overvåket og mange taxier som venter rundt omkring, så skulle jeg føle meg truet, vet jeg hvor jeg skal gjøre av meg; jeg klarer meg veldig bra her!! Så lenge jeg ikke sovner på t-banen...

Så. idag sto jeg opp ganske sent, og fant ut etter litt mobbing for å ha klart å sovne på t-banen, at jeg skulle dra inn til byen for å lese litt. Det gikk ganske greit, folka hjemmefra ringte, alltid koselig å snakke litt med de. Jeg møtte Jimmy (var på Exelcior cafe igjen), og fikk utvekslet mail-adresser med han før han dro videre. Jeg fant så ut at jeg ville se litt etter klær. Jeg trenger nemlig jakke, siden den jeg kjøpte er lite polstret og det begynner å nærme seg minus-grader her. Og dog japanske jenter ser ut til å klare seg fortsatt i hotpants her så lenge de har lue og skjerf, foretrekker jeg å kle på meg ordentlig... så jeg fant en butikk som solgte en ordentlig boblejakke til 4000 yen (nå 270 kr, så slett ikke verst), og kjøpte meg en par gensere på tilbud i samme slengen. Klokken nærmet seg da 7, så tenkte jeg skulle stikke innom Jersey bar for å sjekke om jeg så noen kjentsfolk. Det var liv der, men ingen jeg kjente, så da klokken nærmet seg halv ni, tenkte jeg at jeg skulle stikke innom gaijin-baren på M's Space, siden jeg hadde lovet bartenderen der at jeg skulle dra innom idag på fredagen. Der var det veldig lite liv, men ble sittende og snakke med henne (Michiko, eller Michiyou når jeg tenker etter... ikke 100 % sikker...), da det dukket opp en japaner som het Tsutomu. Jeg pratet veldig mye med han, og før han dro byttet jeg numre med han. I mellomtiden hadde Jimmy dukket opp med en hel del gaijin, og Kenshi og Matsui som jeg hadde snakket med tidligere der også hadde dukket opp. Mens jeg snakket med diverse folk, sendte jeg meldinger med Tsutomu, og vi ble enige om at vi skulle dra på kino imorra (idag...). Egentlig så ville han at vi skulle møtes på Odori klokka 12, men siden jeg ikke kan garantere at jeg var faktisk er oppe på det tidspuktet, sa jeg at jeg skulle sende melding da jeg sto opp. Men det er fortsatt en date!!

Så ble jeg sittende og snakke med Kenshi og Matsui. Jeg fant ut at jeg digga lua til Matsui, og etter å ha lånt/stjelt den en liten stund, fikk jeg den for en high five. Yay!! <3 Matsui!! Igjen så endte jeg opp som sistemann på baren, så snakket litt med Michiyou alene igjen, digger virkelig den dama, før jeg dro hjem igjen, rundt kl tre tror jeg, så var en ganske bra kveld synes jeg.

Så da blir det spennende å se hvordan daten imorra (idag...) går :-D

"Colourful" World, "Colourful" Life
03:58

lørdag 1. november 2008.

Ganske sliten idag...

Igår var vi da på Halloween party med IFA-folka, det var greit, fikk god mat, ordnet avtale med mentorene om å ta en karaoketur på tirsdag, og ikke minst fikk jeg kledd meg ut :D

Vi var sene, siden det var en kostymekrise; robotdrakta til Jørgen var ikke ferdigtørket, så folk måtte trå til med hårfønere og legge til de siste detaljene i siste liten.

Men vi kom da frem; Mikka som tyv, Andreas som zombie, Jørgen som robot, Ksenia som svart katt, Ingelin som heks, Ayumi som leopard, jeg og Akiko som heks.

Så dro vi til dormen, og noen av oss tok helga med en par øl og cocktails. Men det var lite stemning, folk virka ganske slitne, og jeg var skikkelig rastløs for at noe skulle skje. Så bråbestemte jeg meg for å ta bussen 17 over ti og dra innover til Sapporo. Siden jeg visste at folk ikke var så festlystne, stakk jeg bare hodet inn i stua før jeg dro for å si at jeg stakk. Tenkte det er greit at folk vet om det når man drar alene, har litt sunn fornuft.

Så jeg tenkte jeg skulle dra på Jersey bar. Tok litt tid før jeg kom frem, fordi bruker å være lettest å gå igjennom Pole Town (undergrunnssenteret forbundet mellom Susukino- og Nakajima Kouen stasjonen), men siden senteret var stengt, var også inngangene/utgangene stengt, så da måtte jeg begynne å gå rundt... Men jeg kom ut og fikk orientert meg litt om hvor jeg var (ahh, MOS burger, da er Sususkino gata der...) og trasket ned over Susukino 6 og inn på Jersey bar.

Der var det skikkelig liv, og folk var kledd ut (jeg banna for meg selv over at jeg ikke hadde tatt med meg hekselua i tilfelle, det var jo halloween!!) og det var ganske god stemning. Jeg hadde ikke fått den første ølen min engang, da jeg snudde meg for å se hvem som kom inn, da jeg så Jørgen, etterfulgt av Ayumi og Miika. Syntes det var veldig komisk og se at de plutselig hadde kommet i karaoke-humør, så de ville sjekke om jeg var på Jersey og lurte på om jeg skulle bli med. Jeg og Jørgen tok en øl på Jersey først, før vi dro oss til Susukino 5 for å synge litt karaoke.

Det var ganske bra stemning for å være bare fire stykken, og det var utrolig morsomt, men etter en par timer ble jeg igjen litt rastløs, så jeg betalte min del og stakk. Denne gangen tok jeg turen til M's (ikke place, ikke pallace, men Space...) for å se om det var noe liv i Gaijin-baren der. Det var bare to stykken der, men siden den ene var Chris, var det forsåvidt nok liv... Så jeg møtte kompisen hans Mike (som var der forrige gang, men jeg hadde ikke snakket med han da...) og hørt på A-ha (Chris er kjempefan). Snakket veldig mye med hun som driver baren nå også. Men Chris skulle på jobb halv ti idag, så plutselig var det da bare en ensom nordmann i baren. Jeg snakka mer med hun som driver baren, drakk opp ølen min, før jeg dro til TK6 (KT6??) som jeg tror er den mest populære gaijinbaren i Sapporo, men jeg er ikke noe begeistret for den... Så dro jeg videre til den baren hvor jeg møtte Risa, ganske stille der og, pratet med han i baren, ganske kul fyr, møtte to utenlandske jenter, Anna fra Russland og Chen (Chin?? Kan de ikke bare gjøre om navnene sine til Japansk, mye lettere...) fra Taiwan. Så tok jeg turen hjem, siden plutselig var klokka over åtte...

Jeg sovnet på t-banen, og ble litt småsur da en konduktør vekket meg og lurte på hvor jeg skulle. Tror jeg var litt vel brydd, siden han bare gikk. Jeg begynte å grunne litt da jeg merket at vi gikk den andre veien, og fikk litt sjokk da jeg så at vi kom til Asabu, den andre endestasjonen... Herregud, tenkte jeg, hadde jeg sovet i nesten en time? Jeg så på klokka at det var feil; jeg hadde sovet i nesten to timer... Så der kan man jo se hvor trygt Japan er; hvor ellers kan man sove på t-banen i to timer i fred??

"Colourful" World, "Colourful" Life
19:51