Så onsdag så skulle vi igjen slippe å sitte og lage setninger i det lille klasserommet vårt, fordi vi skulle på fieldtrip. Vi gleda oss, dog vi var vel en smule skeptisk til Onsen hvor vi kun trengte å ha med oss håndkle...
Vel, med tanke på onsen tenkte jeg det var på høy tid å shave legga. Har sliti litt med det siden jeg tenkte at barberskum kan jeg kjøpe i Japan så det gidder jeg ikke å drasse med meg... wrong!! Eller, du kan kjøpe barberskum for menn, men det føles litt flaut ut... så på tirsdagen var jeg og handla, og trodde jeg endelig hadde funnet det, dog en ganske liten og søt flaske, men bedre enn ingenting. Så kom jeg hjem og gjorde meg klar for dusj, for så oppdage at det var ikke barberskum men veet-krem jeg hadde kjøpt meg... Siden veet aldri har fungert på de varulvaktige beina mine jeg var ganske kjei, men tenkte det var bedre enn ingenting, og satte igang. Jeg skjønte så hvorfor de ikke har barberskum i Japan; her fungerer veet!!! I know, skikkelig sjokkerende, så da var jeg ganske fornøyd (samtidig som jeg lurte på om en viss person har anledning til å klå meg på beina igjen til helga ;-) )
Jepp, så med nyshava legger var jeg klar for bussen klokka åtte på onsdagsmorgenen, og så frem imot en lang dag. Så vi kjørte i bortimot en time før vi kom til første stopp, som var et type senter med kafe og diverse, med utsiktspunkt mot Youtei-san, Hokkaidos svar på Fuji-san (altså, fjell). Kunne ha tatt bilde, men erfaringen min tilsier at bilder av fjell ikke er det første minnet jeg vil dra frem...
Så etter enda mere kjøring, kom vi til en vannkilde, veldig vakkert, og godt vann.
Som man kan se er japanerne veldig glade i kildevann (dog det kan ha noe med at springvann i Japan smaker høgg... altfor mye klorsmak).
Så tok bussen oss med til en onsen så vi fikk tatt noen bilder der. Foruten om stanken (en slags krysning av råtne egg og brente bildekk...) så var det greit.
Du ser at det er ganske varmt vann...Så dro vi og spiste ganske digg hamburger på JOJOs, en australiervennlig restaurant i Niseko (Niseko har visst ganske mange pensjonat og herberger for australiere, som av en eller annen grunn drar seg dit for å kjøre slalom...). Vi hang litt i en sjappe der og jeg kjøpte noen pulsvarmere som var utrolig digg å bruke.
Så kom dagens høydepunkt, vi kjørte inn til Niseko Grand Hotel, og skulle da endelig prøve å bade i en onsen. Så mens Ooyama-sensei og Hiromi-sensei sto da vi, en gjeng med spente gaijiner. Så ble det litt lettelse da vi fikk hver vår håndkle-drakt (minner litt om en kort sommerkjole) og skjønte at vi skulle da bruke de. Så da var det inn i garderoben, vaske oss, og på med draktene for så å dra seg ut i den friske luften for å bade (det var idet minste fint vær). Vannet var ganske varmt, så enkelte av oss så ut som kokte hummere da vi kom ut igjen.
Etter den runden skulle vi og spise is. Der var det ganske stappa med andre folk som ville ha is, men de hadde diverse souvenir-sjapper rundt omkring så noen av oss fant de mer interessante. Mye ræl, som alltid, men jeg kjøpte meg da et smykke til mobilen (det er jo tross alt et must her), så siden mobilen min er rød, gikk jeg for et strikket kirsebær, ganske søt. Så kjørte vi i en time igjen, før vi stoppet på den første plassen igjen i et kvarter, så en time til før vi var tilbake på skolen igjen, litt etter fem. Ganske mange som hadde sovnet på bussen, untatt for da Jørgen prøvde å hviske til meg at alle andre sov og alle da våknet...
Vel hjemme ble vi sittende foran TVen og se på fotballkamp mellom Japan og Usbekistan. Verken Ayumi eller Akiko var noe spesielt interesserte, så det beste vi fikk fra Akiko var "Dame ne, Nihon..." mens hun satt og leste i ett blad etter at jeg og Jørgen kjefta på henne fordi Japan ikke gjorde det noe bra... Det ble uavgjort, en ganske kjedelig kamp egentlig...
13:18