Bakagaijin: A Weegie in Japan

søndag 19. oktober 2008.

Igår ble vi med på en forestilling med tradisjonell japansk dans. Så da dro Ayumi oss med bussen og t-banen til Nakajima parken, hvor vi møtte Ooyama-sensei og Hiromi-sensei. Der møtte vi flere folk som fulgte oss til forestillingen. Vel der måtte vi så klart av med skoene, og da vi kom inn til rommet begynte knærne allerede å verke av synet av putene på gulvet. Det ble ikke noe bedre da vi hørte at forestillingen varte vel tre timer...

Så vi satte oss ned, allerede etter få minutter ble det litt skyving og dytting ettersom vi prøvde å finne bedre stillinger, og fikk en programpakke (med program vi ikke skjønte forutenom antallet danser... 13 stk... et papir som jeg tror var noe reklame for te-seremoni som jeg nå vet jeg skal prøve å holde meg langt unna, jeg vil gjerne beholde funksjonen i knærne mine en par år til, og noen kaker til te pluss en liten ønskelistedukke jeg ikke har peiling på hvordan skal brukes), småkaker og grønn te. Etter førti minutter med dytting og skyving (pluss litt ekstra fordi japanere som sagt er kronisk sene, så mange dukket opp opptil en og en halv time etter at det skulle begynne, og måtte da gå over alle oss som allerede satt), begynte endelig dansingen. Det var interessant, jeg elsker å se kvinner i kimonoer med geisha-hår, da får man virkelig følelsen av at man er i Japan. Det var til og med en ganske søt jente på tre år som danset for oss, kjempeherlig. Men dansene var uutholdelig lange med grusom musikk som ga meg hodepine, pluss det var utrolig ubehagelig og sitte i klynge på disse putene. Så da det var pause (etter åtte danser) fant vi ut at vi ikke orket mere. Så etter at vi ble tatt bilde av med noen av danserne, tok Ayumi oss med til Susukino for å spise.

Hun tok oss med til noen steder etter ønsker, men det viste seg at de var stengt på dagtid så vi endte da opp på en hanbagusjappe (merk; ikke hanbaga, vanlig vestlig hamburger i brød, men hanbagu, som er mer som en hamburger i suppe). Det var veldig godt, noen til og med påsto at det var nok det nærmeste norske kjøttkaker vi kunne få i Japan.

Så gikk vi hvert til vårt, så jeg, Ayumi og Jørgen dro på en kafe for kaffe. Begynner å merke at vi begynner å bli integrerte i Gaijin-miljøet i Sapporo, siden det kom da en gaijin. Jeg så ham i vinduet (jeg er litt merkelig sånn, der andre vil ha vindusplass for å se ut på livet utenfor, så ser jeg på folk bak meg i vinduet...), og syntes han virket kjent, men ingen jeg hadde snakket med, så brydde meg ikke noe mere om han. Men han kom da til oss, og lurte på om vi var norskene som hang på Jersey Bar (...). Jørgen hadde faktisk prata med han tidligere, så han satte seg med oss, og viste seg å være grei. Dette var da Jimmy fra Amerika, som også jobber med Chris (vi ender alltid opp med Chris... ikke at jeg har så mye imot det...). Etterhvert så gikk Ayumi, siden hun skulle ha English proficiency test idag (jeg vet, på en søndag liksom...), og Jimmy tok oss med til et sted. Skjønte ikke helt hva det var, men jeg lurer på om det faktisk var en slags bar på en dorm. Det var ganske morsomt, vi møtte Chris der og møtte en masse Japanere som kunne engelsk og som var interesserte i gaijinere. Jeg ble igrunn ganske populær som eneste jente fra vesten, pluss "blondine" (i Japan har de to hårfarger; kuroi (svart) og kinpatsu (blond), ergo jeg er blond her...), men siden det for det meste var ganske gamle japanere ble det ganske slitsomt etterhvert. Ettersom festlighetene der ga seg, dro vi på en bar som, hvis jeg ikke husker helt feil, het Saint Louis. Der var det ganske stille, men det brukte visst å være mye liv der. Jeg snakket for det meste med to Japanske jenter jeg ikke helt husket navnene på, og de var greie. Hun ene hadde visst en liten greie med Chris den kvelden, litt kjipern, men gadd ikke la det bry meg. Syntes egentlig det var ganske morsomt når hun andre også ble med, og Chris ble litt forstyrret siden han hadde valget mellom to japanske jenter eller dra hjem og spille World of Warcraft. Det var visst et veldig vanskelig valg.

Etterhvert som folk dro fra den baren, stakk jeg og Jørgen til Jersey Bar for å se om det var mer liv der. Det var det, men bare på grunn av en stor gjeng, så da de dro ble det ganske stille der og, så baren stengte egentlig ganske tidlig og vi dro med taxi hjem, er ikke helt sikker på hva klokka var, men det var iallfall tidlig, rundt tre-tida tror jeg. Virket som en ganske stille kveld i Sapporo i forhold til det vi er vant til, men ikke hver kveld kan være så bra som den første kvelden vår her...

Vi ble også invitert av de andre til å bli med på en bar til fredagen, så får se om vi blir med og om det er bedre liv da.

Idag hadde jeg planlagt en stilledag med slacking og lesing og potetgull, så ble ganske skuffet da jeg kom på kjøkkenet etter å ha handlet og fikk høre at IFA-folka skulle komme for å spille bordtennis med oss...

Kjenner at jeg virkelig ikke er i humør til det idag, vil være i fred, men får prøve å holde ut, og håpe at de drar snart igjen...

"Colourful" World, "Colourful" Life
14:11