Bakagaijin: A Weegie in Japan

søndag 12. oktober 2008.

Ok, jeg begynner å bli veldig glad i Sapporo. Er ikke helt sikker på hva det er, det er ikke akkurat en vakker by eller noe slikt noe, men jeg liker meg veldig godt her.

Så igår dro vi da ut på en spansk bar og kjøpte oss paella, som var utrolig godt. Så dro jeg og Jørgen med oss Ayumi til Jersey Bar for å møte Rui og Emmet. Jeg var litt spent av forskjellige grunner; Best case scenario; De hadde med seg Chris (jeg må si at jeg la veldig godt merke til han forrige gang, ganske søt, og irsk så der har vi jo 90 % av sjarmen allerede...); worst case scenario; John dukket opp (John er ganske kjekk, men utrolig idiot...); absolute worst case scenario; Både Chris og John dukket opp...

Så hva tror du skjedde?

... Ikke sant...

Etter å ha ventet i en time på Rui og Emmet som var no show, gikk jeg til baren for å kjøpe meg en øl da en ganske stor bøling med gaijiner kom inn gjennom døren, og jeg så ganske fort at Chris var med. Jeg fikk øyekontakt, men turde ikke å ta noe mer kontakt, siden forrige gang jeg så ham var han i ganske godt humør, for å si det sånn, så var ikke sikker på om han husket meg... så jeg pilte da tilbake til bordet vårt, og sa til Jørgen at Chris var der, men fortsatt ikke så noe til Rui og Emmet. Omtrent da hadde Rui sendt mail til mobilen til Ayumi og sagt at han var på vei hjem... Aldri stol på avtaler med japanere... (Og når vi er inne på temaet japanere og avtaler, er det forresten en misforståelse at siden japanere er slike ordensfrik som de er, er de veldig punktlige av seg. Det stemmer overhodet ikke!! Japanere er kronisk sene, og det er ikke uvanlig at man må vente i opp til to timer før de overhodet dukker opp)

Så kom Chris og satte seg ned med oss, hvilket gjorde meg ganske glad. Han husket meg og latteren min, og jeg tror det var en god ting...

Men så, Jørgen bare måtte nikke mot baren med et digert glis, jeg bare måtte snu meg, og jo a, John var også med i denne store gruppen... det viser seg at John og Chris begge er lærere og bor på samme dorm... tydeligvis så kjente ikke Chris John noe særlig, så etter at Jørgen bare måtte kommentere at jeg kanskje hadde en liten greie med John forrige gang vi møttes (da jeg var i ganske godt humør, og idiotien hans virket "søtt" av en eller annen grunn... ikke nå lenger, for å si det sånn...) sa han at John virket som den beste fyren i baren. Jadda...

Og så måtte jo Jørgen hilse på John, som da måtte komme til bordet. Takk gud for fylleskrift, siden jeg ga John mail-adressen min, men han hadde ikke klart å lese den... så da var det bare å håpe at Jørgen i det minste kunne gjøre meg den tjenesten å ikke si at jeg hadde skaffet meg mobil i mellomtiden, så jeg eventuelt hadde måttet gitt ham telefonnummeret. Jørgen holdt kjeft. Chris satt mellom meg og John, så Chris fant plutselig ut at han var i veien (hvilket han absolutt ikke var...) så han byttet da plass med John, mens jeg inni meg skrek "NEEEEEEI!!!!".

Så da ble jeg sittende å småprate med John, mens jeg egentlig ville at han skulle gå og henge seg... Så fant Chris ut at han skulle gå et annet sted, så jeg ble enda kje'ere... etterhvert så forsvant plutselig John ifra bordet vårt, så da ble jeg sittende som femte hjul med Jørgen og Ayumi. Så kom Chris tilbake. Yay!! Og foruten John så var det litt bedre stemning rundt bordet. Jeg fikk snakket enda mere med Chris, så jeg ble i ganske godt humør, jeg fikk vite at det var slutt mellom ham og dama (alltid et pluss...) men han så ikke ut til å ta det så tungt. Fordi at Jørgen er en veldig ond person ble det til og med litt klåing (eller, ja... Jørgen ba Chris om å sjekke at jeg hadde shave legga... og det hadde jeg ikke... at jeg aldri skal lære....). Så kom John tilbake... og da gikk Chris fra å si at John var den "beste fyren i baren" til at jeg "shumi ga arimasen!!". Jeg var litt forvirra, siden shumi er hobby, men så viste det seg at den kan også bety smak... ergo, jeg har ikke smak...

For sikkert hundrede gangen siden jeg og Jørgen begynte å gå ut på Sapporo så måtte jeg forklare at det er ingenting mellom oss (skjønner ikke hvorfor det temaet kom opp den kvelden siden han hadde med seg Ayumi) og også understreke at det aldri har vært det (Det gikk slik; Chris spurte om vi hadde hatt sex mens jeg tok en slurk øl og da satte den i halsen... så han skjønte vel åssen landet lå deretter...). Folk her er veldig nysgjerrige på vårt forhold av en eller annen grunn, antar at det kanskje er lett å anta at vi er sammen da vi går ut sammen, men skjønner fortsatt ikke hvorfor folk ikke bare kan la det tema ligge da vi sier at vi bare er venner...

Men men, jeg fikk da en god dose av Chris den kvelden, så det var litt kjipt da baren stengte og Chris måtte stikke for han måtte på jobb idag. Jeg hadde lyst til å se mer av kvelden, så da vi endelig ble kvitt stalker'n min (John) stakk Jørgen og Ayumi tilbake med taxi, mens jeg fant en annen bar. Den var ganske liten og stappa, og jeg følte meg plutselig litt beglodd (ikke så rart siden det var en ikke-gaijin-bar...), men bartenderen var grei og viste meg en ledig stol og skaffet meg en øl. Jeg ble sittende og snakke med ei jente ved siden av meg som het Risa. Hun var ganske koselig, forutenom da vi skulle stikke for å ta T-banen og hun sendte meg til en stasjon som var for Tozai-linjen på Odori... kan hende hun tenkte at jeg kunne ta den til Sapporo stasjon og ta Nanboku linjen derifra, men slike ting syns jeg er heller slitsomt, så da var det en ganske bedugget og sliten gaijin som gikk igjennom Odori park mens alle gamlingene hadde begynt å samle seg der for litt morgentrim. Jeg fant da en inngang til t-banen for Nanboku og kom meg til Makomanai og tok bussen videre (ganske flaut siden klokka var 7, så jeg satt da på bussen med ganske mange skoleelever på vei til skolen...).

Men ganske bra kveld, og jeg må si, jeg liker Sapporo veldig godt :-)

Ja!! Jeg kommer tilbake i Januar, ikke stress ;-)

"Colourful" World, "Colourful" Life
14:21