Bakagaijin: A Weegie in Japan

søndag 26. oktober 2008.

Siden det høljregnet og vi egentlig var ganske slitne på fredag, ble det ingen tur til TV-tårnet. Istedet ble jeg sittende å se på Miika og Jørgen spille Super Mario. Det var egentlig moro. Lørdag sto jeg opp ganske tidlig, så jeg satte igang med vask av sengetøy og rom, var og handlet og fikk endelig postet noen brev jeg skrev for vel to uker siden og noen ekstra postkort, så da kan folk hjemme bare glede seg til noen få ord fra meg :)

Så ble jeg sittende og se på at Jørgen spille Super Mario (folk blir ganske hekta på det), prata litt om den økonomiske situasjonen med de andre, siden det er en ting at ting er dyrere nå, men det blir noe annet når man faktisk har tenkt til å reise litt rundt i en par uker. Men forhåpentligvis så går det vel bra, får tro at kronen klarer å hente seg. På den ene siden så er vi jo ikke islendinger... Kanskje jeg skal ta en tur dit neste år, siden det er ganske billig for oss der ;) Alltid hatt lyst til å dra dit, så hvorfor ikke?

Siden det var lørdag, ble folk fort rastløse og dro ut litt hver for seg. Jeg dro innover til byen og satt og pugget litt kanjier på Exelsior cafe, det samme stedet hvor vi møtte Jimmy. Etter en par timer kom Jørgen og Ayumi dit også, etter en tur på Jupiter (en matbutikk som har ganske mye importert mat) for lakrisjakt (Japanere hater lakris, så det finnes ikke her. Helt greit for min del) og en tur til frisøren. Jørgen var ikke fornøyd.

Så etter å ha sittet litt med lesing og tvangsforet Ayumi med lakris (hun var ikke overbegeistret...) stakk Jørgen og jeg på Jersey Bar. Der var det ganske lite som skjedde, men vi fikk noen riskaker av sjefen der (yess, vi er blitt stamgjester!!). Etterhvert dro vi M's Place (eller pallace, husker ikke helt nøyaktig) hvor vi feiret Akikos bursdag, for å se om vi fant noen kjentsfolk. Det var noen gaijiner der, men ingen vi kjente. Vi pratet så vidt med de før de dro videre til et sted som het Booty (...). Så ble vi sittende og prate med ei jente fra Taiwan som het Yumiko og en fyr som het Matsui. Etterhvert dro flere av oss videre til karaoke :D Stedet var ganske billig (1500 yen), men det var dårlig utvalg av både sanger og drinker (de hadde ikke øl heller, av en eller annen grunn...) så tror ikke jeg er så nøye på å dra dit igjen. Så var det på tide og dra hjemover igjen, så føre vi gikk for å t-banen fikk jeg gitt Yumiko og en fyr som het noe med Ken (Kengetsu innbiler jeg meg, men er ikke sikker...) mitt hjemmelagde meishikort (visittkort, must her i Japan). Jørgen lo veldig godt av kortene mine. I det minste så har jeg meishikort *hmph*.

Så etter 7 så vaklet vi inn på dormen. Det var litt flaut da jeg sto og tok av meg skoene, og hørte en dør som åpnet. Jeg håpte på at den personen ikke hadde hørt meg, men så tasset Ayumi bort til meg med et stort glis og et høyt Ohayou. Litt flaut å komme hjem da andre står opp for å dra på jobb liksom...

Men det var en bra kveld, enda jeg hadde håpt på å møtt Chris og de :/ men men, vi sees sikkert igjen, uansett. Sapporo ser ut til å bli bare mindre og mindre.

"Colourful" World, "Colourful" Life
15:47