Bakagaijin: A Weegie in Japan

torsdag 15. januar 2009.

Ville skrive et siste innlegg, enda sikkert ingen som kommer til å sjekke bloggen nå.

Mandag så møtte jeg Michiyo for å spise suupkare (Hmmm.... oishii!!!), før vi stakk på Gaijin-bar. Der kom Matsui og Kenshin også, som ikke kom på lørdag, grunnet seijinshiki (Coming of age dagen for jentene i Japan) på mandag, så som frisører var det masse hår å style for de. Michiyo ville finne på noe med meg den siste dagen, så vi undret litt på hva vi skulle gjøre. Tenkte såvidt på å dra til Otaru, en litt eldre del av Sapporo som er kjent for glass-kunst og musikk-bokser (klarer ikke å huske det norske navnet, men smykkebokser som lager lyd når man åpner de...). Da viste det seg at Matsui faktisk kommer fra Otaru, så han og Kenshin ville mer enn gjerne ta oss med dit. Hvilket var veldig bra, siden det er et stykke dit og Matsui hadde bil :)

Så dagen etterpå drar jeg med meg kofferten ut av Michiyos leilighet og vi drar for å møte de foran Bikkuri Donkey. Såvidt ute av døren ringer telefonen til Michiyo, og det viser seg å være broren hennes som ringer for å si at moren hennes hadde brukket benet og var innlagt på sykehuset.... Så da måtte jeg dra alene med to japanske menn for å se på glass-kunst og musikkbokser... Ikke kleint i det heile tatt...

Så vi sa hadet til Michiyo og dro av gårde. Vel fremme så vi på fantastiske musikkbokser og glasskunst (Magnor Glassverk, gå og legg deg, liksom!), og var overrasket over at den mest begeistrede over alt dette antakelig var Kenshin...

Vi gikk såvidt innom et fiskemarked, og ble igjen overrasket da det viste seg at en gammel bekjent av Kenshin jobbet der. Så vi fikk ganske god kamskjell, og koste oss, da klokka plutselig var fire... da vi skulle ha vært på Beer Garden og møtt Akiko og en fransk fyr som heter Damien...

Så jeg snakket med Akiko som ventet på oss på Beer Garden, og vi dro av gårde igjen. Sånn rundt halv 5, etter å ha plukket opp Damien, møtte vi Akiko utenfor stedet. Så vi satte oss for å spise kjempegodt lammekjøtt (som Sapporo er kjent for) og koste oss med Nomihoudai. Rundt sju reiste vi til Gaijin-bar så jeg fikk en siste øl der før jeg dro av gårde til hotellet ved Chitose flyplass. Møtte Jeff, en engelsk kokk jeg hadde møtt før som også skulle dra den kvelden, og fikk sagt hadet igjen til Fred, Andrew og Vibes som også kom innom denne kvelden. Jeff dro føre til hotellet, og tilslutt klarte jeg å si hadet (eller, mata ne, for vi regner med å møtes igjen) til Michiyo, før vi dro til Sapporo stasjon så jeg fikk tatt toget til Chitose. Fikk sagt mata ne til Akiko, ganske rørende siden vi begge var på gråten, og hadet til Kenshin og Matsui før jeg dro for å ta toget.

På plass på hotellet viste det seg at jeg hadde et gratis måltid, så da gikk jeg videre til Loungen der for å bruke kupongen min. Der møtte jeg Jeff igjen, så tok en par øl med han føre det stengte klokka tolv og gikk til rommet mitt for å sove ut.

Jeg var ganske sliten da jeg sto opp klokka sju igjen og måtte stresse litt med å komme til gaten halv åtte, siden flyet dro kvart på, så jeg rakk ikke å ringe Akiko før jeg dro som jeg hadde lovet (må sende mail til henne etterpå...). Så hadde jeg tenkt til å prøve å ringe da jeg kom til Nagoya, som jeg hadde tenkt til med Chris også, siden han hadde bursdag og jeg hadde ikke snakket med han siden søndag. Men fordi det snødde så mye på Chitose ble flyet forsinket... Så da vi ankom Nagoya hadde de en ansatt som dro meg avgårde til international tranfer, og jeg måtte bare dra meg til gaten så jeg rakk neste fly...

Flyturen var for det meste greit. Jeg endte opp mellom to kvinner med små barn, men de oppførte seg for det meste så det gikk greit. Tolv timer senere var vi på Frankfurt, så hadde litt tid og gikk innom Tax free'n for å bli kvitt litt penger... Så var det videre til Gardermoen og møtte pappa og Inger Hilde. Var veldig godt å se de igjen. Vel hjemme kom Liv også, så fikk hilse på henne. Fikk så ordentlig brødskive med prim, brunost og leverpostei... nam nam!!

Så veldig godt å komme hjem må jeg si, men trist å ha dratt ifra alle i Sapporo... Sendte melding til Michiyo som var glad for å høre at jeg kom hjem trygt, og hun ga meg mail-adressen til Chris så jeg fikk sendt mail til ham. Har ikke fått svar, så får se om jeg hører noe mer fra ham... Han var jo ikke så glad for at jeg dro på bursdagen hans...

Uansett, håper virkelig jeg får muligheten til å dra tilbake til Sapporo. Til høsten drar jeg antakelig til Chiba og blir der til våren. Tror det blir morro der også, men håper jeg iallfall får muligheten til å ta en tur til Sapporo (håper virkelig at jeg kan se snø-festivalen der i februar) og hilse på folk igjen.

Men nå er jeg hjemme igjen, og gleder meg til å se alle igjen!!!

"Colourful" World, "Colourful" Life
20:39

mandag 12. januar 2009.

Pa tide med en oppdatering igjen, har ikke blitt sa mye tid til bloggen i det siste, sa kommer nok til a bli et langt innlegg...

Kan vel fortsette der dramaet endte sist. Etter at jeg skrev forrige innlegg var jeg sulten, sa tenkte jeg skulle stikke til Gaijin-bar og fa Michiyo til a kokkelere litt for meg. Da jeg gar forbi TK6 horer jeg noen som roper pa meg, og ser da Chris i dora der. Sa jeg stakk da dit og tok en ol med Chris og Jimmy. Det var ganske grei stemning, fikk hore at Josh var visst hypp pa meg etter nyttarsaften, sa ble litt smamobbing, og fikk hore Chris syte om den nye jakka han hadde kjopt men ikke likte. Ogsa provde han og fa med seg Jimmy til strippebar... han foreslo savidt at jeg kunne vare med, men merkelig nok syntes han at det ville vare litt awkward... happy hour tok slutt, sa jeg sa at jeg skulle til Gaijin-bar for a spise, og Jimmy fant ut at burger fristet mer enn nakne damer, merkelig nok, sa han ville vare med.

Chris syntes tydeligvis at det var sapass forferdelig a vare alene, sa han ble med oss etter a ha mannet seg opp litt utenfor. De oppforte seg iallfall siviliserte, men det var tydelig at Michiyo var ganske sur pa han...

Senere pa kvelden ventet jeg hjemme hos Michiyo til hun kom hjem, og vi fikk snakket litt ut. Det virket som at vi begge ble kvitt byrdene vare, sa vi er iallfall tilbake til normalt.

Tirsdag dro jeg, Michiyo og en fyr som heter Makotoo til Takas restaurant. Det var utrolig god mat (belgisk) og en ganske koselig restaurant. Makotoo tok sa meg med til diverse japanske barer for a drikke ol. Vi dro tilbake til Gaijinbar, der forsvant sa Makotoo til Pineapple, hvor han jobber, for a drikke japansk sake. Satt og snakket med en fyr som het Collin resten av kvelden.

Pa onsdag tok Akiko og Ayumi meg og Jorgen med til Moiwa-yama, pa kabel-vogn (er det det heter pa norsk? Cable car?) tur. Ganske artig, fikk se hele Sapporo pa kveldstid, utrolig stor og vakker by egentlig, maaaasse lys. Etter det dro vi pa en sportsbar som hadde Batting-cages, sa Jorgen fikk prove seg med kolle og sla en hel masse baller. Sa dro vi tabe og nomihoudai, for de dro videre. Jeg dro til Gaijinbar siden jeg egentlig skulle mote Kenta, siden han ville ta meg med pa Maid cafe. Men det viste seg at ikke ble noe den kvelden. Oh well.

Sa lordag hadde vi da en liten farvel-fest. Ikke alle som kunne komme men de viktigste kom (Bl. a. Jimmy hadde en skadet ankel og overtrotthetssyndrom, og Chris hadde visst en forskjolelse, men de kom lell for a si hadet til oss), og Tsutomu ogsa kom, hvilket var koselig, siden jeg ikke hadde sett han siden Michiyos bursdag. Det var en ganske bra kveld, en del som ikke ville si hadet men vi sees, siden folk er ganske overbevist om at vi helt klart kommer tilbake, sa antar det er et godt tegn...

Jeg klarte a falle av benken etter a lekeslass med Chris (han fikk akkurat tak i meg for jeg slo hodet i gulvet, sa det gikk forsavidt greit. Han ringte dagen etterpa for a hore om det gikk bra, og lovte meg a aldri prove stikke fingrene sine i nesa mi igjen...). Det ble en ganske sen kveld...

Igar vaknet jeg i halv tre tida av Michiyo som romsterte rundt for hun sa at hun matte stikke og handle litt, sa hun lurte pa om jeg visste hvor Takakis sushisted var, forklarte at hun hadde tegnet et kart for meg og at vi skulle motes der i fire-tida. Jeg klarte bare savidt a huske at vi hadde lovet a spise der kvelden for, og hadde en av mine sjeldne dagen-derpa-skallebanker... Michiyo var akkurat pa vei ut da hun kom inn i soverommet igjen, med mobilen min og sa ganske surt at det var Chris... Jeg orket ikke a snakke akkurat da...

Sa etter a a ha brukt en times tid pa a transformeres fra en zombie til et nogenlunde oppegaende menneske, dro jeg bort til Takakis restaurant hvor jeg motte Michiyo og Taka, og Jorgen og Ayumi fant ogsa frem tilslutt. Maten var utrolig god!! Sushi er deilig dagen derpa mat, faktisk.

Vi hadde ogsa lovet Kenta og endelig bli med han pa Maid-cafe sa vi motte han ved Gaijinbar i seks-tida, forlot sa en Michiyo som matte jobbe for vi endelig skulle dra til Otaku-himmel.

Ganske artig egentlig, typisk greie du kun ser i Japan. Jentene som jobber der gar rundt i fransk hushjelp kostyme og prater veldig underdanig. Jeg skjonte ikke halvparten av det de sa (jeg har bare lart forskjell pa humble og honorific, og disse snakket en enda mer ekstrem form av humble...). Sa kan du betale for a bli tatt bilde av med de, og hvis du bestiller diverse drinker, kan de lage tegninger pa costeren din. Sa en ganske artig opplevelse.

Jeg, Taka og Kenta sa hadet til en sliten Jorgen og Ayumi, for vi dro for a holde Michiyo med selskap. Ble ikke sa lenge og fikk sagt hadet til Taka siden jeg antakelig ikke kommer til a se ham for jeg drar.

Sa idag tenkte jeg at jeg skulle handle litt diverse suvenirer, og lurer pa om jeg skal ta en tur pa neko-cafe for a oppleve det for jeg drar. Det er en cafe hvor man kan kose med katter!! Hvor genialt er ikke det?? Sa skal jeg ut og spise med Michiyo, siden hun mener at jeg ma oppleve litt mer japansk mat enn cup-noodles... det er bare suupkare som jeg har spist for, men det er utrolig godt, sa gleder meg!!

Sa, da er bare to dager igjen til jeg drar hjem, sa antar at jeg ikke kommer til a skrive noe mer om Japan for na, dessverre, men antar jeg fortsatt har mye a fortelle dere da jeg kommer hjem. Sa det er bare a glede seg ;)

"Colourful" World, "Colourful" Life
11:33

søndag 4. januar 2009.

Haper andre har hatt en bra start pa det nye aret, det har ikke jeg...

Nyttarsaften var ganske morro, egentlig. Jeg og Jorgen motte Jimmy, Emmet og en fyr som heter Josh pa en tysk restaurant pa TV-tarnet. Senere kom Erika, en venninne av Chris. De hadde skikkelig god ol der, men den obligatoriske hjemmelagde olen de serverte der tok nok knekken pa en del... den var pa 13 prosent, sa ganske sterk.

Vi dro videre. Utenfor TV-tarnet var det litt dramatikk, jeg var ganske bekymret fordi jeg skjonte ikke helt hva som skjedde. Plutselig sa loper Jimmy mot en fyr og tar han i bakken. Det var nesten litt komisk da Chris gikk til ei jente med alle posene med Oshougatsu (nyttars) presangene, for han fulgte etter og tok tak i denne fyren og Emmet fulgte etter. Sa der holdt tre menn tak i en fyr og skrek og kjeftet, og jeg skjonte ingenting... men Emmet kom tilbake, og forklarte at de hadde fulgt med pa denne fyren hele kvelden, fordi han hadde vart ufin mot ei jente, og det som skjedde var at han tok kvelertak pa denne jenta, derfor tok Jimmy han i bakken. Sa det var kanskje litt overdrevet med tre fyrer pa en fyr, men da jeg skjonte hvorfor, var det jo greit a vite hva slags syn de har pa slike fyrer... sa det er sagt, skadet de ham ikke, bare tok han i bakken og kjeftet pa han...

Sa etter en del skriking fra en annen jente (antar hun ikke hadde fatt med seg hva som skjedde, bare sa tre utlendinger ta en japaner i bakken...) dro vi videre. Vi fant et vennepar av Emmet pa TK6 for vi dro videre pa Carribe. Det var ikke det beste stedet jeg har vart pa, hoylydt og uten sitteplasser, og en veldig uhoflig bartender. Gutta var for det meste i godt humor, sa jeg trengte ikke a forholde meg til bartenderen siden noen alltid kom med ol til meg.

Sa ble klokka tolv, og etter en skikkelig lang bjorneklem fra Jimmy, fikk jeg sagt godt nyttar til resten av folket. Emmet forsvant med venneparet, men vi hadde det fortsatt morro.

En stund da Erika forsvant (skjonner ikke hvorfor hun var med han, fordi hun virket veldig avvisende mot han...), var Chris veldig oppmerksom mot meg. Sa vi nusset kanskje litt... men ikke noe alvorlig. Sa forsvant han og Erika kom tilbake, jeg snakket litt med henne, og hun hadde ikke mye positivt a si om Chris... hun hadde ingen grunn, hun bare likte ikke Chris... merkelig jente. Chris sa ikke glad ut for at vi snakket sammen....

Sa dukket Michiyo opp. Det hele er jo litt dumt, men jeg sa pa kodd at Erika var Chris' kjareste. Sa forsvant Michiyo litt, og etter en stund ser jeg en ganske sur Chris ta med seg Erika fra baren, uten a si noe til noen. Michiyo kom og sa at hun skulle dra til den andre baren til Fred (klarer aldri a huske hva den heter... men den har norsk ol!! dyr, men norsk), sa jeg, Jorgen og Matsui som kom med Michiyo dro dit.

Vi hadde det ganske morro, Kenshin kom ogsa. Vi fikk ogsa sagt godt nyttar til en norsk venn av Fred, men vi gikk akkurat glipp av den svenske surstromningen han hadde servert tidligere pa kvelden... vi var veldig lei oss for det... Vi var alle i veldig godt humor for a si det sann, og sa ble det litt tarer og erklaringer om hvor glade vi var i hverandre og hvor glade vi var for a ha mott hverandre...

Sa dro vi hjem, klokka var vel tre, sa Jeg, Jorgen og Michiyo fortsatte med en par ol hos henne. Sa ble det ekstra tarer da Michiyo forklarte at hun hadde kranglet med Chris igjen, fordi hun ikke orket a se han med en annen jente, og hun var redd for at de na virkelig var uvenner. Vi trostet henne, og vi kom i litt bedre humor igjen for vi la oss en gang pa morgenkvisten...

Michiyo hadde tatt seg fri forste nyttarsdag, sa vi var bare hos henne og slappet av. Michiyo sov ganske mye, sa jeg og Jorgen satt og sa pa en japansk film som het Cure. Kunne hende noe ble lost in translation, men har en folelse av at om vi sa fortso alt som ble sagt, ville vi fortsatt ikke forsta den filmen... veldig typisk japansk...

Ikke sa mye som skjedde andre nyttarsdagen. Jorgen dro tilbake til Ayumis leilighet som ikke lenger var okkupert av moren hennes, og Michiyo dro pa jobb. Jeg kjedet meg litt utpa kvelden, og dro til Gaijin-bar. Hadde en helt grei kveld. Sa var det bare meg og Michiyo, og vi kom til a snakke om Chris og nyttarsaften... Michiyo ville bli ferdig med Chris, og bli venner med han til vi dro, siden hun vil ha en farvel-fest for oss, men vil ikke at Chris skal vare borte da pga henne.

Sa dreit jeg meg ut...

Hun klagde pa Chris igjen, og sa noe om at Chris kysset meg rett foran henne. Jeg trodde ikke hun hadde sett oss nyttarsaften, sa jeg var litt overrasket og spurte om hun sa det. Da sier hun at hun sa klart sa det, det var jo rett foran henne pa Gaijin-bar. Og da klarer jeg sa klart a si, "Ah. den gangen."....

Jeg far det til...

Michiyo ble ikke glad, og jeg matte jo bare innromme at Chris kysset meg pa nyttarsdagen. Hun ble ganske trist og jeg provde a troste henne. Hun spurte om jeg likte han, og jeg innromte at jeg likte ham mer enn jeg burde. Jeg provde a forklare henne at det ikke var noe seriost, at jeg hadde ikke noen problemer med a vare venner med han, bare det at jeg blir litt svak rundt ham...

Michiyo sa at hun ikke var sint pa meg, at det var Chris som saret henne. Ved dette punktet sa hun at hun aldri ville se ham igjen. Jeg fikk skikkelig darlig samvittighet, fordi jeg vil ikke at vennene mine skal krangle, og ihvertfall ikke over ting jeg har sagt.

Michiyo ville vare ifred, sa jeg dro hjem. Jeg skrev en lapp om at jeg var lei meg, og jeg hapet pa at de fortsatt kunne bli venner igjen. Hun skrev senere at jeg ikke burde bekymre meg; det var mellom henne og Chris.

Sa de siste dagene har jeg latt henne vare for det meste ifred, snakket bare savidt med henne inatt da jeg var oppe da hun kom hjem fordi jeg klarer ikke a sove for tida pga alt dette...

Huff, haper alt ordner seg, jeg har ikke lyst til a dra fra Sapporo og vite at de er uvenner pga meg... Jeg orker bare ikke det...

"Colourful" World, "Colourful" Life
17:03

onsdag 31. desember 2008.

Godt nyttar alle sammen!!

Her humper det og gar som vanlig, alt for mye ute for tida... tok meg fri fra alkohol sondag og tirsdag, men merker at lordag og mandag ble noen harde netter... men ikveld er jo nyttarsaften, sa kan nok ikke ta meg fri... men etter dette blir det nok en ferie sa jeg kan fokusere litt pa studier...

Na har Jorgen joina okkupasjonen hos Michiyo, siden moren til Ayumi er pa besok. Men det blir vel bra. Sa ikveld sa blir det nok bare meg og gutta (Jorgen, Chris, Jimmy og Emmet), men tror det blir en bra kveld uansett. Det er alltid bra her i Sapporo!! Men det er litt merkelig a tenke pa at nar klokka slar tolv her, er klokka bare fire hjemme...

Merker at jeg er litt sliten av a vare her na, egentlig... har litt hjemlengsel... savner ordentlig god mat... snakke med gamle venner... slappe av med familie... se pa filmer med vennene mine... vite hva som skjer med folk, siden det er litt begrenset med kontakt jeg kan ha med folk her...

Men samtidig sa gruer jeg meg litt for a dra hjem... kommer virkelig til a savne folka jeg har her ogsa, foles som at jeg har begynt a danne et liv her jeg ikke vil avslutte helt enna...

Men man kan ikke fa bade i pose og sekk, sa enda det vil bli trist a dra, vil det bli godt a komme hjem igjen ogsa. Gleder meg til a se alle igjen!! Det er vel 16 dager igjen til jeg ser dere igjen, sa dere skal se at jeg plutselig er hjemme, og kommer til a prate hull i hodet pa dere om alle sammen her og alt jeg har opplevd og lart!!

Vel, haper alle far en bra kveld, sa far vi se nar jeg kommer med neste oppdatering!

"Colourful" World, "Colourful" Life
15:16

lørdag 27. desember 2008.

Har dessverre liten tilgang til internett for tida, men har funnet en internett-kafe, sa kan prove a oppdatere litt *onsker en tusj til a legge til prikker over a og streker over o...*

Jeg har da flyttet inn hos Michiyo, det er ganske greit. Leiligheten hennes er ikke sa shitty som hun og Chris vil ha det til, iallfall med tanke pa at det er midlertidig og jeg slipper a bruke en masse penger pa et hostelrom som, let's face it, ville vart shittier. Sa den siste uka har jeg for det meste bare slappet av, drevet og laget et system for alle kanjiene vi har lart dette semesteret og hengt altfor mye pa Gaijin-bar. Har hatt en pause derifra en par dager na, skal ta en tur ikveld for jeg tar fullstendig pause til nyttars-aften. Blir sa utrolig lat av all olen...

Juleaften var jeg sa klart pa Gaijin-bar, jeg var pyntet opp og klar til a "feire", sa mye en kan i et land hvor de ikke feirer jul, men det var en stille kveld med de faste folka. Siden de andre (ehh, Jimmy og Chris) feirer jul forste juledag var det ikke helt den store festkvelden.

Forste juledag motte jeg Jorgen, Ayumi, Akiko og Ai-chan (liker ikke a si bare Ai, sa legger til chanen her) for a spise. Som vanlig god mat og vi koste oss med nomihoudai. Siden det er som regel ganske fullt pa restauranter disse kveldene her i Japan, ble vi etterhvert jaget ut da vi hadde tidsbegrensing. Sa vi satte oss pa en cafe for kaffe, for vi dro av garde til Gaijin-bar sann i ti-tida. Der var det full fest, og siden torsdag er pokerkveld, var bordet fullt av kortspillere (og Jimmy og Chris som sa at de ikke ville gamble pa juledagen, tsk tsk). Sa vi satte oss borti hjornet og koste oss ifred, mens oynene mine pilte bortover mot bordet som var fullt av kjentsfolk. Men det var koselig a henge med jentene ogsa, sa klart.

Da poker-runden var over kom Jimmy med kake som Michiyo hadde laget, og Chris kom og satte seg litt med oss. Men han hadde tross alt jobbet fra 12 til 8 den dagen, sa var tydelig at han ikke var sa interessert i a sitte og snakke japansk med oss, sa han pilte av garde til PCen og styrte musikken resten av kvelden. Jentene var slitne, sa etter en stund forlot de meg og Jorgen og lot oss fa leke med vennene vare, jippi!!

Sa vi satte oss ved bordet, fikk snakket en del med Matsui og Kenshi, for Matsui matte dra med seg en Kenshi som aldri ble ferdig med a si hadet og merri kurismasu til meg. Snakket med Kenta til han dro. Da var det bare jeg, Jorgen og Chris. Hmm... noen ganger vet jeg bare ikke hvordan jeg skal forholde meg til Chris... litt moody av seg, spesielt denne uka...

Det kunne hende han folte seg litt ignorert denne kvelden siden jeg snakket for det meste med jentene da han kom til bordet vart, men han var litt smasur en annen kveld, sa lurer pa om han kanskje er litt sur pa meg, hvilket han egentlig ikke har noen grunn til. Det som skjedde var at en fyr, Vibes (fra Jamaica, sa klart), var innom en kveld. Har sett han flere ganger, men aldri snakket med han for. Han var veldig flortete av seg denne kvelden, men jeg er klar over at han er gift og har barn, sa jeg tok det bare som litt morro spok, og bare kodda med. Da Vibes dro, sa sa Chris ganske mutt for seg selv "I can't believe you fell for that". Jeg ble ganske paff, fordi jeg trodde at det var ganske obvious at jeg bare kodda, men tydeligvis godkjente ikke Chris dette, og ignorerte meg videre den kvelden, slik han gjorde da jeg kom til bordet forste juledag...

Blir sa frustrert, vi er jo bare venner, men allikevel blir det sa mye slik oppforsel, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle det...

Men han er helt sikkert like blid igjen nar jeg moter han igjen, sa far prove a ikke tenke mere pa det.

Gleder meg virkelig til nyttarsaften, da skal vi (Jeg, Jorgen, Chris, Jimmy. Emmet som har kommet tilbake fra Irland igjen, og antakelig Ayumi og Akiko) dra til en tysk bar ved TV-tarnet med tabehoudai og nomihoudai, for vi drar til Gaijin-bar for countdown, sa tror det blir en bra kveld.

Haper jeg far mulighet til a skrive igjen.

Jaa, mata ne!!

"Colourful" World, "Colourful" Life
14:07

torsdag 18. desember 2008.

Jepp, etter 14 uker, ti kapitler, to store prøver, en stor proficiency-test, kjedelige fester, te-seremonier og en hel masse automat-kaffe er da skoleåret her over!!

Så sikkert noen av dere som lurer på hva slags planer jeg har fremover? Masse sightseeing og digg onsen-bading i Hokkaido, Party og shopping i Tokyo og Osaka, se på templer i Kyoto?? Ehem...

Jeg må innrømme at jeg trives altfor godt her, at jeg ikke har lyst til å si hadet til folka her helt ennå... Så jeg flytter da inn hos Michiyo, så jeg og Jørgen kommer til å fortsette og sose litt rundt her... siden Jørgen bare har flybillett fra Tokyo og antakelig tar en tur dit før, kan det hende jeg blir med... men siden jeg har flybillett fra Sapporo så får vi se an hvordan vi planlegger det, siden begge drar nå 14. januar. Jeg hadde virkelig lyst til å oppleve mere av Japan, og hadde virkelig lyst til å ta en tur til iallfall Tokyo og Kyoto, men...

Jeg merker at jeg er ikke helt i det humøret lenger, det virker slitsomt, og dyrt, og føler at jeg har mest lyst til å slappe av med folka jeg har blitt kjent med her. I tillegg er det usikkert om jeg kommer til å møte dem igjen (enda Michiyo har sagt at hun vil veldig gjerne komme og besøke oss i Norge til sommeren, og sier at jeg må komme og besøke henne i New York en gang i fremtiden, og Chris har tom bedt på sine knær om å la han få flytte inn hos meg... komplisert, han dreit seg litt ut på forrige visum-søknad, så kan hende han må flytte ut av Japan... siden han ikke har lyst til å begynne på nytt i Japan eller flytte tilbake til Ippswich, har han funnet ut at han skal bli med oss til Norge... om han ikke får ordnet visumet da.), så har lyst til å tilbringe tid med dem mens jeg kan. Eventuelt får jeg bli WoW-nerd jeg også, så får bli med i guildet deres og holdt kontakt på sånn vis ;-)

"Colourful" World, "Colourful" Life
15:11

mandag 15. desember 2008.

Vet ikke helt hva som skjedde med det forrige innlegget.... skrev ganske langt, men så kom det bare opp to paragraf da jeg publiserte det og resten forsvant... skjønner ikke hva som skjedde der, men slettet det siden det virket litt dumt med såvidt begynt innlegg...

Så fredag hadde vi da julefest med IFA-folka. Gleda meg virkelig ikke, siden jeg er så lei av disse La-oss-møtes-og-late-som-om-vi-er-venner-møtene... Men det var ikke så verst, nesten litt morro, faktisk, men slitsomt som alltid... Fikk iallfall suppe, ramen og god kake, om ikke annet.

Etterpå dro jeg til Gaijinbar for å slappe av og ha det ordentlig morro. Det var ganske stille da jeg kom, men ble etterhvert overfylt av middelaldrende japanske menn som lovet å komme tilbake på lørdag. Yay, lucky me...

Lørdag bakte jeg lussekatter til bursdagsfesten, og iforhold til at jeg aldri har gjort det før og måtte bruke japanske råvarer, gikk det ganske greit. Folka her så ut til å være fornøyde med smaken av norske bakverk (og japanerne så også ut til å like det), så det var jo et bra tegn.

Så dro jeg og Jørgen til Gaijin-bar for å feire Michiyos 35-årsdag (jeg vet, hun virker ikke så gammel). Som vanlig var vi først og snakket en del med henne, hun var veldig fornøyd med selbu-vottene fra Jørgen (man har ikke norske venner med mindre de gir en norske gaver), og gledet seg til lussekatter med romrosiner...

Andrew som skulle hjelpe henne den kvelden dukket snart opp, så vi pratet en del med han. Flere folk dukket opp, bl. a. Chris, Jimmy, Jeff og Satori, Tsutomu faktisk og en hel haug av Michiyos venner som jeg egentlig ikke kjenner, og så klart noen av disse innpåslitne gamle japanerne som av en eller annen grunn tror de har noen som helst sjans på meg... argh, møkklei de folka... jeg har ikke yellow fever, og om jeg så hadde det hadde jeg fortsatt ikke brydd meg katta om 40-50 år gamle menn!! Get a hint!!

Det ble servert lussekatter, og folk så ut til å være veldig fornøyde, mange folk kom med halvspiste lussekatter og mumlet med munnen full "Oishiii yo!" til meg, så så ut til å være en suksess gitt.

Jeg ble sittende og prøve å ignorere en av disse innpåslitne mennene, mens Chris bønnfalt meg om å snakke med han for ellers kom han til å plage Chris resten av kvelden (som om det var mitt problem...). Så forsvant Chris og Jimmy, og jeg så Jimmy vinke meg opp til loftet så fulgte etter, satt og snakket med de der til den innpåslitne mannen fant oss der, Chris og Jimmy forsvant ganske fort, mens jeg ble sittende og ignorere ham. Jeg klarte å komme meg ned igjen og da så han endelig ut til å ha tatt hintet og gikk og trakasserte et annet kvinnfolk... Chris var sjokkert over oppførselen min, siden det bruker å virke som uansett hvor irriterende folk er er jeg alltid høflig, men når det er tredje kvelden man har prøvd å ignorere en fyr...

Vi fikk kake, og jeg drev og mata alle som var der omtrent... Jeg begynte å bli skikkelig susete, og klarte da å få blåmerke på baken, kul på ryggen og et skikkelig stygt kutt bak på hofta etter å ha... *trommevirvel*... slåss med... *ekstra spennende trommevirvel*..... en pappeske!!

Poenget var, at jeg gikk ut for å ringe Emily i Norge, da jeg så noe i hjørnet som var greit å sitte på, da jeg setter meg, skjønner jeg at det er en tom pappeske, da den gir etter og jeg smeller ryggen og bakhodet noe skikkelig i veggen og tydeligvis klarer å kutte meg skikkelig på pappen... Vi prater et kjemperødt kutt på bortimot 15 cm... jeg får det til...

Så ganske flaut da jeg var rett utenfor doen og det var en japaner som kom ut mens jeg lå og kava på gulvet der, men jeg kom meg opp og fikk stotret frem "Daijoubu!! Daijobu!!" Omtrent da tar Emily telefonen, og jeg var skikkelig forfjamsa og hadde litt latterkrampe, så det var nok en lite vettug telefonsamtale...

Senere klarte jeg å slå til Chris (eller, han kom i veien for albuen min...), så jeg hadde en ganske voldelig kveld for å være meg...

Hadde det ganske morro, tror klokka var seks da jeg og Jørgen dro oss hjemover, men det var fortsatt full fest...

Søndag brukte jeg de første to timene etter å ha stått opp, sånn i to-tida, på å lure på hvordan jeg hadde fått blåmerke på baken og kuttet, og lurte også på hvorfor ryggen verket og armen føltes banka opp. Da jeg kom på det, hadde jeg sikkert latterkrampe i en halvtime... tror jeg fortsatt var litt berusa, så sov i ytterligere to timer, før jeg endelig begynte å lese på litt dialog... zzzZZZ.... Så la jeg meg ganske tidlig, utrolig sliten...

Så idag har vi da hatt oppsummeringstest, gikk vel greit, ikke fantastisk bra men tror nok jeg består, og nå skal jeg spise før jeg forbereder meg ytterligere til den store speechen...

Mata ne!!

"Colourful" World, "Colourful" Life
12:27