Bakagaijin

Siste innlegg

2009-01-15T20:39:00.003+09:00

Ville skrive et siste innlegg, enda sikkert ingen som kommer til å sjekke bloggen nå.

Mandag så møtte jeg Michiyo for å spise suupkare (Hmmm.... oishii!!!), før vi stakk på Gaijin-bar. Der kom Matsui og Kenshin også, som ikke kom på lørdag, grunnet seijinshiki (Coming of age dagen for jentene i Japan) på mandag, så som frisører var det masse hår å style for de. Michiyo ville finne på noe med meg den siste dagen, så vi undret litt på hva vi skulle gjøre. Tenkte såvidt på å dra til Otaru, en litt eldre del av Sapporo som er kjent for glass-kunst og musikk-bokser (klarer ikke å huske det norske navnet, men smykkebokser som lager lyd når man åpner de...). Da viste det seg at Matsui faktisk kommer fra Otaru, så han og Kenshin ville mer enn gjerne ta oss med dit. Hvilket var veldig bra, siden det er et stykke dit og Matsui hadde bil :)

Så dagen etterpå drar jeg med meg kofferten ut av Michiyos leilighet og vi drar for å møte de foran Bikkuri Donkey. Såvidt ute av døren ringer telefonen til Michiyo, og det viser seg å være broren hennes som ringer for å si at moren hennes hadde brukket benet og var innlagt på sykehuset.... Så da måtte jeg dra alene med to japanske menn for å se på glass-kunst og musikkbokser... Ikke kleint i det heile tatt...

Så vi sa hadet til Michiyo og dro av gårde. Vel fremme så vi på fantastiske musikkbokser og glasskunst (Magnor Glassverk, gå og legg deg, liksom!), og var overrasket over at den mest begeistrede over alt dette antakelig var Kenshin...

Vi gikk såvidt innom et fiskemarked, og ble igjen overrasket da det viste seg at en gammel bekjent av Kenshin jobbet der. Så vi fikk ganske god kamskjell, og koste oss, da klokka plutselig var fire... da vi skulle ha vært på Beer Garden og møtt Akiko og en fransk fyr som heter Damien...

Så jeg snakket med Akiko som ventet på oss på Beer Garden, og vi dro av gårde igjen. Sånn rundt halv 5, etter å ha plukket opp Damien, møtte vi Akiko utenfor stedet. Så vi satte oss for å spise kjempegodt lammekjøtt (som Sapporo er kjent for) og koste oss med Nomihoudai. Rundt sju reiste vi til Gaijin-bar så jeg fikk en siste øl der før jeg dro av gårde til hotellet ved Chitose flyplass. Møtte Jeff, en engelsk kokk jeg hadde møtt før som også skulle dra den kvelden, og fikk sagt hadet igjen til Fred, Andrew og Vibes som også kom innom denne kvelden. Jeff dro føre til hotellet, og tilslutt klarte jeg å si hadet (eller, mata ne, for vi regner med å møtes igjen) til Michiyo, før vi dro til Sapporo stasjon så jeg fikk tatt toget til Chitose. Fikk sagt mata ne til Akiko, ganske rørende siden vi begge var på gråten, og hadet til Kenshin og Matsui før jeg dro for å ta toget.

På plass på hotellet viste det seg at jeg hadde et gratis måltid, så da gikk jeg videre til Loungen der for å bruke kupongen min. Der møtte jeg Jeff igjen, så tok en par øl med han føre det stengte klokka tolv og gikk til rommet mitt for å sove ut.

Jeg var ganske sliten da jeg sto opp klokka sju igjen og måtte stresse litt med å komme til gaten halv åtte, siden flyet dro kvart på, så jeg rakk ikke å ringe Akiko før jeg dro som jeg hadde lovet (må sende mail til henne etterpå...). Så hadde jeg tenkt til å prøve å ringe da jeg kom til Nagoya, som jeg hadde tenkt til med Chris også, siden han hadde bursdag og jeg hadde ikke snakket med han siden søndag. Men fordi det snødde så mye på Chitose ble flyet forsinket... Så da vi ankom Nagoya hadde de en ansatt som dro meg avgårde til international tranfer, og jeg måtte bare dra meg til gaten så jeg rakk neste fly...

Flyturen var for det meste greit. Jeg endte opp mellom to kvinner med små barn, men de oppførte seg for det meste så det gikk greit. Tolv timer senere var vi på Frankfurt, så hadde litt tid og gikk innom Tax free'n for å bli kvitt litt penger... Så var det videre til Gardermoen og møtte pappa og Inger Hilde. Var veldig godt å se de igjen. Vel hjemme kom Liv også, så fikk hilse på henne. Fikk så ordentlig brødskive med prim, brunost og leverpostei... nam nam!!

Så veldig godt å komme hjem må jeg si, men trist å ha dratt ifra alle i Sapporo... Sendte melding til Michiyo som var glad for å høre at jeg kom hjem trygt, og hun ga meg mail-adressen til Chris så jeg fikk sendt mail til ham. Har ikke fått svar, så får se om jeg hører noe mer fra ham... Han var jo ikke så glad for at jeg dro på bursdagen hans...

Uansett, håper virkelig jeg får muligheten til å dra tilbake til Sapporo. Til høsten drar jeg antakelig til Chiba og blir der til våren. Tror det blir morro der også, men håper jeg iallfall får muligheten til å ta en tur til Sapporo (håper virkelig at jeg kan se snø-festivalen der i februar) og hilse på folk igjen.

Men nå er jeg hjemme igjen, og gleder meg til å se alle igjen!!!

Snart hjemme!!

2009-01-12T11:33:00.002+09:00

Pa tide med en oppdatering igjen, har ikke blitt sa mye tid til bloggen i det siste, sa kommer nok til a bli et langt innlegg...

Kan vel fortsette der dramaet endte sist. Etter at jeg skrev forrige innlegg var jeg sulten, sa tenkte jeg skulle stikke til Gaijin-bar og fa Michiyo til a kokkelere litt for meg. Da jeg gar forbi TK6 horer jeg noen som roper pa meg, og ser da Chris i dora der. Sa jeg stakk da dit og tok en ol med Chris og Jimmy. Det var ganske grei stemning, fikk hore at Josh var visst hypp pa meg etter nyttarsaften, sa ble litt smamobbing, og fikk hore Chris syte om den nye jakka han hadde kjopt men ikke likte. Ogsa provde han og fa med seg Jimmy til strippebar... han foreslo savidt at jeg kunne vare med, men merkelig nok syntes han at det ville vare litt awkward... happy hour tok slutt, sa jeg sa at jeg skulle til Gaijin-bar for a spise, og Jimmy fant ut at burger fristet mer enn nakne damer, merkelig nok, sa han ville vare med.

Chris syntes tydeligvis at det var sapass forferdelig a vare alene, sa han ble med oss etter a ha mannet seg opp litt utenfor. De oppforte seg iallfall siviliserte, men det var tydelig at Michiyo var ganske sur pa han...

Senere pa kvelden ventet jeg hjemme hos Michiyo til hun kom hjem, og vi fikk snakket litt ut. Det virket som at vi begge ble kvitt byrdene vare, sa vi er iallfall tilbake til normalt.

Tirsdag dro jeg, Michiyo og en fyr som heter Makotoo til Takas restaurant. Det var utrolig god mat (belgisk) og en ganske koselig restaurant. Makotoo tok sa meg med til diverse japanske barer for a drikke ol. Vi dro tilbake til Gaijinbar, der forsvant sa Makotoo til Pineapple, hvor han jobber, for a drikke japansk sake. Satt og snakket med en fyr som het Collin resten av kvelden.

Pa onsdag tok Akiko og Ayumi meg og Jorgen med til Moiwa-yama, pa kabel-vogn (er det det heter pa norsk? Cable car?) tur. Ganske artig, fikk se hele Sapporo pa kveldstid, utrolig stor og vakker by egentlig, maaaasse lys. Etter det dro vi pa en sportsbar som hadde Batting-cages, sa Jorgen fikk prove seg med kolle og sla en hel masse baller. Sa dro vi tabe og nomihoudai, for de dro videre. Jeg dro til Gaijinbar siden jeg egentlig skulle mote Kenta, siden han ville ta meg med pa Maid cafe. Men det viste seg at ikke ble noe den kvelden. Oh well.

Sa lordag hadde vi da en liten farvel-fest. Ikke alle som kunne komme men de viktigste kom (Bl. a. Jimmy hadde en skadet ankel og overtrotthetssyndrom, og Chris hadde visst en forskjolelse, men de kom lell for a si hadet til oss), og Tsutomu ogsa kom, hvilket var koselig, siden jeg ikke hadde sett han siden Michiyos bursdag. Det var en ganske bra kveld, en del som ikke ville si hadet men vi sees, siden folk er ganske overbevist om at vi helt klart kommer tilbake, sa antar det er et godt tegn...

Jeg klarte a falle av benken etter a lekeslass med Chris (han fikk akkurat tak i meg for jeg slo hodet i gulvet, sa det gikk forsavidt greit. Han ringte dagen etterpa for a hore om det gikk bra, og lovte meg a aldri prove stikke fingrene sine i nesa mi igjen...). Det ble en ganske sen kveld...

Igar vaknet jeg i halv tre tida av Michiyo som romsterte rundt for hun sa at hun matte stikke og handle litt, sa hun lurte pa om jeg visste hvor Takakis sushisted var, forklarte at hun hadde tegnet et kart for meg og at vi skulle motes der i fire-tida. Jeg klarte bare savidt a huske at vi hadde lovet a spise der kvelden for, og hadde en av mine sjeldne dagen-derpa-skallebanker... Michiyo var akkurat pa vei ut da hun kom inn i soverommet igjen, med mobilen min og sa ganske surt at det var Chris... Jeg orket ikke a snakke akkurat da...

Sa etter a a ha brukt en times tid pa a transformeres fra en zombie til et nogenlunde oppegaende menneske, dro jeg bort til Takakis restaurant hvor jeg motte Michiyo og Taka, og Jorgen og Ayumi fant ogsa frem tilslutt. Maten var utrolig god!! Sushi er deilig dagen derpa mat, faktisk.

Vi hadde ogsa lovet Kenta og endelig bli med han pa Maid-cafe sa vi motte han ved Gaijinbar i seks-tida, forlot sa en Michiyo som matte jobbe for vi endelig skulle dra til Otaku-himmel.

Ganske artig egentlig, typisk greie du kun ser i Japan. Jentene som jobber der gar rundt i fransk hushjelp kostyme og prater veldig underdanig. Jeg skjonte ikke halvparten av det de sa (jeg har bare lart forskjell pa humble og honorific, og disse snakket en enda mer ekstrem form av humble...). Sa kan du betale for a bli tatt bilde av med de, og hvis du bestiller diverse drinker, kan de lage tegninger pa costeren din. Sa en ganske artig opplevelse.

Jeg, Taka og Kenta sa hadet til en sliten Jorgen og Ayumi, for vi dro for a holde Michiyo med selskap. Ble ikke sa lenge og fikk sagt hadet til Taka siden jeg antakelig ikke kommer til a se ham for jeg drar.

Sa idag tenkte jeg at jeg skulle handle litt diverse suvenirer, og lurer pa om jeg skal ta en tur pa neko-cafe for a oppleve det for jeg drar. Det er en cafe hvor man kan kose med katter!! Hvor genialt er ikke det?? Sa skal jeg ut og spise med Michiyo, siden hun mener at jeg ma oppleve litt mer japansk mat enn cup-noodles... det er bare suupkare som jeg har spist for, men det er utrolig godt, sa gleder meg!!

Sa, da er bare to dager igjen til jeg drar hjem, sa antar at jeg ikke kommer til a skrive noe mer om Japan for na, dessverre, men antar jeg fortsatt har mye a fortelle dere da jeg kommer hjem. Sa det er bare a glede seg ;)

Huff og huff...

2009-01-04T17:03:00.002+09:00

Haper andre har hatt en bra start pa det nye aret, det har ikke jeg...

Nyttarsaften var ganske morro, egentlig. Jeg og Jorgen motte Jimmy, Emmet og en fyr som heter Josh pa en tysk restaurant pa TV-tarnet. Senere kom Erika, en venninne av Chris. De hadde skikkelig god ol der, men den obligatoriske hjemmelagde olen de serverte der tok nok knekken pa en del... den var pa 13 prosent, sa ganske sterk.

Vi dro videre. Utenfor TV-tarnet var det litt dramatikk, jeg var ganske bekymret fordi jeg skjonte ikke helt hva som skjedde. Plutselig sa loper Jimmy mot en fyr og tar han i bakken. Det var nesten litt komisk da Chris gikk til ei jente med alle posene med Oshougatsu (nyttars) presangene, for han fulgte etter og tok tak i denne fyren og Emmet fulgte etter. Sa der holdt tre menn tak i en fyr og skrek og kjeftet, og jeg skjonte ingenting... men Emmet kom tilbake, og forklarte at de hadde fulgt med pa denne fyren hele kvelden, fordi han hadde vart ufin mot ei jente, og det som skjedde var at han tok kvelertak pa denne jenta, derfor tok Jimmy han i bakken. Sa det var kanskje litt overdrevet med tre fyrer pa en fyr, men da jeg skjonte hvorfor, var det jo greit a vite hva slags syn de har pa slike fyrer... sa det er sagt, skadet de ham ikke, bare tok han i bakken og kjeftet pa han...

Sa etter en del skriking fra en annen jente (antar hun ikke hadde fatt med seg hva som skjedde, bare sa tre utlendinger ta en japaner i bakken...) dro vi videre. Vi fant et vennepar av Emmet pa TK6 for vi dro videre pa Carribe. Det var ikke det beste stedet jeg har vart pa, hoylydt og uten sitteplasser, og en veldig uhoflig bartender. Gutta var for det meste i godt humor, sa jeg trengte ikke a forholde meg til bartenderen siden noen alltid kom med ol til meg.

Sa ble klokka tolv, og etter en skikkelig lang bjorneklem fra Jimmy, fikk jeg sagt godt nyttar til resten av folket. Emmet forsvant med venneparet, men vi hadde det fortsatt morro.

En stund da Erika forsvant (skjonner ikke hvorfor hun var med han, fordi hun virket veldig avvisende mot han...), var Chris veldig oppmerksom mot meg. Sa vi nusset kanskje litt... men ikke noe alvorlig. Sa forsvant han og Erika kom tilbake, jeg snakket litt med henne, og hun hadde ikke mye positivt a si om Chris... hun hadde ingen grunn, hun bare likte ikke Chris... merkelig jente. Chris sa ikke glad ut for at vi snakket sammen....

Sa dukket Michiyo opp. Det hele er jo litt dumt, men jeg sa pa kodd at Erika var Chris' kjareste. Sa forsvant Michiyo litt, og etter en stund ser jeg en ganske sur Chris ta med seg Erika fra baren, uten a si noe til noen. Michiyo kom og sa at hun skulle dra til den andre baren til Fred (klarer aldri a huske hva den heter... men den har norsk ol!! dyr, men norsk), sa jeg, Jorgen og Matsui som kom med Michiyo dro dit.

Vi hadde det ganske morro, Kenshin kom ogsa. Vi fikk ogsa sagt godt nyttar til en norsk venn av Fred, men vi gikk akkurat glipp av den svenske surstromningen han hadde servert tidligere pa kvelden... vi var veldig lei oss for det... Vi var alle i veldig godt humor for a si det sann, og sa ble det litt tarer og erklaringer om hvor glade vi var i hverandre og hvor glade vi var for a ha mott hverandre...

Sa dro vi hjem, klokka var vel tre, sa Jeg, Jorgen og Michiyo fortsatte med en par ol hos henne. Sa ble det ekstra tarer da Michiyo forklarte at hun hadde kranglet med Chris igjen, fordi hun ikke orket a se han med en annen jente, og hun var redd for at de na virkelig var uvenner. Vi trostet henne, og vi kom i litt bedre humor igjen for vi la oss en gang pa morgenkvisten...

Michiyo hadde tatt seg fri forste nyttarsdag, sa vi var bare hos henne og slappet av. Michiyo sov ganske mye, sa jeg og Jorgen satt og sa pa en japansk film som het Cure. Kunne hende noe ble lost in translation, men har en folelse av at om vi sa fortso alt som ble sagt, ville vi fortsatt ikke forsta den filmen... veldig typisk japansk...

Ikke sa mye som skjedde andre nyttarsdagen. Jorgen dro tilbake til Ayumis leilighet som ikke lenger var okkupert av moren hennes, og Michiyo dro pa jobb. Jeg kjedet meg litt utpa kvelden, og dro til Gaijin-bar. Hadde en helt grei kveld. Sa var det bare meg og Michiyo, og vi kom til a snakke om Chris og nyttarsaften... Michiyo ville bli ferdig med Chris, og bli venner med han til vi dro, siden hun vil ha en farvel-fest for oss, men vil ikke at Chris skal vare borte da pga henne.

Sa dreit jeg meg ut...

Hun klagde pa Chris igjen, og sa noe om at Chris kysset meg rett foran henne. Jeg trodde ikke hun hadde sett oss nyttarsaften, sa jeg var litt overrasket og spurte om hun sa det. Da sier hun at hun sa klart sa det, det var jo rett foran henne pa Gaijin-bar. Og da klarer jeg sa klart a si, "Ah. den gangen."....

Jeg far det til...

Michiyo ble ikke glad, og jeg matte jo bare innromme at Chris kysset meg pa nyttarsdagen. Hun ble ganske trist og jeg provde a troste henne. Hun spurte om jeg likte han, og jeg innromte at jeg likte ham mer enn jeg burde. Jeg provde a forklare henne at det ikke var noe seriost, at jeg hadde ikke noen problemer med a vare venner med han, bare det at jeg blir litt svak rundt ham...

Michiyo sa at hun ikke var sint pa meg, at det var Chris som saret henne. Ved dette punktet sa hun at hun aldri ville se ham igjen. Jeg fikk skikkelig darlig samvittighet, fordi jeg vil ikke at vennene mine skal krangle, og ihvertfall ikke over ting jeg har sagt.

Michiyo ville vare ifred, sa jeg dro hjem. Jeg skrev en lapp om at jeg var lei meg, og jeg hapet pa at de fortsatt kunne bli venner igjen. Hun skrev senere at jeg ikke burde bekymre meg; det var mellom henne og Chris.

Sa de siste dagene har jeg latt henne vare for det meste ifred, snakket bare savidt med henne inatt da jeg var oppe da hun kom hjem fordi jeg klarer ikke a sove for tida pga alt dette...

Huff, haper alt ordner seg, jeg har ikke lyst til a dra fra Sapporo og vite at de er uvenner pga meg... Jeg orker bare ikke det...

Godt nyttar!!!

2008-12-31T15:16:00.002+09:00

Godt nyttar alle sammen!!

Her humper det og gar som vanlig, alt for mye ute for tida... tok meg fri fra alkohol sondag og tirsdag, men merker at lordag og mandag ble noen harde netter... men ikveld er jo nyttarsaften, sa kan nok ikke ta meg fri... men etter dette blir det nok en ferie sa jeg kan fokusere litt pa studier...

Na har Jorgen joina okkupasjonen hos Michiyo, siden moren til Ayumi er pa besok. Men det blir vel bra. Sa ikveld sa blir det nok bare meg og gutta (Jorgen, Chris, Jimmy og Emmet), men tror det blir en bra kveld uansett. Det er alltid bra her i Sapporo!! Men det er litt merkelig a tenke pa at nar klokka slar tolv her, er klokka bare fire hjemme...

Merker at jeg er litt sliten av a vare her na, egentlig... har litt hjemlengsel... savner ordentlig god mat... snakke med gamle venner... slappe av med familie... se pa filmer med vennene mine... vite hva som skjer med folk, siden det er litt begrenset med kontakt jeg kan ha med folk her...

Men samtidig sa gruer jeg meg litt for a dra hjem... kommer virkelig til a savne folka jeg har her ogsa, foles som at jeg har begynt a danne et liv her jeg ikke vil avslutte helt enna...

Men man kan ikke fa bade i pose og sekk, sa enda det vil bli trist a dra, vil det bli godt a komme hjem igjen ogsa. Gleder meg til a se alle igjen!! Det er vel 16 dager igjen til jeg ser dere igjen, sa dere skal se at jeg plutselig er hjemme, og kommer til a prate hull i hodet pa dere om alle sammen her og alt jeg har opplevd og lart!!

Vel, haper alle far en bra kveld, sa far vi se nar jeg kommer med neste oppdatering!

Lever fortsatt!!!

2008-12-27T14:07:00.002+09:00

Har dessverre liten tilgang til internett for tida, men har funnet en internett-kafe, sa kan prove a oppdatere litt *onsker en tusj til a legge til prikker over a og streker over o...*

Jeg har da flyttet inn hos Michiyo, det er ganske greit. Leiligheten hennes er ikke sa shitty som hun og Chris vil ha det til, iallfall med tanke pa at det er midlertidig og jeg slipper a bruke en masse penger pa et hostelrom som, let's face it, ville vart shittier. Sa den siste uka har jeg for det meste bare slappet av, drevet og laget et system for alle kanjiene vi har lart dette semesteret og hengt altfor mye pa Gaijin-bar. Har hatt en pause derifra en par dager na, skal ta en tur ikveld for jeg tar fullstendig pause til nyttars-aften. Blir sa utrolig lat av all olen...

Juleaften var jeg sa klart pa Gaijin-bar, jeg var pyntet opp og klar til a "feire", sa mye en kan i et land hvor de ikke feirer jul, men det var en stille kveld med de faste folka. Siden de andre (ehh, Jimmy og Chris) feirer jul forste juledag var det ikke helt den store festkvelden.

Forste juledag motte jeg Jorgen, Ayumi, Akiko og Ai-chan (liker ikke a si bare Ai, sa legger til chanen her) for a spise. Som vanlig god mat og vi koste oss med nomihoudai. Siden det er som regel ganske fullt pa restauranter disse kveldene her i Japan, ble vi etterhvert jaget ut da vi hadde tidsbegrensing. Sa vi satte oss pa en cafe for kaffe, for vi dro av garde til Gaijin-bar sann i ti-tida. Der var det full fest, og siden torsdag er pokerkveld, var bordet fullt av kortspillere (og Jimmy og Chris som sa at de ikke ville gamble pa juledagen, tsk tsk). Sa vi satte oss borti hjornet og koste oss ifred, mens oynene mine pilte bortover mot bordet som var fullt av kjentsfolk. Men det var koselig a henge med jentene ogsa, sa klart.

Da poker-runden var over kom Jimmy med kake som Michiyo hadde laget, og Chris kom og satte seg litt med oss. Men han hadde tross alt jobbet fra 12 til 8 den dagen, sa var tydelig at han ikke var sa interessert i a sitte og snakke japansk med oss, sa han pilte av garde til PCen og styrte musikken resten av kvelden. Jentene var slitne, sa etter en stund forlot de meg og Jorgen og lot oss fa leke med vennene vare, jippi!!

Sa vi satte oss ved bordet, fikk snakket en del med Matsui og Kenshi, for Matsui matte dra med seg en Kenshi som aldri ble ferdig med a si hadet og merri kurismasu til meg. Snakket med Kenta til han dro. Da var det bare jeg, Jorgen og Chris. Hmm... noen ganger vet jeg bare ikke hvordan jeg skal forholde meg til Chris... litt moody av seg, spesielt denne uka...

Det kunne hende han folte seg litt ignorert denne kvelden siden jeg snakket for det meste med jentene da han kom til bordet vart, men han var litt smasur en annen kveld, sa lurer pa om han kanskje er litt sur pa meg, hvilket han egentlig ikke har noen grunn til. Det som skjedde var at en fyr, Vibes (fra Jamaica, sa klart), var innom en kveld. Har sett han flere ganger, men aldri snakket med han for. Han var veldig flortete av seg denne kvelden, men jeg er klar over at han er gift og har barn, sa jeg tok det bare som litt morro spok, og bare kodda med. Da Vibes dro, sa sa Chris ganske mutt for seg selv "I can't believe you fell for that". Jeg ble ganske paff, fordi jeg trodde at det var ganske obvious at jeg bare kodda, men tydeligvis godkjente ikke Chris dette, og ignorerte meg videre den kvelden, slik han gjorde da jeg kom til bordet forste juledag...

Blir sa frustrert, vi er jo bare venner, men allikevel blir det sa mye slik oppforsel, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle det...

Men han er helt sikkert like blid igjen nar jeg moter han igjen, sa far prove a ikke tenke mere pa det.

Gleder meg virkelig til nyttarsaften, da skal vi (Jeg, Jorgen, Chris, Jimmy. Emmet som har kommet tilbake fra Irland igjen, og antakelig Ayumi og Akiko) dra til en tysk bar ved TV-tarnet med tabehoudai og nomihoudai, for vi drar til Gaijin-bar for countdown, sa tror det blir en bra kveld.

Haper jeg far mulighet til a skrive igjen.

Jaa, mata ne!!

Skolen er over!!

2008-12-18T15:11:00.002+09:00

Jepp, etter 14 uker, ti kapitler, to store prøver, en stor proficiency-test, kjedelige fester, te-seremonier og en hel masse automat-kaffe er da skoleåret her over!!

Så sikkert noen av dere som lurer på hva slags planer jeg har fremover? Masse sightseeing og digg onsen-bading i Hokkaido, Party og shopping i Tokyo og Osaka, se på templer i Kyoto?? Ehem...

Jeg må innrømme at jeg trives altfor godt her, at jeg ikke har lyst til å si hadet til folka her helt ennå... Så jeg flytter da inn hos Michiyo, så jeg og Jørgen kommer til å fortsette og sose litt rundt her... siden Jørgen bare har flybillett fra Tokyo og antakelig tar en tur dit før, kan det hende jeg blir med... men siden jeg har flybillett fra Sapporo så får vi se an hvordan vi planlegger det, siden begge drar nå 14. januar. Jeg hadde virkelig lyst til å oppleve mere av Japan, og hadde virkelig lyst til å ta en tur til iallfall Tokyo og Kyoto, men...

Jeg merker at jeg er ikke helt i det humøret lenger, det virker slitsomt, og dyrt, og føler at jeg har mest lyst til å slappe av med folka jeg har blitt kjent med her. I tillegg er det usikkert om jeg kommer til å møte dem igjen (enda Michiyo har sagt at hun vil veldig gjerne komme og besøke oss i Norge til sommeren, og sier at jeg må komme og besøke henne i New York en gang i fremtiden, og Chris har tom bedt på sine knær om å la han få flytte inn hos meg... komplisert, han dreit seg litt ut på forrige visum-søknad, så kan hende han må flytte ut av Japan... siden han ikke har lyst til å begynne på nytt i Japan eller flytte tilbake til Ippswich, har han funnet ut at han skal bli med oss til Norge... om han ikke får ordnet visumet da.), så har lyst til å tilbringe tid med dem mens jeg kan. Eventuelt får jeg bli WoW-nerd jeg også, så får bli med i guildet deres og holdt kontakt på sånn vis ;-)

Merkelig...

2008-12-15T12:27:00.002+09:00

Vet ikke helt hva som skjedde med det forrige innlegget.... skrev ganske langt, men så kom det bare opp to paragraf da jeg publiserte det og resten forsvant... skjønner ikke hva som skjedde der, men slettet det siden det virket litt dumt med såvidt begynt innlegg...

Så fredag hadde vi da julefest med IFA-folka. Gleda meg virkelig ikke, siden jeg er så lei av disse La-oss-møtes-og-late-som-om-vi-er-venner-møtene... Men det var ikke så verst, nesten litt morro, faktisk, men slitsomt som alltid... Fikk iallfall suppe, ramen og god kake, om ikke annet.

Etterpå dro jeg til Gaijinbar for å slappe av og ha det ordentlig morro. Det var ganske stille da jeg kom, men ble etterhvert overfylt av middelaldrende japanske menn som lovet å komme tilbake på lørdag. Yay, lucky me...

Lørdag bakte jeg lussekatter til bursdagsfesten, og iforhold til at jeg aldri har gjort det før og måtte bruke japanske råvarer, gikk det ganske greit. Folka her så ut til å være fornøyde med smaken av norske bakverk (og japanerne så også ut til å like det), så det var jo et bra tegn.

Så dro jeg og Jørgen til Gaijin-bar for å feire Michiyos 35-årsdag (jeg vet, hun virker ikke så gammel). Som vanlig var vi først og snakket en del med henne, hun var veldig fornøyd med selbu-vottene fra Jørgen (man har ikke norske venner med mindre de gir en norske gaver), og gledet seg til lussekatter med romrosiner...

Andrew som skulle hjelpe henne den kvelden dukket snart opp, så vi pratet en del med han. Flere folk dukket opp, bl. a. Chris, Jimmy, Jeff og Satori, Tsutomu faktisk og en hel haug av Michiyos venner som jeg egentlig ikke kjenner, og så klart noen av disse innpåslitne gamle japanerne som av en eller annen grunn tror de har noen som helst sjans på meg... argh, møkklei de folka... jeg har ikke yellow fever, og om jeg så hadde det hadde jeg fortsatt ikke brydd meg katta om 40-50 år gamle menn!! Get a hint!!

Det ble servert lussekatter, og folk så ut til å være veldig fornøyde, mange folk kom med halvspiste lussekatter og mumlet med munnen full "Oishiii yo!" til meg, så så ut til å være en suksess gitt.

Jeg ble sittende og prøve å ignorere en av disse innpåslitne mennene, mens Chris bønnfalt meg om å snakke med han for ellers kom han til å plage Chris resten av kvelden (som om det var mitt problem...). Så forsvant Chris og Jimmy, og jeg så Jimmy vinke meg opp til loftet så fulgte etter, satt og snakket med de der til den innpåslitne mannen fant oss der, Chris og Jimmy forsvant ganske fort, mens jeg ble sittende og ignorere ham. Jeg klarte å komme meg ned igjen og da så han endelig ut til å ha tatt hintet og gikk og trakasserte et annet kvinnfolk... Chris var sjokkert over oppførselen min, siden det bruker å virke som uansett hvor irriterende folk er er jeg alltid høflig, men når det er tredje kvelden man har prøvd å ignorere en fyr...

Vi fikk kake, og jeg drev og mata alle som var der omtrent... Jeg begynte å bli skikkelig susete, og klarte da å få blåmerke på baken, kul på ryggen og et skikkelig stygt kutt bak på hofta etter å ha... *trommevirvel*... slåss med... *ekstra spennende trommevirvel*..... en pappeske!!

Poenget var, at jeg gikk ut for å ringe Emily i Norge, da jeg så noe i hjørnet som var greit å sitte på, da jeg setter meg, skjønner jeg at det er en tom pappeske, da den gir etter og jeg smeller ryggen og bakhodet noe skikkelig i veggen og tydeligvis klarer å kutte meg skikkelig på pappen... Vi prater et kjemperødt kutt på bortimot 15 cm... jeg får det til...

Så ganske flaut da jeg var rett utenfor doen og det var en japaner som kom ut mens jeg lå og kava på gulvet der, men jeg kom meg opp og fikk stotret frem "Daijoubu!! Daijobu!!" Omtrent da tar Emily telefonen, og jeg var skikkelig forfjamsa og hadde litt latterkrampe, så det var nok en lite vettug telefonsamtale...

Senere klarte jeg å slå til Chris (eller, han kom i veien for albuen min...), så jeg hadde en ganske voldelig kveld for å være meg...

Hadde det ganske morro, tror klokka var seks da jeg og Jørgen dro oss hjemover, men det var fortsatt full fest...

Søndag brukte jeg de første to timene etter å ha stått opp, sånn i to-tida, på å lure på hvordan jeg hadde fått blåmerke på baken og kuttet, og lurte også på hvorfor ryggen verket og armen føltes banka opp. Da jeg kom på det, hadde jeg sikkert latterkrampe i en halvtime... tror jeg fortsatt var litt berusa, så sov i ytterligere to timer, før jeg endelig begynte å lese på litt dialog... zzzZZZ.... Så la jeg meg ganske tidlig, utrolig sliten...

Så idag har vi da hatt oppsummeringstest, gikk vel greit, ikke fantastisk bra men tror nok jeg består, og nå skal jeg spise før jeg forbereder meg ytterligere til den store speechen...

Mata ne!!

Sakte men sikkert på vei til helvete...

2008-12-11T13:07:00.003+09:00

Ting går sakte, men sikkert en vei; til helvete...

Med andre ord, dette er et veldig negativt innlegg...

Mandag var en treg dag, og tirsdag begynte vi å tenke på oppsummeringsprøve på fredag og speech til onsdag... Kultursjokk i Japan. Den har de fleste slitt med, siden ingen av oss føler at vi faktisk har hatt noen kultursjokk her. Jeg hadde da min historie om Chikanen jeg møtte, så jeg brukte den, men ellers har folk slitt veldig... det som er ekstra kjedelig med akkurat denne speechen, er at på mandag skal vi fremføre den for en japansk klasse, i en forelesning som attpåtil er åpen for alle... klassen i seg selv er på rundt 60 elever, og da pluss alle som har en interesse av å se oss ryugakuseier svette og snuble i våres egne ord... jeg har ikke noe kjempestort problem med det, men skulle gjerne hatt et litt mer motiverende tema, så jeg selv kunne ha vært mer fornøyd med det resultatet jeg har...

Så tirsdag dro jeg til Excelsior, drakk kaffe, leste Japan Times, skrev speech og gjorde en liten liste av kanjier jeg skal lære meg til oppsummeringsprøven. Så dro jeg til Gaijinbar, hilste på en forfatter som skulle feire at han var ferdig med en bok og fikk Michiyo til å se over speechen min. Det var stille en stund da forfatteren dro videre, og Michiyo kom med historien om hvorfor hun egentlig kom tilbake til Japan i høst... hun fortalte om en fyr hun hadde møtt da hun var i Sapporo tidligere, og at de skulle bli sammen når hun kom tilbake, bare det at da hun kom tilbake, var den fyren plutselig helt kald, og enda de er gode venner er han veldig ufølsom når det gjelder henne... hun nevnte aldri navn, men jeg fikk da mine mistanker...

Det ble en bra kveld da folk kom, rolig men morro, møtte tre hyggelige japanere og en veldig pratsom australier.

Onsdag var det bare å sæla på for en lang dag med speech... Vi var da fire av tre som kom denne dagen... Jeg har ikke ville nevne dette noe særlig på bloggen fordi jeg vil ikke henge ut noen, men akkurat nå føler jeg at hun har seg selv å skylde...

Ksenia har ikke akkurat hatt noe særlig god kontakt med noen av oss nordmenn. Poenget er at hun kan ikke noe særlig engelsk, og japansken hennes.... veldig bra, men veldig russisk, så slitsomt å høre på, i tillegg til at hun har noen skikkelige uvaner med språket. Hun er også veldig umoden av seg, 20 år, tydeligvis at det er første gang hun har flytt hjemmefra, og hun har skikkelig mangel på sosiale antenner... det kan være kulturforskjeller som gjør at vi ikke kommer helt overens, men jeg mener egentlig at hun til tider oppfører seg som en dr*ttunge... For det meste har det ikke vært noe problem med henne, men må si jeg for en stund siden ble litt paff da jeg og Miika var på kjøkkenet og spiste frokost, og Ksenia kom og bablet på. På grunn av den russiske aksenten hennes detter jeg som regel ut når hun kommer og babler, men fikk med meg noe av det hun sa, men tenkte at det kunne ikke stemme... jeg syntes hun sa noe om at hun kom til å stryke på nikyuu testen, og jeg syntes det var en merkelig kommentar fra henne. Da hun gikk, forklarte Miika at det hun sa var at vi kom alle til å stryke på JLPT-testen. Hvorfor? Fordi vi leste ikke nok, og testen hennes var altfor vanskelig... skjønner hvorfor hun kan gå en på nervene til tider? (Så det er sagt, de fleste av oss er ganske fornøyde med sankyuu-testen, hun med nikyuu-testen... ikke fullt så fornøyd... har jeg hørt, da)

Så det som skjedde igår, var at tre av oss var borte, så det var en ganske stille, men for det meste behagelig dag. Vi fikk noen papirer, og ved et punkt skulle vi fortelle hva som gjorde oss sinte. Hva var det hun sa? "Jeg blir sint når folk skulker"... Kan godt hende hun mener det, men det er en utrolig unødvendig kommentar i timen, og poenget er at HUN vet INGENTING om hvorfor folk var borte på onsdagen. Jeg har skjønt litt mer enn det hun har gjort, og har en ganske stor forståelse av hvorfor folk var borte. Enda jeg ikke nødvendigvis støtter den grunnen, ser jeg ingen grunn til å begynne å disse de. Og jeg følte at hun gikk på veldig tynn is når jeg sto på kjøkkenet og snakket med Akiko som kommenterte at flere hadde vært borte den dagen, og Ksenia kommer inn og sier at det er fordi folk er late... Igjen, kjerringa vet ingenting om hvordan folk har det her for tida, og INGEN SPURTE DEG FOR FAEN!!!

Vi gikk da tilbake for å holde speech, fire av syv som dukket opp og bare tre som hadde gjort den. Merkelig nok holdt hun kjeft om det. Så, enda hun til tider oppfører seg som en dr*ttunge, har vi for det meste bare latt henne være, fordi vi skjønner såpass som at hvis vi sier noe tilbake... det er ikke noe poeng. Så det kan kanskje ha vært noen kommentarer innimellom men aldri noe ondsinnet. Jeg mener ikke å disse denne jenta, det er bare det at den siste tiden føles det ut som at hun prøver å fremprovosere diverse reaksjoner, og for å unngå å eventuelt kjefte ned henne i timen, er det bedre å få luftet det litt ut her...

Da dagens ærender var ferdig på skolen dro jeg inn til byen og leste litt på Excelsior, og dro så til Gaijinbar og møtte Jørgen. Kan hende det virker som at vi drar dit litt vel ofte, men seriøst, vi orker ikke å være på denne dormen for tida, og Gaijin-bar har liksom blitt vårt andre hjem og vi kan faktisk slappe ordentlig av der...

Chris kom etter en mail fra Michiyo om at hennes love (Jeg) og hans boyfriend (Jørgen) var der, Jimmy og Gus dukket opp, så pratet veldig mye med dem, Kenshi og Matsui kom også. Chris, Jimmy og Gus dro så til TK6, og ba oss om å komme etter. Vi dro et kvarter senere, men der var de ikke, syntes det var litt merkelig siden de ba oss om å komme etter, men dro da tilbake til Gaijin-bar og snakket med Kenshi og Matsui til de dro. Vi snakket med Michiyo og spilte The Julekalender-låter på youtube. Så dukket trioen opp igjen, og Jørgen truet med å banke opp Chris for at de hadde stukket fra TK6, det verste var vel at Chris faktisk så vettskremt ut... Så maste de om å få oss med til DK house, men det ble ikke noe av så da stakk de.

Vi ble sittende en times tid til og snakke med Michiyo. Så Michiyo og Jørgen skal begynne å date til nyåret, hvilket er litt merkelig siden de egentlig skal gifte seg og adoptere meg til neste helg... Jaja, litt omvendt. Sååå....

Jørgen måtte bare komme med spørsmålet jeg helst ikke ville ha noe svar på; Hva er egentlig greia med Michiyo og Chris? Michiyo var veldig vag, men... hun sa at de er veldig nære venner. Det som er greia, er at vi har vært klar over at Michiyo og Chris krangler ekstremt mye når de er alene, så det har vært diverse mistanker, spesielt etter at Chris kysset meg, og Michiyo nevnte at Chris kom tilbake, og de krangla ganske heftig, MEN hun påsto at hun husket egentlig ikke hva de kranglet om eller hvorfor hun var sint på Chris. Men nå så nevnte hun at de kranglet, fordi at han skulle ikke ha kysset meg foran henne...

Så tusen takk folkens, jeg føler meg som dritt, fordi jeg finner en fyr som liker, finner så en kjempeflott dame jeg blir gode venner med, og tilfeldigvis så måtte de ha et eller annet merkelig forhold sammen... Just Great...

Men jeg klarer meg, jeg ser uansett mest på Chris som en venn, men det er litt kjipt akkurat nå.

Så idag forsov jeg meg, og kom inn til andre time, ganske forfjamset egentlig... det var en litt merkelig stemning der, for å si det sånn, så bet merke i at Ksenia satt og stirret i en annen retning enn mot oss. Men jeg fikk da beskjed om at de har utsatt prøven til mandag iallfall, så greit å vite at har litt mer tid, siden jeg er så lei av lesingen etter sankyuu-testen nå...

Etter skolen fikk jeg da endelig høre sladderen; Ksenia hadde vært unødvendig stor i kjeften mot en annen av klassekameratene våre. Så vidt jeg skjønte hadde den personen sagt at de gruet seg, og ikke ville holde speech for en masse fremmede japanere, da Ksenia sier at det ikke er noe problem, å holde speech er helt greit. Det er ikke noen hemmelighet at denne personen hater speech, og synes det er ille nok å snakke høyt foran oss i klassen, så da raknet det for denne personen, så det hadde visst blitt en skikkelig scene med skriking og grining og greier... synd at jeg missa det...

Så, jeg kunne egentlig ha bablet mer om negative ting som går på skolen nå, men jeg kjenner jeg er for sliten, så du får høre mer siden...

sankyuu, I will survive!!

2008-12-08T00:44:00.003+09:00

Jepp, igår hadde vi da sankyuu-testen...

Det var litt spesielt med å tilbringe en helg på dormen istedet for å dra ut på Gaijin-bar for å hilse på Michiyo, men greit med en liten avveksling, så lørdag gjorde jeg alt av øvelser vi kunne (ja, blant annet så gikk jeg igjennom hele boka/CD med lytteøvelser i tre runder, synes det er ganske bra gjort siden det er sånn ca 2 timers lytting). Det var ikke nødvendigvis imponerende resultater, men tenkte mest på å prøve å lære litt av øvelsene...

Så jeg la meg sånn ca halv tolv, tenkte jeg skulle få meg en ordentlig god natts søvn før jeg skulle opp, forhåpentligvis, i 7-tida. Men jeg ble da liggende og stirre opp i taket... og stirre og stirre...

Jeg var absolutt ikke urolig for testen, som du kanskje skulle tro, men jeg klarte bare rett og slett ikke å sove... så da jeg så på klokken og så at den var tre, ga jeg rett og slett opp, kom meg ut av senga, søkte litt på internett til jeg fant en komplett liste av sankyuu-kanjier og fant fram en kanji-bok jeg har liggende for å pugge diverse kanjiord utifra de.

Jeg trodde virkelig ikke at jeg hadde noe bruk for en slik øvelse, da skulle jeg begynt mye tidligere for å si det sånn, men tenkte at siden kanjier er det som er blitt underprioritert kunne jeg ofre litt sovetid til de. Så jeg pugget og drev til klokka ble halv sju, gikk da og stekte egg til frokost, hilste på folk som kom seg opp. Klokka tikket overraskende fort mot åtte og det var på tide å ta bussen til byen. Så Ayumi var med oss til bussen, der vi var alle minus to. Andreas kom traskende en par minutter før bussen kom, så vi ble stående og glo opp bakken til skolen for å se etter sistemann. "Jørgen ga inain!" begynte Ayumi å mase, "doko desu ka??" før hun begynte å ringe til stakkars Akiko som antakeligvis hadde bare fått sovet et par timer siden hun kom hjem fra karaoken hun jobber på. Da kom bussen, så vi måtte bare hoppe på, og håpe på det beste; Ayumi kunne iallfall informere om at Akiko skulle sjekke hva som skjedde med Jørgen.

Nå vet ikke jeg nøyaktig hva som skjedde, siden jeg ikke var der, men slik jeg har skjønt det, var det noe sånt noe;

Jørgen sjekket at han hadde alt han trengte før han dro avgårde, for å komme på at han hadde ikke peilig på hvor han hadde gjort av test vouchern, som er det viktigste vi skulle ha med som identifikasjon og nummer og diverse. Så det bråket Andreas hørte fra Jørgen sitt rom da han stakk ut av dormen var da Jørgen som endevendte rommet for å finne vouchern. Da en ganske trøtt og sliten Akiko drar seg opp i fjerde etasje for å sjekke om Jørgen fortsatt lever, må hun også begi seg ut i letingen etter test vouchern. Og det er da Jørgen titter på tavla over pulten, og oppdager den rosa test vouchern hengt opp der ganske tydelig for at han skulle huske at han hengte den der...

I mellomtiden så har da resten av oss gått av på Susukino og funnet Hokkaido Welfare College, takket være japanere som holdt opp rosa plaketer med piler og informasjon om proficiency test, hvor vi skulle ta testen. Skitt, jeg har aldri sett så mange utlendinger i Sapporo (og jeg er vel den som har sett de som er å se her...)!! Sapporo er det eneste stedet i hele Hokkaido hvor man kan ta Proficiency testen, og det kommer nok også en del ifra Norddelen av Honshuu, så det blir ganske mange som tar det på et sted. De sto i en lang kø for å ta nikyuu-testen. Heldigvis så er vi fortsatt ganske amatører, så skulle ikke ta nivå to (ennå...), så vi forlot Ksenia og trasket over gaten og rett inn i skolen der. Men klokka var såvidt ni, og vi måtte ikke være på plass føre halv ti, så da ble det til at vi delte på oss for å finne Starbucks og frokost/lunsj. Så jeg trasket av gårde med Ingelin og Miika for å finne en konbini så Ingelin fikk frokost og jeg litt mat iløpet av dagen. Vi gikk da egentlig rundt en hel bygning, istedet for rundt hjørnet, men jeg fikk da Onigiri og Snickers, så det var greit.

Vi kom oss inn i bygningen igjen, og etter å ha byttet fra skoene til tøfler (jepp, det sto ganske tydelig på vouchern våres at vi måtte ta med våre egne tøfler...) tok heisen opp til 6. etasje for å finne våre plasser. Ute av heisen var det ganske mange folk som fortsatt hang utenfor rommene, men jeg ble fort raidet av en japansk dame som etter et kjapt blikk på vouchern min dro meg bort til et rom. Siden jeg var den eneste fra klassen vår, antok jeg at de antakelig splittet opp hele klassen, og syntes det var ganske greit å være i det lille rommet med minimalt med folk, og ble sittende og vente. og vente og vente...

Da det virket som at vi skulle begynne var det tydeligvis to stykken som hadde valgt å droppe testen, så vi var da ni stykken. Endelig begynte sensorene og snakke i vei om regler og diverse, så ble det stille. Så kom en ganske behagelig japansk stemme fra høytalerne som forklarte regler igjen. Endelig fikk vi testen, men fikk ganske streng beskjed om at vi ikke fikk se på den føre vi skulle begynne. Så ventet vi... og ventet og ventet... Det begynte å føles som om vi hadde fått en tålmodighetstest istedet, og holdt på å bli gal av å glo på forsida av testen, siden jeg ville bare ha hele greia overstått. Endelig kom stemmen over høytaleren som sa at vi kunne begynne.

Første del var da kanji-delen, som gikk ganske greit, og det var faktisk noen av ordene jeg hadde gått igjennom på morra'n, så hadde litt ekstra flaks. Jeg ble ferdig ti minutter føre, så over litt, rettet på et spørsmål, og ventet til testen var over. Stemmen kom igjen og sa at vi skulle slutte å skrive, og fikk da se et gult kort da ei dame fortsatte å skrive, så hun måtte da pusse ut... (et gult kort er en advarsel, får du to må du forlate testen, og man kan også få rødt kort og da må man forlate med en gang...). Etter å ha tittet litt rundt på de folka i rommet, måtte jeg si det var noen merkelige folk der...

Så var det en halvtimes pause, så dro meg ut av klasserommet og fant igjen Miika, Sturle og Jørgen som hadde kommet seg frem. Da ble jeg litt overrasket over at de var alle i et rom med bortimot 30 personer. Så det var i utgangspunktet litt merkelig at jeg ikke var med de, og i tillegg at jeg var i en så liten klasse...

Etter pausen var det lyttetest, og jeg ba til gud om at Chris hadde rett, at den var ganske lett. Så vi ventet og ventet, fikk da testen, og ventet i en evighet... imens var det en som skulle til å bla i testen så der kom det enda et gult kort...

Stemmen kom igjen, og det var noen stemmeprøver så hørte "ii tenki kara, sanpoushimashou!" (fordi det er fint vær, la oss ta en gåtur!) en par hundre ganger, ventet i en evighet før de endelig sa vi kunne åpne heftet og de satte igang.

Chris hadde rett, lyttetesten var ganske lett. Men jeg vet ikke om jeg vil påstå at jeg gjorde det så utrolig bra, de med bildene var ganske greit, men den andre delen hvor vi bare får høre svaralternativene slet jeg innimellom... jeg hadde litt dårlig konsentrasjon, så fikk med meg spørsmålet føre dialogen kom, glemte da spørsmålet og hva jeg skulle høre etter, ble litt distrahert, og ble da litt usikker da spørsmålet kom igjen og hørte alternativene... men det var iallfall bedre enn jeg trodde og bortimot halvparten av dialogene skjønte du omtrent svaret før de var ferdige.

Etter den, var det en times pause, så vi trasket litt rundt i den første Susukino-gata, og hang litt rundt i området. Føre vi gikk inn sa jeg til Jørgen at mistenkte at jeg var blitt satt i en retard-klasse...

Vel inne igjen, var vi i det minste klar over at halve testen går ut på tålmodighet (synes man burde få automatisk 60 % på den...), så det var bare å sette seg ned, og veeeeente, høre stemmen over høytaleren igjen, veeeente, få heftet, veeeente, og veeeeeente, så kan man starte.

Gramatikkdelen var jeg ikke redd for, og jeg tror det gikk for det meste greit. Jeg har blitt dårligere i partikler av en eller annen grunn siden jeg kom hit, så kan kanskje mistenke en feil her og der, men... Så de to siste delene av gramatikk går ut på å lese et lite stykke og på den ene sette inn alternative setninger og den andre svare på spørsmål. Den ene var grei forutenom en del som alle syntes var litt forvirrende siden vi ikke kunne finne noe rundt den setningen som tilsa hvem av to alternativer var feil... men de fleste av oss gikk for den "logiske", men det er ikke alltid ting er så logisk på denne testen... den andre klarte jeg å lese testen, men etter et blikk på spørsmålene orket jeg bare ikke å tenke lenger (igjen slike ting hvor man må legge ihop og trekke fra... faen da, vi studerer ikke matte heller!!), så jeg stirret litt tomt ned på arket, før jeg tok kort prosess og krysset av litt random. Så så jeg over testen igjen, flyttet på noen av prikkene mine, føre jeg satt og ventet. Omtrent halvparte var ferdig da testen var over (...) og det var noen som gikk ut med litt tårefylte øyne...

Vel ute igjen møtte vi Akiko, og vi sto og pratet litt om testen. Da jeg fortalte om gruppa jeg var på og de gule kortene fikk jeg høre at jeg virkelig måtte være i retard-klassen... Alle var ganske fornøyde. Vi gikk bortover til Susukino, uten å egentlig vite hva vi skulle. Jeg holdt på å fryse ihjel ute i kulda og ville egentlig bare til Excelsior og få meg kaffe og slappe av. Etter at vi hadde blitt stående på et hjørne i ti minutter og fått høre fire personer komme med fem forskjellige versjoner av hva vi skulle gjøre, sa jeg at jeg ville til Excelsior, og Jørgen ble med meg bortover. Så vi satt på Excelsior og snakket og drakk kaffe og en øl (måtte jo feire en vel overstått test), til Akiko, Ayumi og Miika kom. Så dro vi til La Pause rett ved siden av, og spiste litt mat. Det var meningen at de andre skulle dra på et play hvor Ai-chan fra IFA er med, men Jørgen var utrolig sliten og det var tydelig at det ikke ville være morro for noen og dra han med seg på det. Så han og Ayumi snakket litt om de kanskje skulle se på det idag istedet, mens Ayumi jagde meg bort til Gaijin-bar.

Så jeg dro da til Gaijin-bar, og snakket med Michiyo. Pappa ringte hjemmefra, så fikk snakket med han igjen. Jørgen dukket opp og vi snakket litt løst og fast om folka på dormen, siden som forventet etter å ha bodd oppå hverandre i tre måneder er det vel enkelte som går på enkeltes nerver. Men det er for det meste greit, vi kommer ganske bra overens her også.

Chris dukket opp og Ayumi kom litt etter. Syntes det var litt komisk da Ayumi kom (Jørgen var på do og jeg bare nikket kort til henne da hun kom), og hun sa "Ahh, Chris-san yo!", og han bare ble stående og se på henne med panikkangst, Føre han sa "Oh, Ayumi-san..." og slappet litt av før han sa "God, I started to wonder what I'd done last time I was drunk...". Det var en stund siden han møtte Ayumi...

Vi kom i snakk om visum og hvor vanskelig det er å få statsborgerskap i Japan. Michiyo hadde nemlig tilbudt en fransk fyr å gifte seg med henne for at han skulle få visum (men det viste seg å ikke være så lettvint, siden man får midlertidig spouse-visa til man er gift i ti år, da kan man søke om statsborgerskap, og det er fortsatt ikke sikkert at man får det...), og Chris og Jørgen ble veldig fornærmet over at hun aldri hadde kommet med det tilbudet til de. Så Chris fristet med at som kona hans kunne hun reise rundt i Europa, mens Jørgen fristet med at om hun kom til Norge ville hun aldri dra til noe annet sted....

Chris lurte så på om boplanene våres da vi er ferdig på skolen, og prøvde igjen å reklamere for DK House hvor han bor. Han og Jimmy har visst veldig lyst til at vi skal flytte dit, men siden man i utgangspunktet må bo der i en måned, blir det for knapp tid, så jeg sa at jeg kom antakelig til å flytte inn hos Michiyo. Jørgen mente da at det måtte være bedre om han fikk flyttet inn, fordi da kunne jeg være "pet'en" deres. Da kunne jeg bare bodd på gangen så kunne Michiyo legge ut avispapir til meg, også kunne de ta med Ayumi så jeg hadde selskap... Chris ville også være med i "familien" vår, men vi klarte ikke å finne en plass til han. Michiyo: "Chris as my son, I don't think so...".

Morsom kveld men jeg var utrolig sliten... Så en stund etter at Chris dro, dro vi også. Måtte være en ny rekord; jeg dro faktisk fra Gaijin-bar..... *trommevirvel*.... føre klokken 12!! Jepp, utrolig sliten.

Kan ikke klokka bare bli halv tre imorra!!!

2008-12-06T19:56:00.002+09:00

Kan ikke klokka bare bli halv tre imorra??? Vil være ferdig med den jævla testen...

Trenger litt pause fra lesing, så jeg prøver da å underholde deg med min frustrasjon... Det er blitt en del lesing, men føler at jeg ikke kommer noe lenger... merker nå at jeg burde ha vært flink å pugget gloser til sankyuu-testen (vi lærer ikke mye dagligdags tale på skolen, hvilket er det sankyuu konsentrerer seg om, så veldig pinlig med spørsmål jeg ikke har bæret på hva betyr da jeg pugger, og det viser seg å være slikt som det smaker ett eller annet... men jeg vet da hva jeg skal si når jeg skal på jobbintervju her i landet! Hvilket aldri kommer til å skje uansett...), men men... det går som regel greit på gramatikken, i verste fall dukker det opp et u-verb som ser ut som et ru-verb og jeg blir usikker på bøyingen, men det bruker å gå greit. Det er verre på lese-delen, siden om jeg ikke vet hva det ordet de vil vite passer best i hvilken setting er... ja, det er passe dritt... men på de fleste av testene jeg har tatt ligger jeg som regel på 80 %, både lese og gramatikkdel, så har regnet frem til at om jeg ser litt negativt på lesedelen, siden kanjier og de glosene jeg ikke kan er min svake side, kan jeg regne med å i veeeeerste fall havne på 60 % på lesedel og 80 % på gramatikkdel, og da kan jeg tillate meg selv å havne på 40 % på lyttetest... da består jeg akkurat. Men jeg håper på at all lesingen på gramatikk vil heve nivået mitt imorra, og jeg skal prøve å være flink å se over svarene mine så jeg slipper feil jeg egentlig kan. Samtidig så har jeg som regel klart meg på over halvparten på lyttetesten, på pur gjetting egentlig, så håper at etter litt intens lytteøving ikveld, så kan jeg heve meg over det, og kanskje få en bedre gjennomsnittsprosent enn forventet. Men burde kanskje ikke regne med det... Isj...

På lyse siden, etter denne torturen av en test er det til Gaijin-bar og feire at den er over :D

Saaaaankyuu, fuuuuuuuck you!!

2008-12-04T14:03:00.003+09:00

Jeg er så lei av å studere til denne testen... mest av alt, fordi jeg har ikke peiling på nivåene... jeg tror i et øyeblikk det skal gå helt greit, så får jeg panikkanfall fordi jeg plutselig ser at man kan bruke passive for keigo, men ingen forklaring på når det skjer, så tenker jeg at dette er et nivå som er under oss så alt kommer til å gå greit, så begynner jeg å svette fordi jeg har enda ikke begynt å øve på lytteøvelsene... jeg er gørsliten av å ikke ha noen ordentlig pekepinn på hvordan denne testen kommer til å gå....

Så jeg har for det meste bare lest, og igår tok jeg turen til Excelsior, fordi jeg blir så utrolig rastløs av å lese på dormen. Ble ferdig med keigo-delen, som jeg tror kommer til å gå greit, men jeg skjønner virkelig ikke hva som er greie med passive-keigo, og da jeg spurte Michiyo var hun ikke sikker selv... Noe av det som suger med å studere japansk; du lærer ikke japansk-japansk, men korrekt japansk, og hvem bruker det? Ingen!! Vel kanskje lærere og slikt noe, men vi har lang vei å gå når det kommer til dagligdags tale, fordi det er akkurat det vi ikke lærer...

Jeg dro til Gaijin-bar, snakket med Michiyo, så litt på TV, da plutselig Jørgen dukket opp. Flere som måtte slappe av litt før en helg med masse lesing... kort tid senere kom Chris fra jobben, og da jeg ikke trodde jeg kunne bli mer frustrert over sankyuu testen, kommer Chris og sier at kanjidelen er ganske grei (hvilket vi forventer), gramatikken er bare å lese til, og... *trommevirvel* lyttetesten er barnemat!!! Fordi greia med lytteøvelsen er å luke ut kinesere som ikke har lest til testen, men som får 100 % på kanji-delen, så Chris har aldri møtt noen vestlige som har slitt med lyttetesten, og ikke fått over 90 % på den. De lytteøvelsene vi har hatt og beskrev for han (type; Hei skal vi dra til parken en dag; ja, gjerne, hva med mandag?; mandag er den 13, ikke sant? Det går ikke... hva med fredag?; fredag passer dårlig siden jeg skal bort onsdag og bli borte til lørdag. Hva med neste mandag?; Jaa...:: Spørsmål, hvilken DATO skal de dra? Ikke nok med at vi må holde styr på alle disse dagene de klarer å spy ut, vi må begynne å regne ut til rette datoen!!) mente han var typisk nikyuu og ikkyuu (de høyeste nivåene), men at på sankyuu burde vi ikke forvente noe stort vanskeligere enn: Gutt; hei Tomoko-san, alt bra? Jente; hei Hiroshi-san, alt er bra! Spørsmål: Hva heter gutten? Jeg synes det høres veldig retard ut, og mer yonkyuu-level, men det er jo tross alt han som har tatt yonkyuu, sankyuu og nikyuu (lurer på hvorfor han ennå ikke har tatt ikkyuu...). Samtidig så kan jo det fort være en par år siden, og de kan ha gjort om på det... tenkte såvidt på at de lytteøvelsene vi har gjort i timen, kanskje kan ha vært nikyuu for Ksenia sin del, men jeg tror jeg får sjekke ut de lytteøvelsene vi har som skal være sankyuu... i verste fall blir det litt random avkryssing på den delen på søndag; det har fungert overraskende bra i timene så langt...

Ellers hadde vi en god kveld, Chris fant endelig ut at vi er ikke så høytidelige av oss enn at han kan gjøre litt narr av aksenten våres så hadde veldig morsomt med å sitere Wayne's World 2 (Bjergen Kiargen fråm Kneurgen, near the Joergen fjords. Yah, yah!). Han har visst tenkt på den hver gang han har møtt oss, så vi hadde morsomt med engelsk med norsk aksent. Kom ei kinesisk og ei japansk jente, snakket en del med de, den kinesiske jenta ble litt innpåsliten en stund utpå kvelden, men min kjære Michiyo kom og reddet meg, og tror det var god underholdning for gutta...

Men nå er det mer lesing på agendaen, og forhåpentligvis kommer jeg igang med lytteøvelser også idag.... Argh...

Saaankyuu! Fuuuuuck you!!

Gaijin

2008-12-02T12:47:00.002+09:00

Igår dro jeg til Excelsior for å lese til sankyuu. Etter å ha lest litt mer om hva sankyuu egentlig går ut på, har jeg roet meg litt ned på forhånd til testen. Det jeg stresset mest med var lese-delen til testen, siden det går ut på Kanji, og jeg har ikke vært flink gakusei når det kommer til de... jeg har lært mange nye og pugger stadig vekk, men det har vært for mange til at jeg har kunnet lære meg til å lese de ordentlig. Da var det ganske lettende å se at på tredje nivå er det bare de 300 grunnleggende kanjiene vi skal kunne, hvilket vil si de vi lærte det første året, så da slipper jeg å tenke på alle de nye kanjiene vi har lært dette semesteret, i denne omgang. Så da var det bare lyttedelen som jeg skal bruke masse tid på til helga, og gramatikkdelen. Gramatikkdelen tror jeg går greit, bare jeg får lært meg ordentlig Passive, Causative og Passive-Causative gramatikken, og den jævla keigoen... lytteøvelsene... vel, jeg får bare prøve å øve, så får vi se hvordan det går... Greia er at lytteøvelsene er greie å høre på nå, men problemet er at japansk er et ganske komplisert språk, noen ganger så trengs det bare et bytte av et partikkel for å forandre en hel setning, og går man glipp av en slik detalj, hvilket er fort gjort, kan det bli vanskelig å svare... men som sagt, får bare øve og lytte...

Jeg tok en tur innom Gaijinbar da jeg først var i Susukino, og møtte Yumiko igjen, Matsui var innom og hilste så vidt på en amerikaner som het Chris som jeg har møtt tidligere. Ikke så mye spennende som skjedde, men tenkte jeg skulle skrive litt om betegnelsen Gaijin etter at Michiyo fortalte meg en historie om kvelden hun begynte å jobbe på Gaijin-bar i høst.

Michyo redigerer egentlig film, og har bodd ganske mye i New York, faktisk inntil seks år før hun dro tilbake til Japan ifjor fordi moren brakk beinet og hun måtte ta seg av henne. Det var da hun begynte å jobbe på Gaijin-bar til hun flyttet tilbake til New York tidligere i år. Så den første kvelden jeg møtte henne her var da hun hadde kommet tilbake og det var en ganske stor kveld siden det var da hun begynte å jobbe igjen.

Tidligere på kvelden var det ganske stille, og den første som kom inn var en utlending. Hun sa da "Hi," han tittet inn og svarte på japansk at det var ingen der så han skulle komme tilbake senere. Ti sekunder etterpå kom han tilbake, og begynte å kjefte på henne på grunn av skiltet/navnet Gaijin-bar, og sa at hun var rasist fordi at hun sa "Hi" når han kom, altså at hun antok at det var bedre å hilse på han på engelsk enn på japansk. Michiyo ble klart ganske paff, siden hun ikke synes selv at Gaijin er negativt ladet, og at siden hun ikke kjente fyren var det klart det var vanskelig å vite om fyren kan japansk, ergo enklest å si "Hi" enn "Irasshaimase".

Fyren stakk, ganske pissed off, og etter en liten stund dukket Chris opp. Michiyo fortalte hva som hadde skjedd, og lurte på hva han mente. Chris mente også at gaijin ikke er negativt ladet, men at også han synes at det er rasistisk av Michiyo å anta at om man er utlending, så kan man ikke japansk. Så dette tok Michiyo ganske tungt, siden det er ikke det hun mener. Hun vet at mange utlendinger i Sapporo har bodd der i lengre perioder og kan japansk, men det sier jo seg selv at når hun ikke kjenner folka som kommer inn, kan hun ikke bare anta at de har bodd der lenge og derfor kan snakke japansk. I tillegg hadde hun alltid sagt "Irasshaimase" når folk kom inn, hadde det sikkert vært feil av henne å anta at alle som kom inn kunne japansk...

Det er noe som er med Japan, er man ikke japansk, blir man det aldri heller! Dette var noe jeg visste før jeg kom hit, at siden jeg er vestlig vil ganske mange folk anta at jeg ikke kan japansk og snakke engelsk til meg, jeg vil alltid bli sett på som annerledes og vil aldri bli godtatt som "japansk statsborger" om jeg så bor her i 40 år. Det er til tider litt irriterende når man skal kjøpe noe å drikke på konbinien og høre "handred an forti en" istedet for "hyakuyonjuu en", men jeg bare svarer på japansk og lar de få snakke som de vil. Jeg ser ikke på det som rasistisk, bare vanlig japansk høflighet, og tror ikke de nødvendigvis tenker at de er flinkere i engelsk enn jeg er i japansk. Men det er da visse folk som skal være så j*vla touchy-feely, og påstår at alle japanere er rasister.... og det er som regel her diskusjonen om uttrykket Gaijin kommer.

Gaijin består av kanjiene　外 (gai/soto; ute/utenfor)　人 (jin/hito; menneske). Idag blir gaijin brukt om utlendinger, enda det korrekte uttrykket er gaikokujin 外国人 (koku-en innimellom betyr land, altså person som er fra et land utenfor [Japan]). Så gaijin betyr egentlig utenforstående menneske, mer korrekt en fremmed. Det var i utgangspunktet ikke brukt om utlendinger, men ble brukt på 1300-tallet, om fremmede og etterhvert om fiender. Så det hadde en litt negativ betydning da. Gaijin ble brukt om utlendinger da staten sa at Gaikokujin var det korrekte ordet om utlendinger, og man kan jo se at det var ganske lettvint og gjøre om på det, og det kunne fort mulig også være på grunn av den skjulte meningen bak hva gaijin egentlig betydde.

I moderne tid har gaijin blitt veldig vanlig, men hvis man tenker på betydningen av gaijin, kan man kanskje se hvorfor noen reagerer. Fordi at gaijin sier jo ikke noe om at en person er fra et annet land, men at de er "utenforstående". Japanere som leker turister i den store verden sier fortsatt gaijin om alle "de andre" de ser der. Og det er akkurat der vi har det; Japanere er eksklusive, og bruken av ordet gaijin, istedet for gaikokujin forsterker dette inntrykket. Igjen kan jeg nevne at jeg vil aldri bli "japansk", uansett; om jeg så bor her i 40 år vil jeg fortsatt være en "gaijin"!

I 1995 ble gaijin sett på som ukorrekt, nettopp fordi at det viste til hvor eksklusive japanerne er.

"While the term itself has no derogatory meaning, it emphasizes the exclusiveness of Japanese attitude and has therefore picked up pejorative connotations that many Westerners resent." Mayumi Itoh (1995)

Men det er fortsatt like ofte brukt om utlendinger som gaikokujin ti år senere, dog det blir aldri brukt i media.

Nå må jeg selv si at jeg har ikke noe problemer med uttrykket gaijin. Jeg ser på det som et ord for utlendinger som ikke har noe mer negativ betydning enn det. Faktisk gledet jeg meg til å dra til Japan nettopp for å kunne kalle meg selv for baka gaijin (dum utlending). Japanerne er eksklusive, ja, men uansett hvor man drar vil man jo uansett bli sett på med litt vare øyne fordi man er utlending, så da er det like greit å ta den helt ut, synes jeg ;)

Og, ikke alle japanerne er slik. Jeg har funnet mange japanere jeg snakker med som ikke nødvendigvis tenker så mye på at jeg er mer annerledes enn at jeg ikke er så fantastisk flink i språket, det gjelder bare å finne de rette stedene å lete på ;)

Og iallfall ikke begynne å kalle Sapporos beste bar og bartender for rasistiske!!

White Illumination

2008-11-30T15:05:00.004+09:00

Så igår dro jeg og Andreas med bussen til Posful for å møte Akiko, Ayumi, Miika og Ksenia, før vi tok bussen videre til Odori-park, for å se juleåpningen, eller Sapporo's White Illumination. Japanerne gjør virkelig ikke ting halvveis... Utrolig vakkert, og ifølge Jimmy blir det visst bare mer og mer lys helt til finalen på nyttårsaften. Gleder meg til å se det!!

Etterpå møtte vi Jørgen og mentorene hans ved TV-tårnet. Vi skulle da opp i tårnet til observasjonsdekket for å se på utsikten derifra. TV-tårnet er da 90 m høyt, og har panorama-utsikt. Veldig fint å se på alle lysene derifra. Jeg hadde dårlig batteri, så fikk bare tatt dette dårlige batteriet føre jeg fikk fikset blitzen, men det er iallfall Susukino-området, så da får dere se min lille Niwa (hage, på japansk er en persons hage som å være lommekjent i et område).

Etterpå dro vi alle og spiste mat på et grillsted. Da spiste vi lite av mye, bl. a. omuraisu, grillvinger, blekksprut, ribbe, rekepizza, og pasta for å nevne noe... alt for 2000 yen hver, altså litt mer enn 100 kr, så ikke verst for alt vi fikk spist...

Klokka ble ti da de fleste ville dra seg hjemover, så da kunne jeg endelig dra til mitt andre hjem her. Jørgen følgte med enda han var ganske sliten, siden han sa at Gaijin-bar føles som det eneste stedet han virkelig kan slappe av.

Så vi kom inn og der var det tre personer, så klart Michiyou og Chris, og av alle personer, Tsutomu! Jeg ble litt overrasket over å se ham igjen så bare kom med standardfraser som hisashiburi desu ne (lenge sia gitt...) og genki desu ka (alt bra?) før jeg unnskyldte meg litt flaut og satte meg borte ved bordet. Litt flaut siden jeg ikke dro på konserten hans.

Da jeg endelig fikk satt meg ned og tenkte nå skal jeg endelig kose meg ikveld, kjente jeg at jeg var virkelig sliten. Så tror folk syntes jeg var ganske stille, mens Chris, Jørgen og Tsutomu diskuterte litt musikk. Jimmy kom også og fikk lov av Chris til å snakke med oss, innimellom. Innimellom kom det rødt kort, så da måtte han holde kjeft. Amerikanere og engelskmenn kommer ikke alltids like godt overens, så ganske merkelig at disse to er så gode venner...

Tsutomu dro og Chris prøvde å få folk med seg til TK6, men jeg og Jørgen hadde virkelig ikke lyst til det, og jeg tror ikke Jimmy var så keen heller, men plutselig var det et blikk på en gjeng som kom inn døra og de var begge fullt påkledd og nærmest sprang ut døra. Jeg skjønte ikke helt hva det var som skjedde, føre den ene av jentene der, som virket veldig kjent, sa "Ahh, Jorgen-san, Emiri-san! Hisashiburi desu ne!!". Jørgen prøvde å forklare hvem det var, men jeg klarte ikke å skjønne, så jeg kom med et kleint "namae wa nandakke?" (kan du minne meg på navnet). Det var Ayaku (med Tomo og Risa) som var de jentene Chris, Rui og Emmet hang med den første kvelden jeg hang med de. Så da gikk det opp et lite lys, siden Chris og Ayaku virket ganske romatiske av seg den kvelden...

Jentene skjønte tydeligvis ikke helt hvorfor Chris og Jimmy dro, siden de stakk ganske plutselig, og kom tilbake ganske perplekse mens de sa "TK6 ni ittara, chris-san ga inakatta!!" (dro til TK6 men Chris var ikke der). Så de var såpass smarte at de ikke dro dit de sa de skulle iallfall.

Men vi var da to slitne nordmenn, som ikke orket så mye japansk-kommunisering så vi ga Michiyou en klem og dro. Da jeg kom tilbake til dormen hadde jeg lyst på dumplings til kveldsmat, klokka var vel halv to tenker jeg, så hørte at folk var på kjøkkenet. Der var alle jentene, og Akiko og Ayumi hadde hakeslepp og tallerkenstore øyne da jeg kom inn der. Tror de trodde jeg måtte være dårlig siden jeg hadde kommet hjem såpass "tidlig"....

Så idag er det meningen at vi skal dra på Rakugo (japansk stand up, kan jo bli spennende...), nomihoudai, og vi sa til Michiyou, så klart, at vi skulle prøve å ta turen innom Gaijin-baren... så vi får se!

Sapporo Factory

2008-11-29T14:42:00.003+09:00

Så torsdag skulle vi på Sapporo Factory. Det var det eneste jeg visste da Ayumi og Akiko dro med seg Ingelin, Andreas, Sturle og meg innover til byen. Jeg hadde ikke peiling på hva Sapporo Factory egentlig var, og syntes det var litt pinlig å spørre, så jeg bare diltet etter. Derfor var jeg litt overrasket da vi kom dit; det var nemlig et kjøpesenter...

Så var det neste spørsmålet, hvorfor i all verden var det så viktig å dra oss med til et senter hvor vi må ta buss, t-bane, skifte t-bane og ende opp gud vet hvor (i Sapporo iallfall, men hvor i Sapporo??).

Men greit, jeg har ikke så mye imot å traske på sentre, og frydet meg over en butikk med importert snacks som haboro-godteri og masse pringles (jeg kjøpte toblerone og... *trommevirvel*... Kims potetgull, sour cream & onion. Det var den danske versjonen, men slett ikke verst å finne noe man spiser i Norge her).

Så fortsatte vi videre, til vi endelig fant det de ville vise oss; et gigantisk juletre i alle farger som finnes!! Utrolig harry, men ganske morsomt, og her har vi et lite klipp av dens kunster;

Hvilket minner meg på at jeg vet ikke hva som skjedde med klippet med "Borat", litt synd at lyden ikke synkroniserte med videoen siden det var latteren hans som var poenget med videoen... så får vi se hvordan det går med dette klippet, ellers så er vel ikke den forferdelige "julemusikken" så viktig i denne videoen da...

Uansett så delte vi på oss for å titte litt rundt, så jeg gikk med Akiko i diverse butikker, fant et ganske søtt (egentlig for dyrt, men...) lommeaskebeger som jeg tenkte jeg skulle spare til jeg kommer til Norge (kan jo gjøre litt ut av den dårlige vanen min...) og et handlenett (med store grønne prikker, og en av disse prikkene er et grønt eple, syntes den var ganske herlig), så fikk da gjort unna litt shopping også. Hvilket er ganske greit siden jeg har faktisk ikke gjort så mye handling her, så greit å ha noen minner med seg hjem...

Hvilket minner meg på at hvis folk har diverse ønsker om suvenirer, bare si ifra!! Jeg er fullstendig clueless på hva jeg egentlig skal kjøpe til folk her, så veldig greit med ideer!!

Etterpå stakk vi og spiste ganske god mat, før vi dro hjem igjen...

Igår dro jeg, tradisjonen tro, til Excelsior Caffe. Siden vi snart har proficiency test, er det den røde boka som gjelder nå, og brukte en del tid på å pugge causative, passive og causative-passive verb, så jeg forhåpentligvis har lært meg de ganske bra nå. Jørgen dukket opp, og etterhvert oppdaget jeg en smilende Ayumi i trappa som også ville ut (herregud, når dorm-advisoren din klarer å finne deg når hun vil ut, har man vel virkelig falt i rutiner... men så det er sagt var hun og Akiko med Jørgen inn til byen, så det var vel mest derfor hun visste hvor hun kunne finne oss...). Så klokka var blitt nærmere åtte så vi dro oss til Gaijinbar, hvor en bekymret Michiyou lurte på hvor det hadde blitt av oss...

Jeg hilste såvidt på en fyr som het Harley, snakket en del med Ayumi, ringte hjem til Inger Hilde, alltid koselig å høre hva som skjer hjemme. Jimmy og Gus dukket opp. Jørgen dro tidlig siden han hadde en avtale med mentoren sin idag, og Ayumi ble med han så noen kunne vekke han opp på morningen...

Ble sittende og snakke en del med Jimmy, viste hverandre kort-triks, så dukket det opp to japanske jenter vi snakket med, overraskende nok dro Gus ut i-Poden sin og stakk ganske fort etter det. Jimmy og jentene dro, jeg snakket en del med Michiyou før jeg dro hjem igjen...

Så idag så skal jeg se på juleåpningen i Sapporo, før jeg antakelig drar til Gaijin-bar, siden som vanlig har jeg lovet Michiyou å komme innom ;) Det blir nok bra!!

Ny hårsveis

2008-11-27T13:00:00.004+09:00

Tirsdag fikk jeg nok litt hevn for helga... Litt for mye alkohol og trasking ute i kulda, og litt for lite ordentlig mat, så magen min var ganske sint på meg... Jeg klarte meg på skolen, men så skulle vi på en barneskole senere på dagen... da jeg hadde tatt en par doturer, fant jeg ut at det var greit å la være den...

Så tirsdag sov jeg omtrent hele dagen, klarte ikke å få meg til å skrive speech, og ble liggende hele natta og glo opp i taket, så jeg kom meg ikke opp før klokka elleve på onsdag, så det ble en kjapp kaffe føre jeg gikk inn til lytteøvelse... som i forhold til formen min gikk ganske greit. Jeg fikk snakket med Ôyama så jeg skulle gjøre ferdig speechen min idag...

Etter å ha hørt andres sine speech, dro jeg til Excelsior caffe, skrev speechen min, pugget litt gloser før jeg fikk et lite anfall av depresjon... jeg er sliten etter helga, jeg er sliten av å være i et land der ting ikke alltid er like lettvint, sliten av å prøve å beherske et språk jeg ikke kan, følelsen av å ikke være på det nivået jeg burde, begynner å kjenne savnet av folk hjemme, begynte attpåtil å tenke på hvor kjipt det i tillegg vil bli å dra igjen i januar...

Så humøret var ganske langt nede en stund, men så dukket Jørgen opp, og det var litt lettere å smile igjen. Vi dro ettehvert til Gaijinbar, spilte pictionary med Michiyou, og fikk hilst på Borat:

Litt dårlig filmet, men jeg tror du fanger essensen... Egentlig var det en fyr fra Nepal, men ifølge Jørgen var han veldig "Borat".

Klokken elleve dukket endelig frisøren min opp, så Kenshi rigget opp til salong på loftet på baren, jeg satte meg i stolen og sa "nande mo ii!!" (basically gjør som du vil), og vi satte igang. Og her er resultatet;

Det første bildet er tatt litt kjapt og gæli på doen på baren, og jeg var vel ikke overbegeistret for måten han stylet håret mitt, men likte frisyren. Så de andre er tatt idag og synes frisyren fungerer ganske bra etter fire timers "søvn" og en kjapp fiks på morra'n. Men jeg gleder meg til å få vasket ut det meste av paste og diverse i håret...

Prisen? For klippen og en boks med paste; en gin og tonic ;-) Elsker kontaktene mine i Japan.

Ellers kan jeg vel si at hadde en ganske grei kveld i går, ble litt sent men var ikke overberuset så klarte å komme meg til klasserommet til tide idag, om enn ganske trøtt...

lang helg igjen, gitt...

2008-11-24T14:05:00.002+09:00

Så jeg kom til Sapporo stasjon igår, og fant ut at jeg egentlig ikke ville dra på konsert... hadde sikkert vært moro, men siden jeg ikke hadde hørt noe fra Tsutomu så føltes det litt merkelig og bare troppe opp der, uten å vite når det startet eller om det kostet noe å komme inn...

Så istedet for å lete etter dette stedet, stakk jeg til Gaijinbar. Så da var vel det lille eventyret om meg og Tsutomu over... Moro så lenge det varte, den ene lille daten.

Så jeg kom til Gaijinbar, møtte en Michiyou med et stort smil og en kommentar om at dette var min fjerde tur denne uka... da bartenderen begynner å kommentere, bør man kanskje ta et hint om at man begynner å bli litt vel alkoholisert... oh well, er jo ikke så lenge jeg er her, så får ta de sjansene man får.

Det var ganske mange folk der, men ingen jeg kjente foreløpig, så satt på min egen ende av den store benken og snakket med Michiyou når hun hadde tid til å sette seg ned. Om hun virket litt fornærmet fredagen (eller, lørdagsmorgen...), merker iallfall ikke jeg noe nå, hun er fortsatt min Michiyou, så det er bra. Men jeg er fortsatt redd for at hun ikke likte det som skjedde da, men det har liksom aldri vært noe bra tidspunkt å spørre henne om det...

Uansett, så kom Chris innom, litt sånn yay, litt sånn kleint... men han satte seg med meg, og det gikk greit. Vi er fortsatt venner... *kremt*

Så fikk høre om Chris sitt problem nå, nemlig at han ringte jobben klokken 8 på lørdagsmorgen for å si hvorfor han ikke kom på jobb. Siden han ikke kunne si at han var full, så hadde han sagt at han hadde skadet armen sin i shinjitsu (tror jeg det heter... en kampsport han driver med). Det var vel greit nok, men da hadde folka antatt at han hadde brukket armen, og det nektet han ikke for... så nå må han finne ut en måte å brekke armen til han skal på jobb.

Etterhvert dukket Yoshida, Chris sin karate-senpai. Var veldig artig og se for seg denne søte lille gutten banke opp Chris. Etter en stund dro de videre, og jeg lurte på om jeg kanskje skulle stikke, men Michiyou sa at Matsui og Kenshi var på vei, så tenkte jeg fikk hilse på de. De kom, og jeg begynte å kjenne at jeg var ganske sliten, men jeg holdt ut lenge nok til at jeg fikk til en avtale med Kenshi om at han skal klippe meg på Gaijinbar på onsdag (han er frisør, så det er seriøst ment). Han virket lenge usikker på hvordan han skulle klippe meg, fordi han mente visst at slik jeg hadde håret nå var ganske bra, men da jeg sa at jeg gjerne kunne tenkt meg noe "villere", så han ganske henrykt ut, så det blir spennende å se hvordan det går...

Whoops...

2008-11-23T15:19:00.002+09:00

Siden vi har fri igjen på mandag, hadde jeg tenkt til å spare lørdagsfesten og dra ut på konsert ikveld. Jeg har ikke hørt noe mere ifra Tsutomu, men tenker det er greit å ta en tur og sjekke musikken hans. Og det er en grei avveksling fra rutinene. Nå har Gaijinbar begynt å ha åpent hver søndag og, så da kan jeg stikke dit etterpå ;)

Så jeg skulle egentlig bare bli hjemme igår, men... etter å ha spist noe spaghetti, ble jeg bare sittende på kjøkkenet og lese gamle Japan Times, fordi det var INGENTING å gjøre... Jørgen satte da på Planet Terror, så enda jeg har sett den ganske mange ganger, ble jeg sittende og se på den. Han er morro, da. Så var klokka halv ni, og det var ingenting og gjøre igjen... Da holdt jeg ikke ut, så jeg tok turen innover igjen. Vel fremme på Gaijin-bar, var det ingen kjentsfolk, men prata med Michiyou, en ire som het Jeff og kona hans Satori (tror jeg hun heter...). Jimmy kom innom, så snakka med han, han virket egentlig ganske sliten. Så ringte Chris igjen (nei, jeg ringte han aldri tilbake...).

Han unnskyldte seg for om jeg syntes han var en dick på fredag, jeg prøvde å fortelle han at jeg syntes absolutt ikke at han var en dick... men men...

Det var en ganske stille kveld (veldig typisk at det er bra fredager og stille lørdager på Gaijin-bar. Har ikke så mye imot de stille tidene, men kommer veldig an på hvem som er der...), så jeg tenkte jeg bare skulle stikke bort på Rad Brothers og sjekke livet der. Vet ikke hvorfor, siden jeg visste at jeg ikke kom til å finne kjentsfolk der uansett...

Så jeg satte meg på baren og fikk bestilt en øl fra den overfriserte, host-aktige bartenderen, og det tok ikke lang tid før stolen ved siden av plutselig var okkupert. Først av en tysker som ikke snakket engelsk og kunne ikke si noe mer enn kanpai (skål) på japansk.... Utrolig irriterende fyr, han forsvant, så da kom det en russer som kunne litt engelsk, litt japansk, så kunne iallefall kommunisere med han, men det ble mange misforståelser, blant annet var han overbevist om at jeg var amerikaner, og hadde tydeligvis aldri hørt om Norge (jadda, dere kan dra dere over grensa og prostituere dere, og fiske opp all fisken vår, men dere kan ikke vite hvilket land vi er!!). Han forsvant, tyskeren kom tilbake, jeg ignorerte ham, til tross for at han stjal røyken min, og dro ganske kjapt etterpå, og dro hjem.

Siden det ikke egentlig ble så mye drikking igår,så føler jeg meg ikke så dårlig, så tror nok jeg skal klare å dra meg på konsert, bare jeg får funnet ut hvordan jeg kommer dit (noe jeg liker ved Sapporo, utrolig lettvint og finne frem bare man har en adresse, men jeg liker å være forberedt, så skal se om jeg klarer å finne det på kart først...). Håper jeg klarer å få med meg noen andre, siden jeg er litt lei av å dra på nye steder alene, nå... utrolig slitsomt siden som "blond, vestlig jente", er det alltid noen som vil snakke med meg, og det er utrolig slitsomt i lengden...

Where's your christmas spirit???

2008-11-22T14:18:00.005+09:00

Ja, så igår... nei, jeg dro faktisk ikke til Exelsior etter skolen!! Fordi at de stakkars converse-skoene mine ikke er så glade i fuktighet og begynner å gå i oppløsning i snøen her (skikkelig vinter nå, begynte å snø onsdags kveld, og skal visst fortsette til søndag), måtte jeg prøve på enda en utfordring her i Japan; finne vintersko. Jeg dro på Bic Camera, fordi jeg hadde sett at en butikk der hadde converse, så tenkte, "hmm, kanskje de har billige vinter-converse?". Men nei da, de har visst ikke oppdaget verdens beste vintersko i dette landet, så da gikk jeg videre siden det var salg og ganske overbefolket i forhold til størrelsen på butikken.

Så fant jeg en ganske diger klesbutikk som også hadde salg. Det var for det meste moon-boots, og de er ikke jeg så glade i, men fant til slutt et ganske søtt par i en fin brun-farge. De fantes kun i L, eller 23,5-24. Da vi var og bowlet ga Akiko meg et par sko som 23 mente jeg, og de passet så jeg prøvde meg på de, men jeg fikk ikke engang hælen oppi, så litt deprimerende, siden alle skoene i LL var ganske kjipe... til slutt fant jeg et svart par i LL som gikk an, og de passet, så da var det kort prosess. Så gikk jeg inn i en sokkebutikk og gikk berserk (genene mine må ha misforstått at jenter skal være besatt av fot-plagg... Jeg hater å handle sko og finner aldri noe jeg liker, men ser jeg sokker til en billig penge er jeg i himmelen...). I Japan har de en masse kjempesøte sokker, så jeg var veldig fornøyd.

Så gikk jeg til Susukino og fikk tatt litt bilder på veien...

Her har de pyntet opp hoved-vinduet til Sapporo stasjon. Koselig med lys, kan tenkes er utrolig fint på kveldingen, men da er jeg nede i Susukino...

Julestemningen er her!!! Men ikke alle er like begeistret...

Where's your christmas-spirit??

Så stakk jeg til Exelsior og gjorde lekser... Det gikk litt tregt idag, og plutselig kom Jørgen så jeg fikk ikke gjort så mye som jeg skulle ha gjort, men jeg har jobbet ganske mye med studiene i det siste så jeg ligger ikke etter eller noe uansett. Så det tar jeg ikke så tungt. Så stakk vi videre til...

(Det som står på japansk ovenfor betyr forresten reir for onde gaijins, syns det er litt morsomt...)

Det første Michiyou sa når vi kom inn var "I knew you'd come tonight!!", så vet ikke om mine rutiner er kanskje litt vel inngåtte, for tiden... Jaja. Så Jørgen fikk spist barbecue chicken sandwich, with fries som jeg spiste opp... fikk også smake på noen salte plommer som Michiyou elsket (sånn typisk mat som alle utlendinger hater). Jeg hatet det ikke, men man må nok bli vant til det tenker jeg, før man virkelig kan nyte det...

Darcy kom innom, og så kom Chris utpå kvelden, og Jimmy var så vidt innom, og Gus ble ganske lenge på baren der til tross for mangelen på japanske jenter den kvelden, så vi fikk nyte musikken hans...

Chris er antakelig Jørgens største fan, og han har anlagt skjegg for å bli lik han, så her har vi da tvillingene... Han skulle forresten på jobb idag, så han bare "dropped by on the way home for a couple a beers", men det ble til at han ringte en annen fyr og fikk han til å ta timene hans, og ble antakelig den nest fulleste den kvelden...

Etter å ha vært en ganske folksom kveld, var det plutselig bare jeg, Jørgen, Michyou, Chris og Darcy, men i de sene timer er det ofte da det er ganske morsomt. Det ble en del flørting, ehem, og jeg fikk da Chris til å kysse meg føre vi tok kvelden... Det som var litt kjipt, var det at da vi dro hjem, så kommenterte Jørgen at Michiyou så ikke ut til å like det, så nå er jeg redd for å ha trampet litt i salaten her... Oh well, det ordner seg vel...

Jeg våkna vel halv tolv idag, men ble liggende til klokka ble halv to... da ringte telefonen... jeg kan ikke fordra at den ringer føre jeg har stått opp, men det er vel ganske naturlig for folk å tenkte det går greit å ringe halv to, enda de var med de til klokka seks på morra'n...

Det var da Chris, men jeg orket ikke å svare akkurat da... så nå er jeg jo nysgjerrig på hva han ville, samtidig som at det er litt småkleint, så jeg har ikke så lyst til å ringe tilbake. Men samtidig om jeg ikke ringer så vil han vel tro at jeg ikke vil snakke med han, så det blir jo dumt det også... isj, vi får se...

te-seremoni, igjen...

2008-11-20T21:33:00.002+09:00

Torsdager bruker å være en bra dag... kun gramatikk på skolen, og om det ikke er masse lekser på gang bruker det som regel å gå greit å slacke resten av dagen, veldig greit når man har noe å bruke slacke-tid på (nå for tida How I met your mother, ganske morsomt egentlig). Så torsdager bruker å være en ganske grei dag...

Forutenom når vi har te-seremoni...

Så vi hadde da bare to timer med gramatikk idag. Jeg og Jørgen gikk for å spise på kantina, jeg gikk for Omuraisu, hvilket må hentes i en annen kantine enn hovedkantinen. Så da jeg kom til hovedkantinen fant jeg Jørgen med hans mentorer, men så så jeg at mine mentorer hadde oppdaget meg, så da måtte jeg lunte bort dit istedet... idag var virkelig beviset på at vi har ingenting å snakke om, men men... jeg har hele tiden skjønt at jeg ikke har noe til felles med de, så de gangene jeg har vært med de har egentlig bare vært av høflighet, så kanskje jeg fra nå av slipper å få meldinger om vi skal møtes til lunsj, og få dårlig samvittighet for mine dårlige unnskyldninger om at jeg glemte det...

Så var det tilbake til dormen og sose til klokka ble tre og vi skulle "seremoniere" (kunne det ikke i det minste være tidligere på dagen så blir ferdig med det??). Så idag fikk vi iallfall noen kaker som var gode (mesteparten av okashien, godteriet, i Japan er ganske søtt og/eller tørt... ikke så glad i det...), før vi skulle lage te selv. Vi fikk litt opplærling i det forrige gang. Og nå, siden jeg har vært igjennom denne torturen av en japansk seremoni idag, så skal jeg fortelle deg i detalj hvordan dette foregår.

Altså, dette foregår i et tatami-rom, så (så klart) gulvet er dekket i tatami-matter, ganske hardt og det eneste møblet man har her er rompa (eller egentlig de stakkers beina og anklene...). Så hele kroppen begynner å verke da man ser inn i rommet. Før man går inn i rommet må man bukke for te-seremoni-mesteren (or whatever...), vår heter da Doumi, så vi holder oss til navnet heretter. Så prøver vi så elegant som mulig og gli inn i rommet på knærne før vi bukker igjen for Doumi. Så kan man reise seg opp igjen (dette er vel det siste øyblikket blodet får sirkulere fritt i beina...) og går til et alter med et banner og en vase med blomster. Så er det ned på knærne igjen, bukke, beundre banneren og blomstene for så å bukke igjen. Så går man til en henvist plass, hvor man blir sittende til beina sakte men sikkert dør og visner bort...

Man får da noe godteri. Dette kommer på et fat og man får en serviett. Før man kan ta noe av godteriet, må man dytte det til personen ved siden av, og si "Osaki ni" (kan jeg ta først), og den andre personen bukker, man tar og sender videre, og spiser godteriet.

Så skal man da lage te. Man har da et tørkle i en snor rundt livet, og setter seg ned foran en kjele/te-kanne med kokende vann, og et brett med kopp, te-pulver, en pinne og en røredings (har vel fått de korrekte navnene men husker ikke). Så må man flytte på dette brettet... Først så må man jo passe på at alt er rent, så med tørklet (etter å har brettet det på diverse måter) tørker man lokket på te-pulveret og tørker pinnen. Man tar så koppen, og rører på en ganske bestemt måte med røredingsen, føre man heller opp i vann, vipper koppen litt rundt og tømmer koppen. Så kan man ta pinnen for å ta te-pulver opp i koppen. Så heller man oppi vann i koppen, og rører på en ganske bestemt måte, føre man setter den frem til en "Okyaku-sama" (som regel en kunde/klient, i denne sammenheng liker de å si gjest...).

Så da skal en gå og hente koppen, igjen spørre personen ved siden av om man kan ta først, ta koppen fremfor seg, takke den som har laget teen (huske på å bukke hver gang man sier noe...). Man vrir på koppen siden man skal ha visse sider av koppen mot seg. Så drikker man, tørker av koppen, vrir på og beundrer den, og går tilbake med den.

Så den som har laget teen må da vaske opp. Så først heller man vann opp i koppen, vipper litt på den, og tømmer ut vannet (vel og merke tømmer man ut i en annen kopp). man heller opp i vann igjen og rører røredingsen oppi der for å vaske og tømmer ut vann igjen. Så brettet man tørklet igjen og tørker pinnen, setter alt på plass og man er endelig ferdig. Med den delen...

Så til alle er ferdig, blir man bare sittende mens man lider i stillhet siden man ikke har følelse igjen i beina (greit, man kan forandre litt på stillingen så det er ikke så ille, men jeg takler virkelig ikke at beina sover så jeg synes dette er tortur). Da man kan gå igjen reiser man seg opp, vakler bort til alteret, ned på kne, bukke, glo på banner og blomster, bukke og reise seg opp igjen. Så vakler man bort til åpningen igjen, ned på kne, si takk for seg og bukke for Doumi, prøve elegant å gli ut av rommet, bukke og si Sayounara til Doumi (mens man ønsker at det virkelig var Sayounara...) før vi er ferdige og kan vakle tilbake til dormen...

Så så morsomt er den delen av japansk kultur!!

chiizusuraiza...

2008-11-19T15:52:00.003+09:00

Etter prøve og skole på mandag, var det på tide og tenke på speechen til onsdag, siden tirsdag skulle jeg møte japanerne som skulle til Norge, så kunne ikke satse på at jeg hadde tid den dagen...

Så jeg var på dormen, og tenkte... noe historisk, noe historisk... *gjesp* så la jeg meg på senga og sov en par timer (jeg har perioder her hvor jeg har skikkelig sovehjerte, skjønner ikke hva det kommer av...). Så soste jeg litt på internett (icanhascheezburger.com... damn you Sigurd, hvorfor måtte jeg se den anbefalingen!! Vel, hadde sikkert funnet en annen distraksjon...), spiste litt innimellom, sov litt innimellom, men sånn ca halv elleve måtte jeg bare ta meg selv i nakkeskinnet, og fordi det var det første jeg kom på sjekket jeg Sapporo på Wikipedia.org...

Etter å ha lest litt om historien til Sapporo, og gjespet litt, fikk jeg plutselig en åpenbaring, jeg fant ut hva jeg ville skrive om; Ostehøvelens historie!! Jepp, skikkelig fornøyd med den ;) Så jeg skrev på engelsk/japansk (altså engelsk etter japansk gramatikk, for da er det ganske lett å oversette hele teksten), før jeg gikk og la meg...

Så igår så dro jeg til Exelsior caffe etter skolen, og satt og oversatte speechen min, ble ferdig ganske fort (er jo ikke så mye historie til ostehøvelen; den blei laga liksom...), leste Japan Times (var veldig fascinert av problemene til prostituerte i Amerika siden folk har ikke råd til å kjøpe sex engang lenger, og at Obama vil adoptere en hund), gjorde lekser (var ganske flink gakusei igår!!) og stirret en del i luften mens jeg ventet på at klokka skulle bli seks så gaijinbar åpnet (mens jeg ignorerte alle japanerne som stirret på meg...).

Litt før seks, fant Jørgen meg (antar han måtte lete over hele byen etter meg, liksom... er så vanedyr, gidder ikke engang å si ifra at jeg drar føre, siden alle vet hvor jeg henger uansett...). Så han tok en kaffe mens vi snakket om speechen og diverse før vi dro videre til gaijinbar. Michiyou var snill og så over stilen min ("does a cheeseslicer really warm a Norwegian's heart???" Du har mye å lære om den norske identiteten, vennen...), og ga meg noen pointers, og hjalp Jørgen komme igang med sin speech. Så satt vi og ventet, og ventet, og ventet... men det kom ingen Shane med japanere som skulle til Norge. Så da klokken ble halv ti, sendte Michiyou en melding til ham, og fikk svar at han hadde sagt til meg på fredag at han kunne ikke komme på tirsdag... det kunne ikke jeg huske, men men... en tur til gaijinbar er koselig uansett, det.

Men istedet for å ta kvelden og dra hjem ble vi sittende og ta en par øl... burde skjønt det var en dårlig ide, men men... lærer kanskje en dag... ble sittende og snakke med Mike som kom innom, så hadde en ganske artig kveld.

Men var ganske sliten i dag tidlig (ble egentlig ikke så sent igår, men av en eller annen grunn ble jeg bare sittende oppe til halv fire uansett...). Jeg kom meg opp sånn i ni-tida, så var ikke verst det, men... siden jeg hadde ti minutter til overs la jeg meg litt på senga, av mangel på noe annet å gjøre, og det var veldig dumt... plutselig var klokka 10, og da stresset jeg hele trappa til klasserommet... men både Jørgen og Ingelin var no show før tredje time, så da var ikke jeg verst idag... men jeg hadde utrolig dårlig konsentrasjon idag, så enda jeg følte at jeg nå er på et nivå så lytteøvelsene burde være greie, gikk alt til helvete... da jeg hørte noe, tenkte jeg helt feil i forhold til partikler og misforsto spørsmålene... det var skikkelig ille, og jeg ville bare at Ôyama-sensei skulle la meg være i fred den timen...

Så hadde vi matfri, så fikk endelig spist, fikk fremført speechen, så enda jeg var den eneste som ikke nødvendigvis hadde valgt et ordentlig "historie-tema" virket det som at de syntes det var en morsom speech, så det er da noe.

Så idag skal jeg slappe av litt, bare jeg får tatt meg en handletur, og så må jeg prøve å finne en måte å unngå den j*vla teseremonien imorra...

Sunday morn... eh, afternoon...

2008-11-16T16:56:00.002+09:00

Hatt en lang helg gitt, kjenner at jeg er sliten, men prøver å bruke dagen til å lese til prøve imorra *gjesp*, men trenger en liten pause, så får prøve å fortelle hva jeg har gjort i helga...

Fredag hadde vi ikke ordentlig skoledag, isteden så brukte vi løv og pinner til å lage kanjier. "very cute," som Michyou sa, men en grei avveksling. Taku, en fyr fra IFA som faktisk gidder å snakke med oss, kom også og lekte litt med oss, og inviterte oss med til et stand-up show den 30. Vi avsluttet dagen med et kanji-spill, hvor en skriver en kanji, nestemann skriver enda en kanji for å danne et ord, nestemann skriver et nytt ord ut ifra en av de kanjiene, osv. Jeg var da på lag med Miika, Ksenia og Taku, og de er jo alle flinke til kanjier, i motsetning til meg. Taku og Ksenia er attpåtil på et annet kanji-nivå, så mye av tida hadde jeg ikke peiling på hva kanjiene de skrev betydde... men det gikk greit. Etter skolen gikk jeg, Miika, Jørgen og Taku til kantina for å spise, prata så vidt med fadderne mine før jeg dro til dormen og dusja og starta på fredagsrutinen min...

Så jeg dro da inn til Sapporo, gjorde lekser på Exelsior caffe og leste Japan Times (den eneste engelskspråklige avisen vi får tak i her), før jeg dro til Gaijinbar. Satt og snakket med Michiyou, fikk hilse på Darcy, en irsk fyr, og møtte Jimmy igjen. Så kom det inn en blind fyr som ble sittende ved siden av meg. Ettersom Jimmy dro for han skulle møte noen folk, ble jeg sittende og snakke med den blinde fyren. Ble litt slitsomt etterhvert, spesielt da det begynte å komme andre folk jeg gjerne kunne hilst på, men det virket som at han ikke hadde så lett for å snakke med andre og satte veldig pris på samtalen vår, så tenkte det var greit å ofre noen timer av kvelden min for å glede han.

Så stakk han, det var da litt stille, men så kom det en hel gjeng japanske businessfolk, og som vanlig måtte jeg fortelle hvor jeg kom fra og alderen min (navnet bruker visst ikke å være så viktig...). Heldigvis kom Jimmy tilbake, og Chris dukket også opp. Snakket en del med Gus som jeg har møtt mange ganger men aldri faktisk snakket med. Så dukket plutselig Shane opp med to japanske studenter. Den ene var av de som skulle til Norge, så ble sittende og snakke med han, Ken. Ganske trivelig fyr. Ettersom folk forsvant, maste den andre fyren, Saiko, om at han ville til Rad Brothers, så da ble jeg med dit. Saiko begynte å bli veldig innpåsliten (en utrolig irriterende fyr), så etter en par upassende setninger, begynte jeg og ignorere han og flyttet til et annet bord (det var litt flaut da jeg oppdaget at folk utenfor begynte å glo inn for å se hva som skjedde...) og fikk da en del thumbs up fra andre folk der. Ken kom og unnskyldte seg før han tok en ganske bedugget Saiko med seg ut...

Jeg ble sittende og snakke med ei annen jente i baren der, snakket så vidt med en australier før jeg dro hjem igjen. Siden det var et nytt sted igjen, med gaijiner, var det litt spesielt siden det ikke var noen fra min "gaijinkrets", og følte meg ganske beglodd (jeg begynner å mistenke at andelen utenlandske jenter utgjør sånn ca 5 prosent av alle utlendingene i Sapporo-området...), og de fleste her virket som australiere så litt mer "straightforward" enn de jeg er vant til. Så jeg likte baren, men ikke helt overbegeistret for folka der... men bedre enn TK6 iallfall... utrolig overvurdert...

Så var det lørdag, masse slacking mens jeg vasket klær. Jimmy og Chris hadde invitert meg og Jørgen til Am-party, men da jeg nevnte det for Jørgen, var det visst "endelig" en Liverpool kamp til en vettug tid igjen, så da var det Jersey-bar som gjaldt den kvelden. Vi satt og så på en ganske morsom zombie-film, før vi dro med oss Akiko til byen (morsomt og endelig få med seg henne, siden hun alltid jobber). Det viste seg da at det hadde vært en idol-konsert i Makomanai, så ganske mye trafikk. Vi fikk heldigvis sitteplass på t-banen, så det var greit. Men det var ikke fullt så morsomt når vi kom til Horohira Bashi (to stopp føre Susukino) og strømmen forsvant. Jeg og Jørgen skjønte lite av det som kom over høytaleren, men Akiko forklarte så at noen hadde falt foran toget på Makomanai... alltid like koselig å høre slike ting. Vet ikke hvordan det gikk.

Men etter litt venting dro vi da endelig videre, og om vi trodde toget var stappa på vei til Susukino, var det ingenting i forhold til da han dro videre fra Susukino... jeg har aldri sett så mange japanske berter før, og klarer ikke å la være å bli forstyrret av at de fortsatt går rundt i kun hotpants/rompekorte skjørt (sjeldent med tights, iallfall ordentlig varme tights) og pelsvester... greit nok, de er jo vant til å gå rundt i skoleuniform med korte skjørt året rundt siden de begynner på ungdomskolen, men allikevel...

Men, vi kom oss til Jersey bar, og fikk omtrent ikke bestilt øl føre Ayumi kom og joinet oss. Vi spiste litt, og Jørgen fikk se kampen sin, Liverpool vant, så da ble spørsmålet, hva neste? Ayumi og Akiko ville på karaoke, men Jørgen og jeg måtte innrømme at vi var faktisk blitt litt småleie av karaoke (og jeg synes karaoke er best som en finale på kvelden, ikke hele kvelden...), Jørgen ville ut og danse (men japanske jenter danser ikke, forutenom Michiyou, faktisk, og det er ikke så morro og dra på en klubb med folk som ikke vil danse...) og jeg ville først og fremst til Gaijinbar (det var jo nesten ett døgn siden jeg hadde sett Michiyou!! Ok, nå begynner det og høres litt merkelig ut...). Så jeg forventet meg at jeg måtte dra dit alene, men så viste det seg at de ble med for å finne ut derifra hva de skulle gjøre.

Vi møtte Jimmy som var ferdig med Am-party-dutyen sin for kvelden, og møtte en del nye gaijiner. Hilste på Jeff, John sin kamerat, som man kan regne med alltid dukker opp i løpet av kvelden og forsvinner like fort som han kom. Men han lurte på om vi hadde sett John i det siste, siden han hadde ikke hørt noe fra ham på en måned, hvilket er da vi sist så ham... men Chris hadde sett ham for kort tid siden, så vi vet i alle fall at han lever. Hmm...

Etterhvert fikk vi med oss Jimmy og dro videre på karaoke. Vi sang, og hadde det ganske morsomt, til vi avsluttet med basket case, og tok taxi hjem igjen.

Og idag har jeg spist frokost og lest, så lite spennende og komme med herifra...

Nytt skin...

2008-11-15T08:57:00.002+09:00

Ganske fort og gæli så har jeg gjort om skinnet på bloggen, håper folk ikke blir forvirra ;) Det var først Miika som nevnte at han hadde funnet bloggen min, men syntes det var merkelig at man ikke så de gamle innlegga mine, og da det ble nevnt på ranten, måtte jeg bare innrømme at det tydeligvis var noe feil med mitt ellers så perfekte skin *snufs, elsket virkelig det skinnet, men gidder ikke å prøve å finne ut hva som er feil...*

Dette var en av de japansk-inspirerte skinnene som jeg syntes var ganske fengende. Ganske morsom synes jeg, og greit å ha noe som spiller mer på selve temaet denne bloggen har :D SÅ, enjoy!!!

Så det er sagt, har jeg ikke kommet så langt at jeg har lagt til linkene (glemte å lagre den delen før jeg begynte paste), men det kommer etterhvert, ellers så ser alt ut til å stemme herifra... har noen ett eller annet de synes virker merkelig, er det bare å skrive i ranten min!!

Forsåvidt om det skulle være noe som helst annet også, alt ifra japanere som liker marshamallowbryst, the Strokes <3, spørsmål til meg, noe man føler mangler på bloggen her, eller rett og slett; hei, jeg leser bloggen din, om du skulle føle for det :D Det meste er velkomment der, så jeg slipper å sjekke hver dag for å sjekke at den er tom ;)

Poker og øl

2008-11-13T13:10:00.002+09:00

Etter talen igår, var det på tide med litt avblåsning... man blir så utrolig lei av disse rutinene, stå opp, spise frokost, nikke til de andre på dormen, gå på skolen, snakke for det meste om skole i friminuttene, bli ferdig på skolen, opp og spise på kjøkkenet, enten henge i felles'n og snakke med de andre folka, sitte og kjede seg ihjel på rommet, eller lese... legge seg.

Så, siden Jørgen glemte mobilen sin på Gaijinbaren i helga, så fant vi ut at vi skulle ta en tur for å hente den. Så etter å ha blitt ferdig på datarommet og levert talen til lærerne, gikk jeg for å dusje. Jeg gikk inn på felles'n, men ingen Jørgen, fant ut at jeg orket ikke å vente så dro føre, satt og forberedte meg til dagens lesestykke på exelsior caffe, leste Japan Times, føre jeg stakk videre til Gaijinbar i halv sju-tida.

Michiyou var som vanlig veldig glad for å se meg, og vi snakket litt løst mens hun prøvde å vaske en gryte som hadde blitt stående fra før hun begynte å arbeide (...!) og jeg drakk en cola. Så fikk jeg snakket med en av vennene hennes, Shane, på telefon, siden han har noen japanske venner som skal til Andøya for å sende opp noen raketter, så de ville gjerne snakke med oss nordmenn. Vi fikk da til en avtale om å møtes på Gaijinbar på tirsdag. Så dukket Jørgen opp, og Michiyou nevnte at Chris skulle komme, og han hadde visst veldig lyst til å spille poker (egentlig så er torsdag pokerkvelden på Gaijinbar, men han hadde lyst til å spille akkurat da). Så kom Chris sånn i åtte-tida, og vi satte igang med chips og greier for å spille. Matsui dukket også opp, så han ble med, da var vi fem stykken. Det var moro, men tok ganske mye tid. Til slutt var det bare jeg og Chris igjen, så da han utfordret meg all in, tok jeg den enda jeg ikke hadde noen kort, fordi jeg var ganske sliten av spillet egentlig. I mellomtiden hadde en fyr som er veldig begeistret for Jørgen dukket opp. Det var blitt en misforståelse, så enda fyren var ganske... "kosete" med han, tullet Jørgen på og kalte fyren for hans lucky charm og greier. Misforståelsen var at Chris hadde sagt at fyren var gift med en veldig trivelig dame. Det han mente, var at han prøvde å fortelle fyren at Jørgen var sammen med en jente, for å få fyren vekk ifra Jørgen... Oh well, det var iallfall underholdende.

Så, enda vi hadde lagt inn 500 yen for spillet og begge tapte, var det ganske greit, siden Chris spanderte øl på oss, så det gikk opp i opp (Chris hadde spandert på meg tidligere på kvelden også, siden han hadde hjulpet meg med å tømme røykpakka. Sune o kajiru-folk altså! Snyltere!!). Så vi hadde det ganske morsomt, det ble en del mer drikking enn det burde ha blitt siden vi skulle på skole, men ble sittende og snakke med ei venninne av Michiyou og Matsui, Sayaka, og vi fant ut at vi skulle møtes igjen for å spille biljard. Fikk ganske mange numre den kvelden, faktisk...

Rastløs...

2008-11-11T17:57:00.002+09:00

Så var det tirsdag... og jeg kjeder meg...

På tide med skole igjen, hatt to helt greie dager, merker at enda det begynner å bli utrolig kjedelig fordi det er bare rutiner, rutiner og atter rutiner, har jeg begynt å bli litt mer begeistret for studiene igjen, og det er ikke så vanskelig å sette seg ned med japansk etter skolen, men vi får se hvor lenge det varer...

Idag skrev jeg da tale etter skolen. Siden vi skulle skrive om en japansk greie, endte jeg opp med Deathnote, siden det er vel det av diverse manga og anime jeg har hatt mest interesse av og ganske enkelt å skrive. Tenkte på å skrive om love-hotels for moro skyld (Jørgen var veldig for den ideen), men fant ut at jeg ikke orket å prøve å finne diverse informasjon om det, for så å skrive om det...

Så gikk jeg ned til posful for å handle. Ganske grei tur, tar sånn ca 20 minutter. Liker bedre og handle der, siden de har litt bedre utvalg enn Rex. Men det er ganske stort, ganske bredt utvalg og ganske mange mennesker, så det kan være litt slit innimellom... som idag var det veldig mye trafikk der, og det virket til tider som at de fleste hadde samlet seg der for å prøve å trampe meg ned, der jeg gikk med den overfylte kurven min... men jeg fikk da handlet det jeg trengte. Noe som er litt irriterende er at av en eller annen grunn siden vi kom hit, har de gjort om poserutinene sine. Før så fikk jeg alltid automatisk to poser når jeg handlet, men slik er det ikke lenger. Som regel spør de, så jeg klarer alltids å lire ut av meg at jeg ønsker "nimai" (to poser, eller to flate objekter for å være nøyaktig. *hater japanske counter*), men idag så var det veldig mye trafikk, så hun i kassa spurte ikke, og jeg tenkte ikke på å spørre (ved kassa så tar de tingene i kurven og legger opp i en annen hvor de sorterer ting ganske fint, og så tar man med kurven til en benk for å pakke de i poser og legge de i handleposene), så da jeg kom til benken for å pakke sammen, banna jeg stille for meg selv, da jeg oppdaget at jeg ikke hadde noen handleposer... det var ganske mye trafikk, og litt pinlig og gå tilbake til kassa for å spørre etter pose. Så jeg prøvde og legge ting oppi veska mi, men fant ut at om jeg så var like systematisk som en japaner, ville det ikke fungere... så da var det til kassa igjen, og unnskylde seg og spørre etter pose, så jeg kunne få med meg varene hjem. Gud, slikt er så slitsomt... men nå har jeg forhåpentligvis lært meg at jeg får bli flinkere til å spørre etter poser selv, ikke bare anta at de spør hele tiden. Ellers går det an å kjøpe seg handlenett her, de har ganske mange søte versjoner så :D

Ganske bra kveld

2008-11-09T21:24:00.002+09:00

Igår skulle vi da på konsert, med Tokai daigaku wind orchestra. Det var ikke så ille som jeg forventet, de var veldig flinke og istedet for en masse 20-minutters-symfonier som jeg trodde det skulle være, spilte de for det meste anime-temaer. Så det var ganske greit, og det var ferdig etter to helt greie timer. Så skulle vi dra og spise, og endte opp på shashabu-restaurant (om jeg husker riktig... av en eller annen grunn synes jeg det er vanskelig å huske navn på mat...). Det vil si at man får kjøtt og grønnsaker, og en gryte med kokende saus, i tillegg til to skåler hvor man kan lage egne sauser. Så man tar f. eks. en kjøttbit og koker den i gryten for så å dyppe den i sin egen sauseskål og spiser det. Det var veldig godt, og vi gjorde det enkelt med tabehoudai og nomuhoudai, hvilket er veldig viktig å huske i Japan. Det vil si at man betaler for å spise (tabehoudai) og drikke (nomuhoudai) så mye man vil for en viss tid. Siden vi var for det meste nordmenn visste vi jo og utnytte dette, så vi lempet på med kjøtt og spiste på i over en time. Gjett om folk flest var mette... men det var utrolig godt!!

Så fant folk ut at de ville på karaoke, jeg var ikke helt i humør den kvelden så jeg dro videre til Gaijinbar istedet. Der ble jeg sittende og snakke med forskjellige folk, både amerikanere og japanere ("kjentsfolk" ser jeg fortsatt lite til... hvor blir det av dem???). Siden Michyou hadde sagt at Chris hadde vært innom men så dratt til Jersey bar, funderte jeg på å stikke dit, men jeg blir alltid sittende og snakke med henne, så før jeg visste ordet av det, kom det en ganske blid gjeng inn døra; Jørgen, Ayumi og Ingelin. Klarer ikke å skjønne hvordan de fant meg, altså...

Så ble vi sittende, og klokka ble tre da jeg fant ut at jeg var ganske sliten, egentlig, så tenkte istedet for å risikere og sovne på bordet der (greit nok at jeg er stamgjest, men burde prøve å unngå slike ting i denne korte perioden jeg er her...), tok jeg taxien hjem føre.

Idag ble jeg liggende og dra meg ganske lenge, hadde ikke lyst til å stå opp, men litt etter to begynte det å banke på døra, og telefonen ringte på... jeg ville fortsatt ikke stå opp, men dro meg da opp og inn på kjøkkenet for å høre hvorfor folk stressa. Det var da Akiko som prøvde å få liv i folk, fordi vi skulle jo på bowling. Jeg bare nikka og sa at jeg så klart hadde tenkt til å bli med, mens jeg lurte på hvorfor hun stressa så fælt. Jeg hadde bare antatt at vi skulle ut på kvelden. Så sa hun at vi skulle ta bussen om en halvtime, så da måtte Emmelie begynne å stresse for å få i seg litt frokost før hun skulle ta bussen...

Så da dro vi (Ayumi, Akiko, Jørgen, Miika og jeg) inn til Susukino for å møte IFA-folka og bowle! Det var jo moro, jeg havna da på lag med to jenter som heter Minami og Ayami. Jeg var forfeldelig dårlig, slik jeg alltid har vært, men jeg synes det er moro lell. Og jeg var da den eneste ryuugakuseien som fikk premie!! (Dog, det var trøstepremie for å komme på sisteplass...)

Etterpå skulle vi spise, så vi dro med oss Ai-chan (ei av IFA-folka, liker henne veldig godt) og spiste suup-kare, suppecurry. Jeg kunne ikke si at jeg gledet meg så forferdelig til det, siden jeg er ikke noe suppeperson, men bestilte da suppecurry med ribbe. Så fikk da en tallerken med ris, og bolle med suppe, ribbe, og diverse grønnsaker (hele, ikke småbiter som ligger og dupper på toppen). Og det var utrolig godt!! Anbefales absolutt.

Så gikk vi og spiste is, før vi dro oss hjem igjen. En ganske grei kveld, så veldig fornøyd med helga!

I'm not worthy...

2008-11-08T14:38:00.003+09:00

Igår satt jeg og leste på exelsior caffe i fire timer... Var ganske sliten i hodet da Jørgen dukket opp da, for å si det sånn...

Vi satt og tok en par øl der, til klokka ble halv ti og dro videre til Gaijin bar. Michiyou var veldig glad da hun så vi kom, siden det var en ganske stille fredag, bare et annet par der da vi kom. Så vi satt og pratet litt, jeg sendte en mail til Jimmy for å høre hvor folk var, men fikk ikke noe svar. Spiste kjempedigg beef quesadille. Så dukket Mike opp, så vi snakket med han, og hørte på musikk fra youtube. Det dukket opp en del gaijinere fra TK6, men de forsvant ganske fort igjen.

Så kom sjefen av baren, så fikk endelig møtt han. Han ligner på julenissen. Han hadde faktisk vært i Norge, Grimstad, i sommer, så han kunne fortelle oss at i Desmber skulle han begynne å lansere to norske øl (husker dessverre ikke hvilke det var...), og vi diskuterte hvordan Aas øl burde lanseres i utlandet (where's my ass liksom...). Jeg fikk endelig spurt om Arrogant Bastard Ale:

Syntes det var en ganske fengende reklame, og var så klart veldig nysgjerrig. Fikk da beskjed om at de hadde den tidligere da ei svenske jobbet der, siden hun likte ølen, men siden de prøver å drive en bar med kvalitetsøl til gode priser, hadde de fjernet den nå. Så det er sagt er det visst 3000 yen for flaska; altså mer enn 150 kr... So sadly, I am not worthy...

Anyways, ganske stille kveld, men vi hadde det morro, og Michiyou så ut til å trives veldig godt med den trafikken som var den kvelden. Kan hende vi drar tilbake ikveld, siden det skulle visst være mere liv da, og ganske sikkert at Jimmy og de skulle komme.

Men føre det, skal vi da på orkesterkonsert... veldig fristende å "glemme" det og ta t-banen innover til byen for å si det sånn *sukk*

sett inn passende overskrift her...

2008-11-06T13:13:00.002+09:00

Jeg starter dagens innlegg med et bilde av gårsdagens kveldsmat;

Som vanlig husker jeg ikke hva det kalles (ett eller annet raisu...) men det er da ris med stekt kjøtt og løk med stekt egg på toppen, som Akiko var så snill og delte med seg igår. I Japan leker man gjerne med maten, så Ayumi skrev navnene våre med ketchup på våre respektive porsjoner (for de som legger merke til det; Ayumi vil ikke innse at jeg heter Emiri, og kaller meg Emirie, derfor er det slengt på en ekstra e på slutten. Egentlig er jeg ganske sikker på at hun kaller meg Emirie bare på pur faenskap, hun burde ha skjønt til nå at det er Emiri...).

Vel, igår skjedde ikke så mye... Vi hadde tale (klarte til slutt å komme igang med den, så kunne komme med en underholdende tale om daten min, hvilket har gjort enkelte ganske nysgjerrige...) og så brukte jeg resten av dagen på å henge litt rundt i fellesen og se de siste episodene av Dead Like Me (Gleder meg til filmen!!). Ksenia har besøk av moren og tanta (jeg tror det er tanta...) fra Russland om dagen, så møtte de igår, og fikk god kake. Idag hadde vi gramatikk, og det gikk greit...

Fikk forresten melding fra Tsutomu om at han hadde konsert den 23. Typisk nok er jo det på en søndag, og vi har prøve dagen etterpå, så får se om det blir noe av...

På lørdag skal vi på konsert med skolens orkester (yay...), før vi skal bowle med IFA-folka (tja, kan jo bli morro... håper det er mulighet for å stikke på gaijin-bar etterpå...), så har iallfall noe på gang til helga...

Det snør, det snør...

2008-11-04T18:34:00.002+09:00

Idag skulle jeg møte Yuho. Skulle egentlig møte begge mentorene mine, men Yukie kunne ikke idag, så da skulle jeg møte Yuho på Makomanai stasjonen klokka 10. Siden det var fridag, måtte det mye krefter til før jeg klarte å dra meg opp fra sengen, men kom meg da til slutt opp kvart over ni... Så siden jeg ikke hadde tid til å dusje, var det kort prosess på morra'n med lua til Matsui for å skjule det forferdelige håret så jeg fikk tatt bussen. Ute av dormen fikk jeg litt sjokk da jeg så ut av vinduet der; det snødde!! Jeg hadde ikke forventet at snøen skulle komme så tidlig her, men siden gradene har rast ned de siste dagene med en masse nedbør, burde det ikke ha kommet som et sjokk.

Men jeg kom meg da på bussen og møtte Yuho på Makomanai litt over ti. Vi dro da inn til Sapporo, sang karaoke i tre timer, soste litt rundt i butikkene (jeg fikk kjøpt meg en del sokker, hvilket trengs siden av en eller annen grunn så har omtrent halvparten av alle sokkene mine har gått i oppløsing. Mistenker at gulvene her spiser de opp...). Vi var også innom en disney butikk. Ganske artig, de hadde begynt med jule-effektene, så ganske koselig (men utrolig merkelig å høre amerikanske juleklassikere sunget av disneyfigurene på japansk... vet ikke hvorfor, bare var det...). Kan hende jeg finner litt spennende suvenirer der etterhvert :)

Så dro Yuho hjem, og jeg dro til Exelsior caffe for å skrive tale til imorra, og ble sittende uten å engang orke å ta opp skrivesakene mine... Skal skrive om en morsom opplevelse, så tenkte at jeg kunne skrive om daten med Tsutomu, siden det er noe som har skjedd i Japan i tillegg. Men jeg merker at akkurat idag er ikke dagen til å få skrevet noe ordentlig... men, jeg skal sjekke litt med de andre, fordi ifølge planen har vi ikke tale imorra, så kan hende det er noe annet på gang... kan ikke komme på hva det er, men gidder ikke å sitte her og slite ræva av meg for å skrive noe som ikke er til imorra uansett...

Date

2008-11-03T21:33:00.003+09:00

Jeg setter igang dagens innlegg med et bilde av dagens fokus, nemlig Tsutomu-san;

Dette er da karen jeg møtte søndagskveld på Gaijinbaren, som jeg da hadde date med idag. Han ville veldig gjerne snakke med meg på engelsk, hvilket var greit forutenom det faktum at han ikke er så veldig flink i engelsk... vel sammenlignet med andre japanere, er han flink, men slikt sett er jo alt relativt... men vi klarte da å kommunisere så som så med en god blanding av engelsk og japansk. Ellers kan jeg si at han er 24 år gammel, kommer fra Honshu, men har bodd litt rundt i Hokkaido de siste tre årene, spiller gitar og synger i band. Hovedgrunnen til at jeg likte Tsutomu, i forhold til at jeg egentlig ikke er så begeistret for japanske gutter som jeg vet enkelte jenter er, er det faktum at han har hørt om The Strokes!!! Jeg kan ikke begynne å beskrive hvor deprimerende japanernes viten om ordentlig musikk er... jeg tror faktisk ikke de hører på noe annet enn Green, altså... det eneste utenlandske bandet de vet hvem er er The Beatles, og hvis man spiller Take On Me så hender det at de har hørt den i en eller annen sammenheng... Utrolig deprimerende. Så greit nok, denne fyren er Nirvana og Oasis fan (og The Beatles, mochiron...), hvilket ikke er på min topp liste, men akkurat her så er det faktisk et bra tegn!! Han hører ikke bare på Green!!

Jepp, så tilbake til idag. Det var da meningen at jeg skulle sende han melding da jeg sto opp for å bli enige om å møtes for at vi skulle på kino. Hvilket virket greit, siden det betyr jo bare å sitte ved siden av hverandre og se på film, så trengte ikke å være så redd for de uunngåelige pinlige stillhetene... men da jeg sendte melding etter frokost sånn i ellevetida for å spørre om det var greit å møtes klokka ett, fikk jeg svar at sjefen hans hadde ringt, så han måtte jobbe. Jeg var da ganske sikker på at jeg ikke kom til å høre noe mer fra han, så gikk rundt utrolig rastløs og daff på dormen. Jeg satte igang en klesvask da, så dagen ikke skulle bli fullstendig bortkastet...

Så i halv fire tida fikk jeg melding igjen om at han var ferdig på jobb, og lurte på hva jeg gjorde. Da var jeg egentlig ganske mutt, og hadde egentlig ikke lyst til å se ham lenger, men fikk litt dårlig samvittighet, og følte at jeg ikke kunne ditche ham siden han var på vei til byen... men, jeg hadde satt igang en klesvask, så skrev at jeg kunne ikke komme til byen før klokken seks, og håpte bittelitt på at han skulle si at da gikk det ikke. Men nei da, det var helt greit, så da avtaltes vi å møtes på Exelsior caffe. Så jeg ble ferdig med klesvasken min, og dro da innover til byen.

Så møttes vi (Jeg var der ti på seks, han kom kvart over, så enda det var sent i forhold til at han hadde vært lengre enn meg i byen, var det fortsatt imponerende tidlig til å være en japaner) og etter litt småsnakk fant vi ut at vi begge likte karaoke, så hvorfor ikke ta en runde? Enda det kunne høres litt stusselig ut med to personer, tenkte jeg at det var en grei tidsbedrivelse hvor man ikke må sitte og nitenke for å komme på noe å si hele tida. Så da fant vi et gansk billig sted (500 yen på hver med så mye alkoholfri drikke man vil ha), og satte igang. Enda jeg visste egentlig at han sang, var jeg allikevel ganske imponert over hvor flink han var. Så er det meg da, ganske så amatør... men vi hadde det morsomt, og jeg var lettet over at han var villig til å holde seg til vestlige sanger, siden japanske sanger kan være litt slitsomt i lengden. Så vi hadde det ganske moro til klokka ble halv ni, og vi tok kvelden fordi butikken han jobber i feirer ikke bursdag imorra, så han må på jobb.

Så jeg skulle da til å si hadet og traske bort til t-banestasjonen, da han sa at han kunne kjøre meg hjem. Skikkelig gentleman! Det var litt pinlig da vi satt i bilen, og han tittet på meg en stund, og det tok litt tid før jeg skjønte - hallo, han vil jo vite hvor jeg skal... og siden jeg har omtrent like mye retningssans som en japaner har fritid, så ble det litt rasling i kart og tyding av adresse før vi kom oss av gårde. Men vi kom oss da frem ganske trygt, og fikk sagt hadet på en ganske så høflig, japansk måte. Ganske lettende egentlig... så da kom jeg til dormen til ferdiglagd pizza, så det har vært en ganske grei kveld :-)

Tidlig på morgenen her...

2008-11-03T03:58:00.002+09:00

Om jeg tenker riktig så er klokken åtte på kvelden i Norge, her er den 4 på morra'n... jeg hadde ikke skrevet nå, hadde det ikke vært for at jeg har en date da jeg våkner, og sånn sett ikke har tid til å skrive senere... jepp, Emmelie som er mer singel enn en sokk etter to vask, har klart å skaffet seg en date, ikke med hvem som helst, men med en japansk kær!!!

Det verste er at jeg har litt dårlig samvittighet overfor folk hjemme, siden jeg har fått litt dårlig respons på det at jeg har gått ut på byen her alene, og har gjort nettopp det igjen... men vil bare presisere det at Japan har veldig lite kriminalitet i forhold til andre land, og er faktisk det tryggeste landet for en turist!! Er akkurat derfor jeg gjerne går ut alene her, i forhold til at i Oslo hadde jeg aldri turt å gå ut alene etter klokka 12 på natta!! Jeg er ikke dum, jeg bare vet når jeg er trygg, og Susukino området er veldig overvåket og mange taxier som venter rundt omkring, så skulle jeg føle meg truet, vet jeg hvor jeg skal gjøre av meg; jeg klarer meg veldig bra her!! Så lenge jeg ikke sovner på t-banen...

Så. idag sto jeg opp ganske sent, og fant ut etter litt mobbing for å ha klart å sovne på t-banen, at jeg skulle dra inn til byen for å lese litt. Det gikk ganske greit, folka hjemmefra ringte, alltid koselig å snakke litt med de. Jeg møtte Jimmy (var på Exelcior cafe igjen), og fikk utvekslet mail-adresser med han før han dro videre. Jeg fant så ut at jeg ville se litt etter klær. Jeg trenger nemlig jakke, siden den jeg kjøpte er lite polstret og det begynner å nærme seg minus-grader her. Og dog japanske jenter ser ut til å klare seg fortsatt i hotpants her så lenge de har lue og skjerf, foretrekker jeg å kle på meg ordentlig... så jeg fant en butikk som solgte en ordentlig boblejakke til 4000 yen (nå 270 kr, så slett ikke verst), og kjøpte meg en par gensere på tilbud i samme slengen. Klokken nærmet seg da 7, så tenkte jeg skulle stikke innom Jersey bar for å sjekke om jeg så noen kjentsfolk. Det var liv der, men ingen jeg kjente, så da klokken nærmet seg halv ni, tenkte jeg at jeg skulle stikke innom gaijin-baren på M's Space, siden jeg hadde lovet bartenderen der at jeg skulle dra innom idag på fredagen. Der var det veldig lite liv, men ble sittende og snakke med henne (Michiko, eller Michiyou når jeg tenker etter... ikke 100 % sikker...), da det dukket opp en japaner som het Tsutomu. Jeg pratet veldig mye med han, og før han dro byttet jeg numre med han. I mellomtiden hadde Jimmy dukket opp med en hel del gaijin, og Kenshi og Matsui som jeg hadde snakket med tidligere der også hadde dukket opp. Mens jeg snakket med diverse folk, sendte jeg meldinger med Tsutomu, og vi ble enige om at vi skulle dra på kino imorra (idag...). Egentlig så ville han at vi skulle møtes på Odori klokka 12, men siden jeg ikke kan garantere at jeg var faktisk er oppe på det tidspuktet, sa jeg at jeg skulle sende melding da jeg sto opp. Men det er fortsatt en date!!

Så ble jeg sittende og snakke med Kenshi og Matsui. Jeg fant ut at jeg digga lua til Matsui, og etter å ha lånt/stjelt den en liten stund, fikk jeg den for en high five. Yay!! <3 Matsui!! Igjen så endte jeg opp som sistemann på baren, så snakket litt med Michiyou alene igjen, digger virkelig den dama, før jeg dro hjem igjen, rundt kl tre tror jeg, så var en ganske bra kveld synes jeg.

Så da blir det spennende å se hvordan daten imorra (idag...) går :-D

Ganske sliten...

2008-11-01T19:51:00.002+09:00

Ganske sliten idag...

Igår var vi da på Halloween party med IFA-folka, det var greit, fikk god mat, ordnet avtale med mentorene om å ta en karaoketur på tirsdag, og ikke minst fikk jeg kledd meg ut :D

Vi var sene, siden det var en kostymekrise; robotdrakta til Jørgen var ikke ferdigtørket, så folk måtte trå til med hårfønere og legge til de siste detaljene i siste liten.

Men vi kom da frem; Mikka som tyv, Andreas som zombie, Jørgen som robot, Ksenia som svart katt, Ingelin som heks, Ayumi som leopard, jeg og Akiko som heks.

Så dro vi til dormen, og noen av oss tok helga med en par øl og cocktails. Men det var lite stemning, folk virka ganske slitne, og jeg var skikkelig rastløs for at noe skulle skje. Så bråbestemte jeg meg for å ta bussen 17 over ti og dra innover til Sapporo. Siden jeg visste at folk ikke var så festlystne, stakk jeg bare hodet inn i stua før jeg dro for å si at jeg stakk. Tenkte det er greit at folk vet om det når man drar alene, har litt sunn fornuft.

Så jeg tenkte jeg skulle dra på Jersey bar. Tok litt tid før jeg kom frem, fordi bruker å være lettest å gå igjennom Pole Town (undergrunnssenteret forbundet mellom Susukino- og Nakajima Kouen stasjonen), men siden senteret var stengt, var også inngangene/utgangene stengt, så da måtte jeg begynne å gå rundt... Men jeg kom ut og fikk orientert meg litt om hvor jeg var (ahh, MOS burger, da er Sususkino gata der...) og trasket ned over Susukino 6 og inn på Jersey bar.

Der var det skikkelig liv, og folk var kledd ut (jeg banna for meg selv over at jeg ikke hadde tatt med meg hekselua i tilfelle, det var jo halloween!!) og det var ganske god stemning. Jeg hadde ikke fått den første ølen min engang, da jeg snudde meg for å se hvem som kom inn, da jeg så Jørgen, etterfulgt av Ayumi og Miika. Syntes det var veldig komisk og se at de plutselig hadde kommet i karaoke-humør, så de ville sjekke om jeg var på Jersey og lurte på om jeg skulle bli med. Jeg og Jørgen tok en øl på Jersey først, før vi dro oss til Susukino 5 for å synge litt karaoke.

Det var ganske bra stemning for å være bare fire stykken, og det var utrolig morsomt, men etter en par timer ble jeg igjen litt rastløs, så jeg betalte min del og stakk. Denne gangen tok jeg turen til M's (ikke place, ikke pallace, men Space...) for å se om det var noe liv i Gaijin-baren der. Det var bare to stykken der, men siden den ene var Chris, var det forsåvidt nok liv... Så jeg møtte kompisen hans Mike (som var der forrige gang, men jeg hadde ikke snakket med han da...) og hørt på A-ha (Chris er kjempefan). Snakket veldig mye med hun som driver baren nå også. Men Chris skulle på jobb halv ti idag, så plutselig var det da bare en ensom nordmann i baren. Jeg snakka mer med hun som driver baren, drakk opp ølen min, før jeg dro til TK6 (KT6??) som jeg tror er den mest populære gaijinbaren i Sapporo, men jeg er ikke noe begeistret for den... Så dro jeg videre til den baren hvor jeg møtte Risa, ganske stille der og, pratet med han i baren, ganske kul fyr, møtte to utenlandske jenter, Anna fra Russland og Chen (Chin?? Kan de ikke bare gjøre om navnene sine til Japansk, mye lettere...) fra Taiwan. Så tok jeg turen hjem, siden plutselig var klokka over åtte...

Jeg sovnet på t-banen, og ble litt småsur da en konduktør vekket meg og lurte på hvor jeg skulle. Tror jeg var litt vel brydd, siden han bare gikk. Jeg begynte å grunne litt da jeg merket at vi gikk den andre veien, og fikk litt sjokk da jeg så at vi kom til Asabu, den andre endestasjonen... Herregud, tenkte jeg, hadde jeg sovet i nesten en time? Jeg så på klokka at det var feil; jeg hadde sovet i nesten to timer... Så der kan man jo se hvor trygt Japan er; hvor ellers kan man sove på t-banen i to timer i fred??

Wheee....

2008-10-30T20:46:00.002+09:00

Hoi, har vært litt lang dag idag gitt.

Vi startet dagen med gramatikk, ganske greie punkt (hele tre stk, liksom) og jeg klarte å bruke alle i Check-out'n idag *Yatta!!* Hehe. Vi hadde bare to timer idag, siden vi klokken tre skulle ha et ekstra fag; te-seremoni...

Burde vel ikke nevne at jeg så ikke frem til den...

Det som enda verre var enn tanken på å sitte på knærne i en og en halv time (rett på tamami-matter, altså ingen puter), var det faktum at vi fikk visst ikke lov til å bruke jeans (eller, det var ingen krise om man dukket opp i jeans, men skulle helst ikke), og jeg har kun jeans... Men vi kunne bruke skjørt, så heldigvis hadde jeg en kjole med meg, så jeg tok på den. Jeg hadde ikke strømpebukser, men hadde heldigvis hvite knestrømper (enda et krav; hvite sokker...), så tok til takke med at jeg slapp å vise frem de bleike hårete legga mine. Det som var veldig dumt med det, var at under hele seremonien skrapte de bare knærne mine mot tatamimattene, og ved ettersjekk så har jeg noen kjedelige skrubbsår (dette man kaller ekstrem-te??). Det var utrolig vondt å sitte på knærne hele tiden (siden jeg hadde kjole hadde jeg ikke lyst til å prøve meg på å sitte med beina i kors...), og da jeg endelig fikk reise meg opp fikk beina skikkelig sjokk av at blodet kom tilbake, at det var såvidt jeg klarte å kravle meg tilbake til dormen (så det er sagt; teseremoni-rommet er rett ved siden av dormen vår...).

Men, da jeg har fått klaget ferdig, må jeg si at det var en artig opplevelse. Greit å kunne slike ritualer, og tiden gikk faktisk overraskende fort. Men jeg vet ikke om jeg nødvendigvis gleder meg til neste teseremoni (vi har to til i år...). Jeg skal iallfall kjøpe meg noen skikkelig digge joggebukser, og sy inn skikkelig pute på knærne til neste gang...

Da vi var ferdige, skulle vi bli med Akiko til byen igjen. Imorgen kveld er det nemlig Halloween-fest, så da må man ha kostyme. Siden jeg har kongekostymet hjemme (Flyvertinnedrakta til Britney Spears fra Toxic-video'n <3), tenkte jeg at jeg skulle være litt økonomisk, og bruke den svarte kjolen jeg har og heller kjøpe litt accessories. Så jeg, Miika og Ksenia ble med Akiko for å møte Ayumi og Jørgen inne i byen (Jørgen måtte til tannlegen, that bastard, så han slapp unna teseremonien...). Så var det inn på en butikk med diverse av kostymer. Det ble vel ikke noen storhandel på noen; Miika kjøpte en finlandshette (Han er jo Finsk), Ksenia en kattekostyme, Jørgen fant ut at han skulle mekke på egen hånd, mens jeg kjøpte en liten, lilla (ganske søt, egentlig) heksehatt, falske øyenvipper og nettingstrømper, så da er det meste klart. Etterpå gikk vi for å spise MOS-burger, min første gang faktisk, og det var ganske godt sammenlignet med andre junk food-kjeder. Så splittet vi opp, så jeg dro hjem med Miika, og nå sitter jeg her og skriver :)

Så da var det egentlig ikke så mye å skrive om, egentlig...

Hmm, sjekke om visse folk spiller Super Mario... hehe ;)

Jadda!

2008-10-29T15:59:00.002+09:00

Dagens;

Krona; 100 yen - 7,11 NOK, så det tar seg litt opp igjen... men ikke nok, spør du meg!!

Været; Litt sånn fare for småregn, 7 grader, så det begynner å bli kaldere...

Skole; dialogprøve og tale.

Humør; Ganske fornøyd egentlig, så foreløpig bedre humør enn andre vil jeg tro

Lyst til; å shoppe!

Jadda, idag var det dialogprøve... Jeg leste ikke til den... (jeg fant ut at surfthechannel.com hadde 5 nye episoder fra sesong 4 av Supernatural, så ble distrahert igjen...) Jeg forsov meg (vi skulle ikke møte opp føre prøven kl 10, så da var det veldig godt å lukke øynene igjen...) så 09.50 var det en ganske stressa Emmelie som sto opp og møtte opp usminka, såvidt vasket og tannpusset og stressrøyket en kistespiker til prøva. Jeg tror jeg så ganske uttafor ut...

Men vi fikk prøven, og jeg satte igang. Og til tross for at den tomme magen min var i dårlig humør og kjeftet høylydt på meg hele timen, gikk det ganske bra! Lurer på om hjernen min kanskje fungerer bedre på standby...

Etter prøven var det fri til vi skulle holde tale halv to, så jeg fikk spist, sminket meg og se på Miika som spilte Super Mario. Jeg var ferdig med talen, og hadde til og med skrevet den på data og lagret på minnepennen min. Hender jeg er flink jente!!

Så var det tid for tale, og det var da min tur til å være "programleder" (det er en skikkelig seriøs time, altså! En skal være programleder og introdusere talerne, oppfordre til spørsmål og kommentarer), det gikk greit. Dagens tale var brev, hvilket var ganske greit. Hadde mange diverse former, noen var så flinke at de brukte keigo (Japansk språkform, hvilket vil si at man bruker honorable og humble form ovenfor en med høyere status), mens jeg (som var dagens programleder og derfor måtte fremføre til slutt) var den eneste som hadde skrevet til en venn og derfor brukte kort form (ganske forenklet japansk, hvilket tidligere var vanskelig nok). Akiko og Ayumi var også med idag, og det virket som at de syntes det var moro og se oss i action i timen.

Så skulle vi på datarommet for å skrive ned talen (for min del så var det bare å stikke inn minnepennen og skrive ut, ganske digg), føre vi skulle til Hiromi-senseis kontor for å levere talen, og... dum-dum-DUM!! Få feedback på prøvene...

Siden jeg ikke måtte skrive ned talen min, var jeg ganske raskt på plass på kontoret, men der var det ingen... jeg ventet i en par minutter til Hiromi-sensei og Ooyama-sensei kom, ganske imponerte over at jeg var allerede ferdig. Så var det feedback, Ooyama så ut til å være ganske henrykt over mitt resultat på dialogprøven (43.5/61), og jeg lurer på om det kan være fordi alle andre var ganske leie av prøve og dialog at det kanskje var av det bedre resultatet... men jeg har ikke hørt med de andre enda, så vet ikke.

Hiromi var fornøyd med gramatikk-prøva mi (81/108), enda det var en del irriterende feil, men sånn går det når man ikke forbereder seg, og så var det kanji-prøva mi... seriøst, jeg venta meg at jeg hadde driti meg skikkelig ut og at de kom til å ta en skikkelig alvorsprat med meg, så negativ var jeg til den prøva, men jeg fikk faktisk 67/82. Greit, ikke imponerende, sikkert av de dårligere resultatene i klassen, men jeg var overrasket over at jeg faktisk hadde klart mer enn halvparten!

Så nå er jeg spent på hvordan det gikk med resten!

Stort besøk

2008-10-28T14:09:00.002+09:00

Ææææsj, hadde oppsummeringsprøve idag... var oppe til klokka to igår, og nei, jeg kan dessverre ikke skryte på meg at det var fordi jeg var ii gakusei... Vel, jeg øvde litt på kanji innimellom på kvelden, men det var først og fremst fordi jeg oppdaget surfthechannel.com, og fant ut at jeg kunne endelig tilfredsstille mitt guilty pleassure behov (igår gikk den til alle episodene av Supernatural jeg ikke fikk med meg fordi jeg dro hit), siden de TV-kanalene vi har her er helt r*va. Så idag funderer jeg på om jeg skal ta opp Top Model, The Black Donnelys (alltid hatt lyst til å se den serien!) eller de episodene av Dead Like Me jeg ikke rakk å se hjemme, får se hva de har å by på...

Men, prøva var ikke så fæl egentlig, gramatikkdelen gikk så det suste til tross for at jeg ikke har lest noe av det, så det er jo et greit tegn, jeg har tydeligvis lært noe. Men til tross for at jeg faktisk har øvd på kanjier, gikk ikke det så bra... men det var vel egentlig som forventet, det er altfor mye, og jeg ligger altfor langt etter, så jeg tror jeg rett og slett må finne et eget system (som kommer til å ta iallfall to kvelder å få ordnet, hvilket jeg egentlig ikke vil få tid til *sukk*), skal jeg komme meg noen vei der. I første omgang får jeg bli flinkere til å studere litt kanjier hver dag. Neste uke har vi fri på mandag (bunka no hi) og tirsdag (skolens bursdag, får fri til og med da. <3 Japan) så får bare bruke de dagene til å oppdatere meg.

Men idag var det noe mer spennende som skjedde; vi er så populære her oppe at til og med førstesekræteren fra den norske ambassaden kommer helt fra Tokyo for å hilse på oss!! Vel, egentlig så skulle hun besøke en ny konsulat i Sapporo, og så ville hun se hvordan ordningen var her også med det samme.

Det var artig, vi fikk mat og satt og snakket sammen, litt artig å snakke norsk med litt andre folk, så det var en ganske grei avveksling.

Men nå så må jeg bare øve bittelitt på dialogprøve imorgen, føre jeg begynner på talen vi også skal ha imorgen (tema; brev, så den burde være grei).

Ny uke

2008-10-27T12:36:00.002+09:00

Så var det starten på en ny uke, ikke så mye som har skjedd siden igår, men tenkte jeg kanskje kunne ta en generell oppdatering.

Krona; Den norske krona bare fortsetter å falle, så nå er det 7,42 kr per 100 yen. Ergo, tar jeg ut 10000 yen, betaler jeg 742 kr. Det suger, og er ikke noe spesielt morsomt å ikke helt vite om krona vil ta seg opp igjen, siden vi skal betale husregning her også. Irriterende, siden vi skal betale for alle månedene på en gang, og jeg tenkte jeg skulle være smart og ta det med en gang så det var ute av verden. Hvilket hadde vært veldig smart, fordi den kommer på 105 000 yen. Altså da hadde det kostet meg litt over 6000, nå nesten 8000... så der kunne jeg spart 2000 kr. Så jeg håper virkelig at krona tar seg opp igjen. Får tro at den iallfall ikke faller mer i kurs!

Været; Været har jeg ikke sagt så mye om. Det ble veldig brått høsten her, faktisk på høstdagen (23 September), så det har regnet en del her. Men vi har hatt noen fine dager, og da har høsten her vært veldig vakker. Her blir trærne skikkelig røde på høsten, og det er veldig fint å se på. Temperaturen ligger vel på mellom 10 og 13 grader, tenker jeg, så begynner å bli kaldt, men man overlever uten å pakke seg inn så altfor mye. Faktisk synes jeg det er litt for varmt på natta nå som de har satt på varmen.

Studiene; det går så som så... er passe lei, men klarer meg greit. Burde bli flinkere til å pugge kanjier, men det er ganske mange lekser, og helga har en tendens til å brukes til litt annet. Timeplanen har vært mandag; Prøve og lesestykke (da har vi et lesestykke pr kapittel i arbeidsboka. Da hører vi stykket på CD, for så å lese og svare på spørsmål... zzzZZZ).

På tirsdag har vi dialoglesing hvor vi får diverse ark som beskrive hvordan vi skal, for eksempel, be om en tjeneste. Da får vi se hvordan vi gjør det overfor en meue (en med høyere status, for eksempel en sensei) og uformelt. Så leser vi dialoger fra arbeidsboka. Det er omtrent like spennende som det høres ut som...

På onsdag er det lang dag og da bruker vi å ha rollespill (altså vi lager dialoger og fremfører de) og lytteøvelser - en del er fra arbeidsboka da vi hører et stykke og svarer på spørsmål. Den andre er øvelse til Proficiency testen, som går ut på å høre en masse stykker hvor vi skal svare på spørsmål med alternativ. Det går ganske fort, og det er ganske mange av oss som sliter med det... men jeg har funnet ut at jeg er ganske flink til å gjette!!! Så har vi matfri, før vi kommer tilbake for å fremføre tale. Liker ikke den timen... så går vi på datarommet og skriver ut talen og leverer den så lærerne kan finne frem den røde pennen sin...

På torsdag og fredag er det grammatikk. Det er vel de timene jeg foretrekker, siden gramatikk er det jeg forstår best. Da går vi som regel igjennom forskjellige grammatikkdeler, hvor vi må komme på eksempler til hver av de, og som regel må vi alltid ha en check in hvor vi prøver å fortelle noe ved å bruke mest mulig av grammatikken vi har lært den timen. Den er litt kjedelig, siden jeg føler ikke at jeg klarer å fortelle noe ved å gå ut ifra grammatikkpunkter, men det bruker å gå seg til. Bruker man tre stykk, så har man klart seg liksom.

I tillegg har vi en del lekser og forberedende ark vi må gjøre, så det er en del i løpet av ei uke...

Tja, noe mer som kan være av interesse vet jeg ikke (og jeg tenkte på disse tingene som av interesse, så der kan man se...). Siden det går med mye tid til skole så er det ikke så mye spennende å skrive om, men kan vel da kanskje oppfordre folk til å komme med litt spørsmål; hvis det er noe spesielt folk har lyst til å vite, så er det bare å si ifra, så skal jeg se om jeg kan komme med noen spennende svar.

The End of another weekend

2008-10-26T15:47:00.002+09:00

Siden det høljregnet og vi egentlig var ganske slitne på fredag, ble det ingen tur til TV-tårnet. Istedet ble jeg sittende å se på Miika og Jørgen spille Super Mario. Det var egentlig moro. Lørdag sto jeg opp ganske tidlig, så jeg satte igang med vask av sengetøy og rom, var og handlet og fikk endelig postet noen brev jeg skrev for vel to uker siden og noen ekstra postkort, så da kan folk hjemme bare glede seg til noen få ord fra meg :)

Så ble jeg sittende og se på at Jørgen spille Super Mario (folk blir ganske hekta på det), prata litt om den økonomiske situasjonen med de andre, siden det er en ting at ting er dyrere nå, men det blir noe annet når man faktisk har tenkt til å reise litt rundt i en par uker. Men forhåpentligvis så går det vel bra, får tro at kronen klarer å hente seg. På den ene siden så er vi jo ikke islendinger... Kanskje jeg skal ta en tur dit neste år, siden det er ganske billig for oss der ;) Alltid hatt lyst til å dra dit, så hvorfor ikke?

Siden det var lørdag, ble folk fort rastløse og dro ut litt hver for seg. Jeg dro innover til byen og satt og pugget litt kanjier på Exelsior cafe, det samme stedet hvor vi møtte Jimmy. Etter en par timer kom Jørgen og Ayumi dit også, etter en tur på Jupiter (en matbutikk som har ganske mye importert mat) for lakrisjakt (Japanere hater lakris, så det finnes ikke her. Helt greit for min del) og en tur til frisøren. Jørgen var ikke fornøyd.

Så etter å ha sittet litt med lesing og tvangsforet Ayumi med lakris (hun var ikke overbegeistret...) stakk Jørgen og jeg på Jersey Bar. Der var det ganske lite som skjedde, men vi fikk noen riskaker av sjefen der (yess, vi er blitt stamgjester!!). Etterhvert dro vi M's Place (eller pallace, husker ikke helt nøyaktig) hvor vi feiret Akikos bursdag, for å se om vi fant noen kjentsfolk. Det var noen gaijiner der, men ingen vi kjente. Vi pratet så vidt med de før de dro videre til et sted som het Booty (...). Så ble vi sittende og prate med ei jente fra Taiwan som het Yumiko og en fyr som het Matsui. Etterhvert dro flere av oss videre til karaoke :D Stedet var ganske billig (1500 yen), men det var dårlig utvalg av både sanger og drinker (de hadde ikke øl heller, av en eller annen grunn...) så tror ikke jeg er så nøye på å dra dit igjen. Så var det på tide og dra hjemover igjen, så føre vi gikk for å t-banen fikk jeg gitt Yumiko og en fyr som het noe med Ken (Kengetsu innbiler jeg meg, men er ikke sikker...) mitt hjemmelagde meishikort (visittkort, must her i Japan). Jørgen lo veldig godt av kortene mine. I det minste så har jeg meishikort *hmph*.

Så etter 7 så vaklet vi inn på dormen. Det var litt flaut da jeg sto og tok av meg skoene, og hørte en dør som åpnet. Jeg håpte på at den personen ikke hadde hørt meg, men så tasset Ayumi bort til meg med et stort glis og et høyt Ohayou. Litt flaut å komme hjem da andre står opp for å dra på jobb liksom...

Men det var en bra kveld, enda jeg hadde håpt på å møtt Chris og de :/ men men, vi sees sikkert igjen, uansett. Sapporo ser ut til å bli bare mindre og mindre.

Tenke seg til...

2008-10-24T17:35:00.002+09:00

Tenke seg til... jeg hadde det faktisk ganske gøy idag! Jeg grudde meg til denne dagen, men det gikk ganske greit, i forhold til mine redsler for å være omringet av japanske femte og sjette klassinger og ikke hadde peiling på hva det var vi egentlig skulle.

Vi dro da fra skolen kvart på åtte, og halv ni var vi på plass ved skolen. Vi ble satt på biblioteket og fikk hilse og snakke litt med diverse folk som skulle fungere som tolker. Så ble vi vist til et klasserom med femteklassingene (var ikke så begeistret da vi så at de hadde hengt opp bildene de tok tidligere... og ja, jeg så virkelig ut som ei narkohore foran Oslo S. Damn it!), og fikk se de leke litt, før de kom med litt engelsk tale som de kunne, og vi ble splittet igjen (nå var vi heldigvis para opp, så jeg hadde Andreas med meg) for å leke bro bro brille, av alle ting (med London Bridge is falling down, vel og merke). Så hadde de et lite foredrag om ris, før de hadde en liten spørsmålsrunde. Da sang de en sang for oss, før vi ble tatt med til et annet rom for å møte sjette-klassingene.

Der skulle vi ha en "bli kjent" lek, som gikk ut på at vi skulle gå rundt og hilse på hverandre, si navnet vårt og noe vi likte eller kunne. Så ble vi splittet igjen for at de skulle lære oss noe japansk. Jeg skulle da lære japansk snurrebass. Først fikk jeg "lære" å leke med en snor, slik som jeg husker vi drev med i barnehagen (da vi lagde "eifeltårnet" og "tekopp"), og fikk da en ganske enkel greie. Så fikk jeg en dings som det hang en snor med en ball på, og det var da meningen at jeg skulle slenge den ballen oppå dingsen (jeg vet, jeg er helt håpløs på å forklare dingser...). Det fikk jeg ikke til. Så fikk jeg da en snurrebass med snor, som var meningen at jeg skulle slynge til bakken (litt som en jojo), for at den skulle begynne å snurre på gulvet. Jeg fikk det til til slutt, men trengs nok litt øving, gitt. Så ble vi flyttet på andre grupper, så jeg endte opp med å lære to japanske sjakk-spill. De var ganske lette, og jeg vant begge (dog, jeg antar at de lot meg vinne...). Så skulle noen få spille trommer, mens resten skulle være med på en ringdans.

Så vi hadde det ganske gøy idag!

Noe annet som ikke er så morsomt for tida, er den norske krona... det var jo typisk at disse greiene skulle skje nå, så krona faller i verdi. Jeg vet ikke hvor mye det merkes hjemme, men det merkes godt her; i løpet av fire uker har 100 yen blitt 2 kr dyrere! Altså når vi kom hit var 100 yen 5 kr, hvilket ville si at 20000 yen (som er det beløpet jeg bruker å ta ut på minibanken iblant, siden alle betaler cash her) var sånn ca 1000 kr. Ikke så verst. Nå er 20000 yen nesten 1500 kr!! Det blir stor forskjell!! Heldigvis er ikke ting her så dyrt at jeg merker det så fælt på lommeboka, men det har gjort at jeg har måttet tenke litt over hva jeg skal bruke pengene på annet enn mat. Så jeg var innom VG.no isted, og la plutselig merke til en artikkel, som sa at Japan er det dyreste stedet for en nordmann akkurat nå (sjekk; http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=530925). Det er så typisk at jeg kan spy...

Bursdagsfest

2008-10-23T20:41:00.003+09:00

Etter lang dag på skole igår skulle vi inn til byen igjen. Det var nemlig Akikos 21-årsdag, og da måtte vi ut og feire! Så vi dro inn til Susukino og jeg og Jørgen lo ganske godt da vi kom inn på den Gaijin-baren vi skulle feire på; det var så klart den Chris og de hadde tatt oss med til første kvelden jeg møtte de...

Vel inne og opp en del trapper fant vi så en del av folka fra IFA. Så da var vi igang. Så vi fikk en drink hver (var jo tross alt skolekveld...), og masse mat! Japanerne er veldig glade i å spise lite av veldig mye, så det kom fat på fat med diverse vestlig mat som pommes friets (eller, freedom fries! sikkert ingen som skjønte den uansett...), pasta, salat og mac and cheese. Veldig godt, og veldig mettende.

Så var det tid for gaver, og du kan her se en veldig glad Akiko med en masse gaver.

Og her er en veldig fornøyd Akiko med gaven fra alle på dormen (altså lua hun har på hodet).

Så var klokka over ni, og på tide og lunte av gårde igjen. Jeg tittet så vidt inn på selve baren på vei ut, og syntes jeg så Jimmy, men folk så ut til å stresse, så måtte bare følge med ut. Så kom Jørgen og sa at han så Jimmy og Chris der. Burde ikke være så overrasket, egentlig. Så, enda det var fristende å stikke inn igjen for en øl til, dro vi tilbake til dormen for å få en god natts søvn for dagens skole med prøve...

...som grunnet at vi har søren ikke tid til å lese for tida (og ihvertfall ikke den mengden de forventer at vi skal lese!) så virket det som at de fleste syntes de kunne gjort bedre på den (eller de, det var faktisk to prøver idag...). Men i siste time fikk vi lov til å drive med kalligrafi, så det var litt morsomt.

Imorgen gruer jeg meg skikkelig til... det er da vi skal til barneskolen. Har virkelig ikke lyst til det. Orker bare ikke mer "Hei, se på utlendingene som skal prøve å lære seg japansk! De skjønner ikke et dugg av det dere sier til dem, men bare snakk i vei!" Skjønner at det skal være god trening, men det er så utrolig slitsomt, spesielt når man vet at disse barna ikke kan engelsk, så om man ikke klarer å si en ting på japansk, kommer man ikke noe lengre, liksom... i tillegg skal vi dra fra skolen kvart på åtte, som blir ganske tidlig i forhold til det vi er vant til nå, så kommer til å være syv ganske groggye utlendinger på den skolen da...

Men men, overlever vel. I tillegg så har jeg sagt til Yuho at jeg skal møte henne til lunsj igjen. Frister heller ikke så mye, spesielt etter den turen. Men kan hende jeg får med meg noen av de andre, så jeg slipper å underholde japanerne alene under lunsjen deres...

Men! Imorgen er det også helg! Og imorgen skal vi møte Chris og Jimmy på TV-tårnet, så det er iallfall en ting å glede seg til*!!

*om man bare kan slippe og tenke "burde øve til stor prøve til neste tirsdag"...

Overlevde

2008-10-20T21:33:00.002+09:00

Ja, så idag gikk jeg til kantina for å møte Yuho. Det gikk ganske smertefritt, egentlig. Vi satt med flere folk fra IFA som jeg hadde truffet på før, enda jeg ikke husket navnene demmes (gjør jeg forsåvidt ikke nå heller...), så slapp pinlige stillheter. Fikk mail fra Yuho isted, der hun skrev at vi kunne møtes for lunsj hver mandag, onsdag og fredag, så får prøve å dukke opp innimellom. Noen av de andre folka var andres mentorer så jeg fikk beskjed om å ta med noen av deres "utpekte" venner, så får høre om noen av de andre har lyst til å bli med meg på fredag (siden onsdag er lang dag, så da kan jeg ikke uansett...).

Etter lunsjen gikk jeg for å lese litt på biblioteket (jepp, prøver fortsatt å være flink student). Jeg gjorde ikke så mye som jeg egentlig skulle, men kjenner at jeg begynner å bli passe lei av studiene. Japansk er fortsatt interessant, det er bare det at jeg liker ikke de arbeidsbøkene vi jobber med. Jeg føler at jeg lærer ikke noe av å lese i de, og det er så utrolig teite eksempler i de, hvilket også har gjort oss passe kjeie av dialog-timene, siden vi får dialoger som er helt på jordet, og må lage setninger som uten kontekst ikke har noen særlige meninger. Også jeg som sliter med kanjier klarer ikke helt å sette meg ned for å jobbe ordentlig med de, siden i denne boka får vi ikke en ordentlig oversikt over tegnene eller noe særlig forklaring (der som jeg iallfall synes det er greit å få alle uttalelsene på kanjiene er vi heldig om vi lærer oss to uttalelser når vi først lærer en kanji), og da blir det veldig forvirrende når en kanji dukker opp igjen i en annen betydning enn det vi i utgangspunktet lærte... jeg burde ble flinkere til å studere de på egen hånd, men det er utrolig mye som skal gjøres iløpet av uka, at noe må bli nedprioritert, og når man plutselig ligger etter da man har over 20 nye kanjier hver uke, begynner man å slite...

Men men, får bare bite i det sure eplet, å bli flinkere til å bruke mer tid på studier... imorgen må jeg skrive tale til onsdag, jeg har ikke peiling på hva jeg skal skrive om (tema; drøm...) og jeg må bli flinkere til å bruke nyere grammatikk, det er så lett å bare skrive ivei uten å tenke på at man har 10 nye skrivemåter kan man bruke... Så, imorgen kommer jeg nok ikke til å gjøre så mye annet ekstra, onsdag er lang dag, så da orker jeg bare ikke å drive å lese på egen hånd, og da er det plutselig torsdag og vi er igang med neste kapittels gramatikk...

Kjenner at det hadde gjort seg med en leseuke rett og slett!

Men vi vet jo alle hvor effektive de leseukene bruker å være...

Kommer igjen...

2008-10-19T22:45:00.000+09:00

Jepp, jeg er så glad i denne bloggen min at jeg tar andre turen idag ;)

Jeg misforsto litt isted, så IFA-folka skulle ikke komme idag, det var bare en bordtennis-turnering med oss på dormen. Så det var litt bedre, men var fortsatt litt skeptisk til spillingen, siden jeg er så ukordinert som jeg er, så jeg ventet bare på å dumme meg ut skikkelig.

Men først skulle vi spise, så vi var alle med på å lage takuyaki (som de omelett-greiene vi åt på en restaurant, bare at man bruker et slags jern for å gjøre boller ut av de). Det var veldig godt, og for gud vet hvilken gang her i Japan klarte jeg å spise meg halvt ihjel. Så etter at Miika hadde ordnet et turnering-system som gikk ut på at taperne må spille mot taperne før man blir ekskludert fra turneringen, var vi igang.

Jeg gikk faktisk videre etter første omgang! Men det var fordi Ksenia ikke ville være med, så jeg gikk videre pga default, men men. Så spilte jeg mot Akiko, og tapte 15-4, tenker jeg, samtidig som at folk ble flinkere til å stelle seg litt lengre unna bordet. Så måtte jeg spille mot Andreas, og tapte da 15-5 (det var jo litt fremgang!). Men det var morsomt, og tenkte som så at siden Andreas kom på tredje og Akiko på andre (Jørgen på første) så var det jeg som hjalp dem frem ;-)

Så spiste vi litt dessert, så det var egentlig en ganske koselig kveld, litt greit å kunne finne på noe, og ikke bare sitte på rommet å lese. Og siden vi ikke har prøve imorgen, så går det bra.

Så har jeg planlagt å møte Yuho, den ene mentoren min, til lunsj imorgen. Det kommer nok til å bli spennende å se hvordan det går... egentlig så er det ikke så veldig fristende, men siden vi har fått denne muligheten er det greit å prøve å bruke den, liksom.

Men nå er det straks sengetid her, så får vi se om jeg har noen spennende samtale-punkt fra lunsjen å komme med imorgen...

Integrert

2008-10-19T14:11:00.000+09:00

Igår ble vi med på en forestilling med tradisjonell japansk dans. Så da dro Ayumi oss med bussen og t-banen til Nakajima parken, hvor vi møtte Ooyama-sensei og Hiromi-sensei. Der møtte vi flere folk som fulgte oss til forestillingen. Vel der måtte vi så klart av med skoene, og da vi kom inn til rommet begynte knærne allerede å verke av synet av putene på gulvet. Det ble ikke noe bedre da vi hørte at forestillingen varte vel tre timer...

Så vi satte oss ned, allerede etter få minutter ble det litt skyving og dytting ettersom vi prøvde å finne bedre stillinger, og fikk en programpakke (med program vi ikke skjønte forutenom antallet danser... 13 stk... et papir som jeg tror var noe reklame for te-seremoni som jeg nå vet jeg skal prøve å holde meg langt unna, jeg vil gjerne beholde funksjonen i knærne mine en par år til, og noen kaker til te pluss en liten ønskelistedukke jeg ikke har peiling på hvordan skal brukes), småkaker og grønn te. Etter førti minutter med dytting og skyving (pluss litt ekstra fordi japanere som sagt er kronisk sene, så mange dukket opp opptil en og en halv time etter at det skulle begynne, og måtte da gå over alle oss som allerede satt), begynte endelig dansingen. Det var interessant, jeg elsker å se kvinner i kimonoer med geisha-hår, da får man virkelig følelsen av at man er i Japan. Det var til og med en ganske søt jente på tre år som danset for oss, kjempeherlig. Men dansene var uutholdelig lange med grusom musikk som ga meg hodepine, pluss det var utrolig ubehagelig og sitte i klynge på disse putene. Så da det var pause (etter åtte danser) fant vi ut at vi ikke orket mere. Så etter at vi ble tatt bilde av med noen av danserne, tok Ayumi oss med til Susukino for å spise.

Hun tok oss med til noen steder etter ønsker, men det viste seg at de var stengt på dagtid så vi endte da opp på en hanbagusjappe (merk; ikke hanbaga, vanlig vestlig hamburger i brød, men hanbagu, som er mer som en hamburger i suppe). Det var veldig godt, noen til og med påsto at det var nok det nærmeste norske kjøttkaker vi kunne få i Japan.

Så gikk vi hvert til vårt, så jeg, Ayumi og Jørgen dro på en kafe for kaffe. Begynner å merke at vi begynner å bli integrerte i Gaijin-miljøet i Sapporo, siden det kom da en gaijin. Jeg så ham i vinduet (jeg er litt merkelig sånn, der andre vil ha vindusplass for å se ut på livet utenfor, så ser jeg på folk bak meg i vinduet...), og syntes han virket kjent, men ingen jeg hadde snakket med, så brydde meg ikke noe mere om han. Men han kom da til oss, og lurte på om vi var norskene som hang på Jersey Bar (...). Jørgen hadde faktisk prata med han tidligere, så han satte seg med oss, og viste seg å være grei. Dette var da Jimmy fra Amerika, som også jobber med Chris (vi ender alltid opp med Chris... ikke at jeg har så mye imot det...). Etterhvert så gikk Ayumi, siden hun skulle ha English proficiency test idag (jeg vet, på en søndag liksom...), og Jimmy tok oss med til et sted. Skjønte ikke helt hva det var, men jeg lurer på om det faktisk var en slags bar på en dorm. Det var ganske morsomt, vi møtte Chris der og møtte en masse Japanere som kunne engelsk og som var interesserte i gaijinere. Jeg ble igrunn ganske populær som eneste jente fra vesten, pluss "blondine" (i Japan har de to hårfarger; kuroi (svart) og kinpatsu (blond), ergo jeg er blond her...), men siden det for det meste var ganske gamle japanere ble det ganske slitsomt etterhvert. Ettersom festlighetene der ga seg, dro vi på en bar som, hvis jeg ikke husker helt feil, het Saint Louis. Der var det ganske stille, men det brukte visst å være mye liv der. Jeg snakket for det meste med to Japanske jenter jeg ikke helt husket navnene på, og de var greie. Hun ene hadde visst en liten greie med Chris den kvelden, litt kjipern, men gadd ikke la det bry meg. Syntes egentlig det var ganske morsomt når hun andre også ble med, og Chris ble litt forstyrret siden han hadde valget mellom to japanske jenter eller dra hjem og spille World of Warcraft. Det var visst et veldig vanskelig valg.

Etterhvert som folk dro fra den baren, stakk jeg og Jørgen til Jersey Bar for å se om det var mer liv der. Det var det, men bare på grunn av en stor gjeng, så da de dro ble det ganske stille der og, så baren stengte egentlig ganske tidlig og vi dro med taxi hjem, er ikke helt sikker på hva klokka var, men det var iallfall tidlig, rundt tre-tida tror jeg. Virket som en ganske stille kveld i Sapporo i forhold til det vi er vant til, men ikke hver kveld kan være så bra som den første kvelden vår her...

Vi ble også invitert av de andre til å bli med på en bar til fredagen, så får se om vi blir med og om det er bedre liv da.

Idag hadde jeg planlagt en stilledag med slacking og lesing og potetgull, så ble ganske skuffet da jeg kom på kjøkkenet etter å ha handlet og fikk høre at IFA-folka skulle komme for å spille bordtennis med oss...

Kjenner at jeg virkelig ikke er i humør til det idag, vil være i fred, men får prøve å holde ut, og håpe at de drar snart igjen...

Ut på tur

2008-10-16T13:18:00.000+09:00

Så onsdag så skulle vi igjen slippe å sitte og lage setninger i det lille klasserommet vårt, fordi vi skulle på fieldtrip. Vi gleda oss, dog vi var vel en smule skeptisk til Onsen hvor vi kun trengte å ha med oss håndkle...

Vel, med tanke på onsen tenkte jeg det var på høy tid å shave legga. Har sliti litt med det siden jeg tenkte at barberskum kan jeg kjøpe i Japan så det gidder jeg ikke å drasse med meg... wrong!! Eller, du kan kjøpe barberskum for menn, men det føles litt flaut ut... så på tirsdagen var jeg og handla, og trodde jeg endelig hadde funnet det, dog en ganske liten og søt flaske, men bedre enn ingenting. Så kom jeg hjem og gjorde meg klar for dusj, for så oppdage at det var ikke barberskum men veet-krem jeg hadde kjøpt meg... Siden veet aldri har fungert på de varulvaktige beina mine jeg var ganske kjei, men tenkte det var bedre enn ingenting, og satte igang. Jeg skjønte så hvorfor de ikke har barberskum i Japan; her fungerer veet!!! I know, skikkelig sjokkerende, så da var jeg ganske fornøyd (samtidig som jeg lurte på om en viss person har anledning til å klå meg på beina igjen til helga ;-) )

Jepp, så med nyshava legger var jeg klar for bussen klokka åtte på onsdagsmorgenen, og så frem imot en lang dag. Så vi kjørte i bortimot en time før vi kom til første stopp, som var et type senter med kafe og diverse, med utsiktspunkt mot Youtei-san, Hokkaidos svar på Fuji-san (altså, fjell). Kunne ha tatt bilde, men erfaringen min tilsier at bilder av fjell ikke er det første minnet jeg vil dra frem...

Så etter enda mere kjøring, kom vi til en vannkilde, veldig vakkert, og godt vann.

Som man kan se er japanerne veldig glade i kildevann (dog det kan ha noe med at springvann i Japan smaker høgg... altfor mye klorsmak).

Så tok bussen oss med til en onsen så vi fikk tatt noen bilder der. Foruten om stanken (en slags krysning av råtne egg og brente bildekk...) så var det greit.

Du ser at det er ganske varmt vann...

Så dro vi og spiste ganske digg hamburger på JOJOs, en australiervennlig restaurant i Niseko (Niseko har visst ganske mange pensjonat og herberger for australiere, som av en eller annen grunn drar seg dit for å kjøre slalom...). Vi hang litt i en sjappe der og jeg kjøpte noen pulsvarmere som var utrolig digg å bruke.

Så kom dagens høydepunkt, vi kjørte inn til Niseko Grand Hotel, og skulle da endelig prøve å bade i en onsen. Så mens Ooyama-sensei og Hiromi-sensei sto da vi, en gjeng med spente gaijiner. Så ble det litt lettelse da vi fikk hver vår håndkle-drakt (minner litt om en kort sommerkjole) og skjønte at vi skulle da bruke de. Så da var det inn i garderoben, vaske oss, og på med draktene for så å dra seg ut i den friske luften for å bade (det var idet minste fint vær). Vannet var ganske varmt, så enkelte av oss så ut som kokte hummere da vi kom ut igjen.

Etter den runden skulle vi og spise is. Der var det ganske stappa med andre folk som ville ha is, men de hadde diverse souvenir-sjapper rundt omkring så noen av oss fant de mer interessante. Mye ræl, som alltid, men jeg kjøpte meg da et smykke til mobilen (det er jo tross alt et must her), så siden mobilen min er rød, gikk jeg for et strikket kirsebær, ganske søt. Så kjørte vi i en time igjen, før vi stoppet på den første plassen igjen i et kvarter, så en time til før vi var tilbake på skolen igjen, litt etter fem. Ganske mange som hadde sovnet på bussen, untatt for da Jørgen prøvde å hviske til meg at alle andre sov og alle da våknet...

Vel hjemme ble vi sittende foran TVen og se på fotballkamp mellom Japan og Usbekistan. Verken Ayumi eller Akiko var noe spesielt interesserte, så det beste vi fikk fra Akiko var "Dame ne, Nihon..." mens hun satt og leste i ett blad etter at jeg og Jørgen kjefta på henne fordi Japan ikke gjorde det noe bra... Det ble uavgjort, en ganske kjedelig kamp egentlig...

Ikke så mye på gang...

2008-10-14T13:09:00.000+09:00

Jepp, så var det tirsdag... ikke så mye som har skjedd siden lørdag. Hadde fri igår så var en tur på Sapporo, tenkte jeg skulle se etter en ny jakke siden det har blitt kaldere ute, men så var det plutselig ganske varmt egentlig igår, så frista ikke så mye... Satte meg ned på en kafe for å gjøre litt lekser, klarte å bruke feil counter med servitrisa så da jeg mente å si at jeg skulle ha både kaffe og cola samtidig, trodde hun at jeg mente at det var to av oss, så litt flaut da hun kom og gjorde i stand til enda en person ved bordet... men men, litt språk-problemer kommer alltids. Har egentlig ikke tenkt til å gjøre noe idag... burde gjøre litt skolearbeid, men siden det ikke er noe som må gjøres, har jeg mest lyst til å slakke...

Imorgen skal vi på field-trip, bl. a. skal vi til en onsen (varm kilde). Det blir nok spennende, dog jeg er litt bekymret over at vi ikke trenger noe mer enn et håndkle... men det går vel greit får man tro...

Det er visst ganske kaldt, så jeg burde vel egentlig stikke og kjøpe meg en eller annen varm jakke, så antar at det bærer en tur til Sapporo idag og, bare jeg får opp litt energi etter en dag med kjedelig dialog-undervisning...

Innbilte meg at det var noe jeg skulle skrive om, men typisk nok kommer jeg ikke på noe nå... oh well...

Falling in love with Sapporo

2008-10-12T14:21:00.000+09:00

Ok, jeg begynner å bli veldig glad i Sapporo. Er ikke helt sikker på hva det er, det er ikke akkurat en vakker by eller noe slikt noe, men jeg liker meg veldig godt her.

Så igår dro vi da ut på en spansk bar og kjøpte oss paella, som var utrolig godt. Så dro jeg og Jørgen med oss Ayumi til Jersey Bar for å møte Rui og Emmet. Jeg var litt spent av forskjellige grunner; Best case scenario; De hadde med seg Chris (jeg må si at jeg la veldig godt merke til han forrige gang, ganske søt, og irsk så der har vi jo 90 % av sjarmen allerede...); worst case scenario; John dukket opp (John er ganske kjekk, men utrolig idiot...); absolute worst case scenario; Både Chris og John dukket opp...

Så hva tror du skjedde?

... Ikke sant...

Etter å ha ventet i en time på Rui og Emmet som var no show, gikk jeg til baren for å kjøpe meg en øl da en ganske stor bøling med gaijiner kom inn gjennom døren, og jeg så ganske fort at Chris var med. Jeg fikk øyekontakt, men turde ikke å ta noe mer kontakt, siden forrige gang jeg så ham var han i ganske godt humør, for å si det sånn, så var ikke sikker på om han husket meg... så jeg pilte da tilbake til bordet vårt, og sa til Jørgen at Chris var der, men fortsatt ikke så noe til Rui og Emmet. Omtrent da hadde Rui sendt mail til mobilen til Ayumi og sagt at han var på vei hjem... Aldri stol på avtaler med japanere... (Og når vi er inne på temaet japanere og avtaler, er det forresten en misforståelse at siden japanere er slike ordensfrik som de er, er de veldig punktlige av seg. Det stemmer overhodet ikke!! Japanere er kronisk sene, og det er ikke uvanlig at man må vente i opp til to timer før de overhodet dukker opp)

Så kom Chris og satte seg ned med oss, hvilket gjorde meg ganske glad. Han husket meg og latteren min, og jeg tror det var en god ting...

Men så, Jørgen bare måtte nikke mot baren med et digert glis, jeg bare måtte snu meg, og jo a, John var også med i denne store gruppen... det viser seg at John og Chris begge er lærere og bor på samme dorm... tydeligvis så kjente ikke Chris John noe særlig, så etter at Jørgen bare måtte kommentere at jeg kanskje hadde en liten greie med John forrige gang vi møttes (da jeg var i ganske godt humør, og idiotien hans virket "søtt" av en eller annen grunn... ikke nå lenger, for å si det sånn...) sa han at John virket som den beste fyren i baren. Jadda...

Og så måtte jo Jørgen hilse på John, som da måtte komme til bordet. Takk gud for fylleskrift, siden jeg ga John mail-adressen min, men han hadde ikke klart å lese den... så da var det bare å håpe at Jørgen i det minste kunne gjøre meg den tjenesten å ikke si at jeg hadde skaffet meg mobil i mellomtiden, så jeg eventuelt hadde måttet gitt ham telefonnummeret. Jørgen holdt kjeft. Chris satt mellom meg og John, så Chris fant plutselig ut at han var i veien (hvilket han absolutt ikke var...) så han byttet da plass med John, mens jeg inni meg skrek "NEEEEEEI!!!!".

Så da ble jeg sittende å småprate med John, mens jeg egentlig ville at han skulle gå og henge seg... Så fant Chris ut at han skulle gå et annet sted, så jeg ble enda kje'ere... etterhvert så forsvant plutselig John ifra bordet vårt, så da ble jeg sittende som femte hjul med Jørgen og Ayumi. Så kom Chris tilbake. Yay!! Og foruten John så var det litt bedre stemning rundt bordet. Jeg fikk snakket enda mere med Chris, så jeg ble i ganske godt humør, jeg fikk vite at det var slutt mellom ham og dama (alltid et pluss...) men han så ikke ut til å ta det så tungt. Fordi at Jørgen er en veldig ond person ble det til og med litt klåing (eller, ja... Jørgen ba Chris om å sjekke at jeg hadde shave legga... og det hadde jeg ikke... at jeg aldri skal lære....). Så kom John tilbake... og da gikk Chris fra å si at John var den "beste fyren i baren" til at jeg "shumi ga arimasen!!". Jeg var litt forvirra, siden shumi er hobby, men så viste det seg at den kan også bety smak... ergo, jeg har ikke smak...

For sikkert hundrede gangen siden jeg og Jørgen begynte å gå ut på Sapporo så måtte jeg forklare at det er ingenting mellom oss (skjønner ikke hvorfor det temaet kom opp den kvelden siden han hadde med seg Ayumi) og også understreke at det aldri har vært det (Det gikk slik; Chris spurte om vi hadde hatt sex mens jeg tok en slurk øl og da satte den i halsen... så han skjønte vel åssen landet lå deretter...). Folk her er veldig nysgjerrige på vårt forhold av en eller annen grunn, antar at det kanskje er lett å anta at vi er sammen da vi går ut sammen, men skjønner fortsatt ikke hvorfor folk ikke bare kan la det tema ligge da vi sier at vi bare er venner...

Men men, jeg fikk da en god dose av Chris den kvelden, så det var litt kjipt da baren stengte og Chris måtte stikke for han måtte på jobb idag. Jeg hadde lyst til å se mer av kvelden, så da vi endelig ble kvitt stalker'n min (John) stakk Jørgen og Ayumi tilbake med taxi, mens jeg fant en annen bar. Den var ganske liten og stappa, og jeg følte meg plutselig litt beglodd (ikke så rart siden det var en ikke-gaijin-bar...), men bartenderen var grei og viste meg en ledig stol og skaffet meg en øl. Jeg ble sittende og snakke med ei jente ved siden av meg som het Risa. Hun var ganske koselig, forutenom da vi skulle stikke for å ta T-banen og hun sendte meg til en stasjon som var for Tozai-linjen på Odori... kan hende hun tenkte at jeg kunne ta den til Sapporo stasjon og ta Nanboku linjen derifra, men slike ting syns jeg er heller slitsomt, så da var det en ganske bedugget og sliten gaijin som gikk igjennom Odori park mens alle gamlingene hadde begynt å samle seg der for litt morgentrim. Jeg fant da en inngang til t-banen for Nanboku og kom meg til Makomanai og tok bussen videre (ganske flaut siden klokka var 7, så jeg satt da på bussen med ganske mange skoleelever på vei til skolen...).

Men ganske bra kveld, og jeg må si, jeg liker Sapporo veldig godt :-)

Ja!! Jeg kommer tilbake i Januar, ikke stress ;-)

Litt rastløs...

2008-10-11T13:04:00.000+09:00

Jepp, utenom en litt sår hals, så har jeg det ganske greit nå (liker oppdatere om sykdommen min). Igår tror jeg det skjedde noe veldig merkelig; for første gang i hele mitt liv, tror jeg at jeg hadde feber... litt ubehagelig...

Men men, igår skjedde det ikke noe spesielt, vi hadde skole, jeg gjorde litt oppgaver på kjøkkenet mens jeg hørte på Miika spille på gitaren, før jeg satte meg foran TV'n, og faktisk fant noe underholdende. Det var vel egentlig en dramaserie, men av det jeg skjønte så det mer ut som en komedie, og det varte i iallfall to timer, så lurte på om det var en film, men mistenker at det kanskje var en seriefinale slik at det egentlig var en spesialepisode. Akiko likte den iallfall så hun var henrykt over å se at den sto på og satt og så på den med meg. Av det jeg skjønte av handlingen så var det ei jente som lot som om hun var gutt og gikk på en boy's school, så hun og to andre gutter hun bodde med jobbet iherdig for å holde det skjult, men hun ble så klart busta til slutt allikevel, men til slutt så var alle guttene hun gikk på skole med så glade for å ha blitt kjent med henne så det var en utroooolig lang adjø-sekvens idet hun skulle dra fra skolen, for så at den ene gutten hun bodde med kysset henne. Happy ending of course. Det ble flere av oss som ble sittende og se på det, og jeg håper de skjønte at jeg var tett i nesa, og ikke trodde at jeg snufset over den rørende slutten...

Utpå kvelden så dro jeg med Jørgen for å handle på Rex, og ble enige om at etter at vi har vært ute og spist ikveld så skal vi møte Rui igjen. Forhåpentligvis klarer vi å få med oss Ayumi og Akiko, men mistenker at Akiko jobber inatt (som hver helg...) og Ayumi tror jeg jobber imorgen, så det spørs litt.

På kvelden tok vi oss en par kalde mens vi satt og leste i en slags norsk lærebok Ayumi hadde kjøpt for moro skyld, og lærte oss faktisk en par nye ting, bl. a. skal man spørre etter en "freskere" frukt og på vinteren er det fare for "sløssbre" eller noe... etter litt om og men fant vi ut at det skulle være snøskred... noen andre som har hørt det ordet før? Vi lærte også at Japan er kjent for atombombe... ikke så mye causative passive der gitt (altså at det skulle ha stått "atombombet"), men det var jo morsomt.

Så idag har jeg tatt litt tid til å vaske klær og tatt litt høst-rengjøring på rommet (det trengtes siden det virker ikke som at folk har vært så flink til å vaske her før... alt her dekket i kalk så dusjvannet spruter til alle kanter og sluk og vask tettes ganske fort igjen, og når håret røyter slik som mitt vil jo det si at man må grave etter hår omtrent to ganger i uka *grøss*). Så veldig godt å slippe å tenke på det en liten stund. Ellers skal jeg prøve å gjøre ferdig leksene vi har fått denne uka, til vi skal ut ikveld. Blir spennende å prøve Paella i Japan... og artig å se Rui igjen (artig å endelig begynne å skaffe seg kontakter her!!).

Jeg må forresten si at jeg er veldig fornøyd med skinnet mitt ;-) <3 Twilight

Velkommen til den nye bloggen...

2008-10-09T19:57:00.000+09:00

I protest etter å ha prøvd å legge inn ny skin på bloggen, og blogg.no ser ut til å være mongo, og ikke vil samarbeide med meg, bestemte jeg meg for å flytte til blogspot.com. Siden dette egentlig bare er en midlertidig blogg virker det kanskje litt dumt å flytte pga et skin, men da jeg så denne måtte jeg bare ha den, og etter å ha prøvd å få det til på den andre bloggen i tre dager, uten hell (og etter å ha sjekket ALLE forumer for å finne ut feilen, bare for å se at alt jeg har gjort er riktig) for så å bare teste skinen på blogspot og se at her fungerte det fint fint, tenkte jeg, skitt au, jeg flytter ;)

Så, dette er da et skin laget av Stained Ink, inspirert av Twilight. Jeg så i utgangspunktet etter noe japansk inspirert, men da jeg snublet over denne, likte jeg den så godt, samtidig som at jeg likte "Be safe" temaet. Det er alle sitat fra Twilight-boka, inkludert "you're my brand of heroin", som peker til at Bella's blod er uimotståelig for vampyren Edvard, så jeg har fått understreket det...

Ellers så humper det og går som vanlig, nesa renner fortsatt så jeg tok meg fri idag, så føler meg mye bedre ikveld enn igår kveld for å si det sånn... heldigvis så gikk jeg glipp av veldig lite idag, ifølge de andre, så da er det bare å glede seg til ekstra mye gramatikk imorgen... Forhåpentligvis blir jeg bedre til helga, så jeg har litt mer spennende ting å skrive om :-)